Frisk Naturlig

Kategori: Helseforebyggende

  • Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Helseundersøkelser avslører at 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har et kolesterolnivå som overstiger de anbefalte grensene. Dette peker på en alarmerende trend med høye kolesterolnivåer i befolkningen, som utgjør en betydelig risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne høye forekomsten understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt livsstilsvalg og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer knyttet til forhøyet kolesterol.

    Hva er kolesterol?

    Kolesterol er en essensiell type fett som finnes i kroppen, i blodet, i cellene og i matvarer fra dyreriket. Når vi diskuterer kolesterol, refererer vi vanligvis til totalt kolesterol i blodet, som kan deles inn i «godt» HDL-kolesterol og «dårlig» LDL-kolesterol.

    Det er LDL-kolesterolet som utgjør en ugunstig faktor, da det har en tendens til å avleires på innsiden av arterieveggene. Høye verdier av totalt kolesterol og LDL-kolesterol øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, og tilstanden med høyt kolesterol kalles hyperkolesterolemi.


    HDL-kolesterolet, kjent som «det gode kolesterolet», har en beskyttende effekt ved å transportere overskuddsfett fra blodårene til leveren, hvor det ikke kan avleires på arterieveggene. Det er spesielt ugunstig å ha lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol.

    Triglyserider er et annet fettstoff som finnes i blodet og i fettholdige matvarer. De fungerer som et lager og transportsystem for fettsyrer. Økte nivåer av triglyserider øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å opprettholde en sunn balanse av HDL- og LDL-kolesterol, samt triglyseridnivåer. Dette for å redusere risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer.

    Optimale nivåer for kolesterol og triglycerider

    For friske enkeltpersoner uten hjerte- og karsykdom, er følgende retningslinjer anbefalt for kolesterolnivåer:
    Totalkolesterol, ofte angitt som P-Kolesterol på blodprøvesvar, har følgende retningslinjer:

    • Mindre enn 5 mmol/l regnes som tilfredsstillende.
    • Mellom 5,0 og 6,4 mmol/l betraktes som lett forhøyet.
    • Fra 6,5 til 7,0 mmol/l anses som moderat forhøyet.
    • Over 7,0 mmol/l er klart forhøyet.

    HDL-kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn og høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.

    LDL-kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l.

    Triglyserider bør være lavere enn 2 mmol/l.

    For individer med kjent hjerte- og karsykdom, er behandlingsmålet for LDL-kolesterolet under 1,8 mmol/l.


    Disse retningslinjene er utviklet for å hjelpe med å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer og opprettholde en sunn hjertehelse. Det anbefales å konsultere med lege for individuell vurdering og oppfølging av kolesterolnivåer.

    Symptomer på høyt kolesterol

    Høye kolesterolnivåer gir vanligvis ingen umiddelbare symptomer, og det er sjelden at det vises på utsiden av kroppen. Det er mulig å være slank og likevel ha høyt kolesterol, samt å være overvektig med sunne kolesterolverdier. Vanligvis oppdages høyt kolesterol når en person tar en blodprøve hos legen eller gjennom andre helseundersøkelser. Dette understreker viktigheten av regelmessige helsekontroller for å identifisere og håndtere potensielle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, selv om man ikke opplever umiddelbare symptomer.

    Årsaker til høyt kolesterol

    For mange mennesker kan årsaken til høyt kolesterol eller høye triglyseridnivåer være knyttet til en ugunstig livsstil. Andre kan påvirkes av genetikk, kjønn og alder.

    Kjønn spiller en rolle i kolesterolverdiene. Før 50-årsalderen har kvinner vanligvis lavere kolesterolnivåer enn menn, men i eldre aldersgrupper er nivåene høyere hos kvinner.

    Alder påvirker også kolesterolnivåene. De øker typisk med 2-3 mmol/L fra 20-30 årsalderen til 55-60 årsalderen, for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av de over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol.

    Arv kan spille en stor rolle, spesielt med familiær hyperkolesterolemi (FH). Det er en arvelig tilstand som påvirker evnen til å bryte ned kolesterol. Dersom FH ikke behandles, kan det føre til tidlig utvikling av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris. FH har en 50 prosent sjanse for å bli arvet hvis en av foreldrene har tilstanden.

    Kosthold er en annen faktor som påvirker kolesterolet. Inntaket av mettet fett, hovedsakelig fra kjøtt og meieriprodukter, kan øke kolesterolverdiene. Å velge riktig type fett kan imidlertid bidra til å redusere LDL-kolesterolnivåene og øke HDL-kolesterolnivåene.

    Andre faktorer som røyking, inaktivitet og kraftig overvekt kan også redusere nivåene av «godt» HDL-kolesterol. Visse sykdommer som diabetes, hypotyreose (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer kan også forårsake høyt kolesterol.

    Sjekke kolesterolnivå

    For å undersøke kolesterolnivået gjennomføres en blodprøve, vanligvis hos legen. Når legen foreslår en lipidprofil, betyr det at alle komponentene av blodfettet, inkludert totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, vil bli kontrollert. Det anbefales at alle over 30 år kjenner til sine kolesterol- og triglyseridverdier.

    En lipidprofil utføres vanligvis som en fastende blodprøve, noe som betyr at du ikke bør ha spist eller drukket noe de siste tolv timene. I tillegg bør du unngå alkoholinntak de siste 24 timene. Kolesterolmålinger rapporteres vanligvis i millimol per liter (mmol/l). Det anbefales vanligvis å gjennomføre minst to målinger for å sikre nøyaktige resultater. Dette bidrar til å få et mer pålitelig bilde av kolesterolnivåene og deres potensielle helsepåvirkninger.

    Behandling

    Behandlingen starter vanligvis med en gjennomgang av dine levevaner. Deretter kan medisiner brukes for å senke kolesterolet, vanligvis statiner.

    Ifølge retningslinjene fra Helsedirektoratet bør et kolesterolnivå på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medisiner. Statiner er blant de mest effektive legemidlene for dette formålet. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Dersom du har høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, er det særlig viktig å bruke statiner for å forebygge utviklingen av slike sykdommer. Over 10% av befolkningen bruker medisiner mot høyt kolesterol, noe som vitner om utbredelsen av dette helseproblemet og behovet for behandling.

    Konsekvensene av kolesterolnivåene avhenger i stor grad av risikoen for hjerte- og karsykdommer, mer enn selve kolesterolnivået. Selv om du har lavt kolesterol, kan risikoen for hjerte- og karsykdommer øke hvis du lider av høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker. Ved å endre livsstilen din og få riktig medisinering, er det likevel gode muligheter for å forebygge disse sykdommene. Dette understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til hjerte- og karsykdomsforebygging, som inkluderer både livsstilsendringer og medisinsk behandling.

    Dette kan du gjøre selv

    Det viktigste du kan gjøre er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Hvis du har lav risiko for hjerte- og karsykdom, bør du etterstrebe disse anbefalingene i minst seks måneder før du vurderer behandling med medisiner for kolesterolet. Her er noen viktige tiltak du kan gjøre:

    Fysisk aktivitet:

    Regelmessig mosjon kan øke det gunstige HDL-kolesterolet. En daglig halvtimes rask gåtur kan være tilstrekkelig. Hvis du er overvektig, kan en moderat vektreduksjon bidra til å øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene.

    Sunnere kosthold:

    Endring av kostholdsvaner er avgjørende for behandling av høyt kolesterol. Studier viser at bytte fra mettet fett til umettet fett i kostholdet kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Unngå mettet fett fra animalske kilder som fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter. Velg heller umettet fett fra fisk, myke margariner, planteoljer, avokado, mandler og nøtter. Inkluder mer fisk, magre meieriprodukter, kylling, og magert kjøtt i kostholdet. Spis fiberrike matvarer som grovt brød, fullkornspasta, havre, belgfrukter, frukt og grønnsaker.

    Fiskeprotein fra laks:

    Fiskeproteiner kan være minst like viktig for kroppen som Omega 3. De siste årene har det vært forsket mye på fordelene med tilskudd av proteiner fra fisk og spesielt det som heter hydrolyserte fiskeproteiner fra laks.

    Hydrolyserte fiskeproteiner er proteiner som er brutt ned i mindre deler, kjent som peptider. Dette gjøres gjennom en prosess kalt hydrolyse. Hydrolyse betyr splittelse ved bruk av vann, og er metoden som brukes for å trekke ut næringsrike proteiner fra laksekjøttet. Hydrolyserte lakseproteiner er enklere for kroppen å ta til seg enn andre proteiner fordi hydrolyseprosessen ligner vår egen fordøyelsesprosess i tarmen. Kroppen vil da oppleve laksehydrolysatene som «ferdigfordøyde». Dermed bruker tarmene kortere tid på å bryte ned proteinene, og gjør at proteinet tas enklere og mer effektivt opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.


    Forskning har vist at hydrolyserte fiskeproteiner, spesielt fra laks, kan ha en rekke helsemessige fordeler, inkludert forebygging av høyt kolesterol. Disse fordelene kan delvis tilskrives de bioaktive peptidene som dannes under hydrolyseprosessen. Disse peptidene har vist seg å ha egenskaper som kan bidra til å senke kolesterolnivåene i blodet, for eksempel ved å hemme produksjonen av kolesterol i leveren eller ved å fremme nedbrytningen av kolesterol.

    I tillegg til å bidra til kolesterolkontroll, har hydrolyserte fiskeproteiner vist seg å ha andre gunstige effekter på hjertehelsen, inkludert antiinflammatoriske egenskaper og evnen til å regulere blodtrykket.

    Det er imidlertid viktig å merke seg at å inkludere fiskeproteiner som en del av et balansert kosthold, sammen med andre sunne livsstilsvalg, er nøkkelen til å oppnå og opprettholde god helse.

    Røykeslutt:

    Røyking bidrar til å akselerere åreforkalkningsprosessen. Å slutte å røyke kan øke nivåene av det gode HDL-kolesterolet.

    Kaffe og transfett:

    Kaffe inneholder fettstoffer som cafestol og kahweol, som kan øke kolesterolet. Disse stoffene filtreres bort i filter- og pulverkaffe. Velg derfor filter- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe.

    Unngå også matvarer med transfett, som finnes i ferdigbakte varer. Fra januar 2014 har produkter med mer enn to gram transfettsyrer vært forbudt. Men vær oppmerksom på at noen importerte matvarer kan inneholde transfett.

    Reduser inntaket av triglyserider:

    Inntak av karbohydrater, fett, alkohol og røyking kan øke triglyseridnivåene. Endring av livsstil er viktig for å redusere disse nivåene, da medisiner har begrenset effekt.

    Ved å følge disse rådene kan du oppnå betydelige forbedringer i kolesterolnivåene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å ta ansvar for egen helse gjennom sunne levevaner og regelmessig oppfølging hos helsepersonell.

  • Høyt blodtrykk kan skyldes dette godteriet

    Høyt blodtrykk kan skyldes dette godteriet

    Påsken er en tid med mye kos, og søtsakene pryder de fleste bord. Til tross for de mange advarslene om å begrense sukkerinntaket, er det spesielt én bit i godteskålen det er lurt å være forsiktig med og ikke spise for mye av.

    Lakris er en populær godbit hos svært mange, og «det svarte gullet» er ikke til å spøke med. En fersk studie avslører at selv 3 gram lakris om dagen kan føre til økt blodtrykk hos friske personer. Dette er en lavere mengde enn tidligere antatt.


    Lakris er en plante med vitenskapelig navn Glycyrrhiza glabra. Roten brukes ofte til å produsere en søt smakende substans som også kalles lakris. Lakris har en karakteristisk smak og brukes i en rekke matvarer og godterier.

    Det er allment kjent at lakris kan føre til økt blodtrykk. Dette skyldes tilstedeværelsen av søtstoffet glycyrrhizin-syre som finnes naturlig i lakris. Dette stoffet påvirker hormoner i kroppen, som i sin tur påvirker blodtrykket.

    Nylig har forskere ved Universitetet i Linköping i Sverige undersøkt hvor lite lakris som skal til før blodtrykket stiger. Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU anbefaler at man ikke bør innta mer enn 100 milligram glycyrrhizin-syre per dag.

    Lakrisinntak økte blodtrykket

    Resultatene fra den svenske studien indikerer at inntak av 100 milligram glycyrrhizin-syre daglig i to uker førte til økt blodtrykk. Legen Peder af Geijerstam var ansvarlig for forskningen. Han uttaler:
    «Vi fant ut at de som spiste 100 milligram glycyrrhizin-syre om dagen i to uker fikk forhøyd blodtrykk».

    Studien involverte 28 menn og kvinner i alderen 18 til 30 år, alle med normalt blodtrykk. For å gjennomføre studien ble disse inndelt i to grupper. Den ene gruppen konsumerte lakris som inneholdt glycyrrhizin-syre, mens den andre gruppen konsumerte et annet produkt som inneholdt salmiakk, men ikke lakris.

    Blant de som spiste lakris som inneholdt nøyaktig 100 milligram glycyrrhizin-syre, ble det etter to uker registrert en gjennomsnittlig økning på 3,1 mmHg i blodtrykket.

    Økt risiko

    En vedvarende økning i blodtrykket over lengre tid kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, spesielt hvis blodtrykket allerede er noe forhøyet, advarer Peder af Geijerstam.

    I den svenske studien reagerte deltakerne forskjellig på lakrisinntaket. En fjerdedel av dem opplevde vektøkning, noe forskerne mener kan skyldes økt væskeansamling i kroppen.

    Resultatene fra den svenske studien er nå blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition.

  • Tidlig tegn på demens kan oppdages når man dusjer

    Tidlig tegn på demens kan oppdages når man dusjer

    Symptomer på demens kan variere fra person til person, men hukommelsestap og forvirring er typiske tegn. Andre symptomer på denne tilstanden kan oppdages selv mens man utfører daglige gjøremål som dusjing. Tidlig påvisning og diagnose av demens er avgjørende for å sikre riktig behandling og oppfølging. Det er derfor viktig å være oppmerksom på de ulike symptomene.

    Hva er demens

    Demens er en progressiv nevrologisk tilstand som fører til svekkelse av kognitive funksjoner, inkludert hukommelse, tenkning, språk, oppfatning og problemløsningsevner. Det påvirker også en persons evne til å utføre daglige aktiviteter. Tap av luktesans kan også være et tidlig varseltegn. Forskning viser at dette symptomet kan oppdage demens i sine tidlige stadier og kan merkes blant annet under dusjing.

    Hvem rammes av demens

    Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom. Det finnes også andre former, inkludert vaskulær demens, demens med Lewy-legemer og frontotemporal demens. Demens rammer vanligvis eldre mennesker, men det kan også forekomme hos yngre voksne.

    Eldre mennesker har en høyere risiko for demens. Dette på grunn av aldringens påvirkning på hjernen og økt forekomst av underliggende helseproblemer. Risikofaktorer inkluderer genetikk, livsstilsfaktorer som røyking, manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold. I tillegg kan tilstander som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og depresjon øke risikoen for å utvikle demens.

    Kvinner har også en litt høyere risiko enn menn for å utvikle demens. Imidlertid kan demens også påvirke personer uten noen kjente risikofaktorer. Forskningen fortsetter å undersøke årsakene til og risikofaktorene for demens.

    Behandling

    Selv om det ikke finnes noen kur for demens for øyeblikket, kan tidlig diagnose og behandling bidra til å bremse sykdomsprogresjonen og forbedre livskvaliteten til de som er berørt.

    Behandling kan omfatte medisiner som kan bidra til å forbedre kognitive funksjoner, kontrollere atferdssymptomer eller behandle underliggende årsaker til demens, som depresjon eller søvnløshet.

    I tillegg til medisiner kan andre behandlingsformer være nyttige. Dette kan inkludere kognitiv stimuleringsterapi, fysioterapi, taleterapi og ergoterapi for å opprettholde eller forbedre funksjonsevnen.

    Det er også viktig å gi støtte og omsorg til den berørte, samt deres omsorgspersoner. Dette kan inkludere tilrettelegging av et trygt og støttende miljø, tilbyr daglige aktiviteter og sosialt engasjement. I tillegg kan tilgang til støttegrupper og ressurser for omsorgspersoner være nyttig.

    Forskning viser interessante funn

    En studie fra University of Chicago analyserte luktesansen hos 515 eldre voksne med tanke på å utvikle en luktesans test som ligner syns- og hørselstester. Forskerne foreslår at slike tester kan oppmuntre folk til å være oppmerksomme på potensielle varselsignaler, inkludert redusert evne til å lukte sjampo og dusjsåpe mens man dusjer. Hukommelsen spiller nemlig en sentral rolle i gjenkjennelsen av lukter.


    Når vi opplever en lukt, blir den ofte koblet til bestemte minner eller situasjoner fra fortiden. Dette skjer fordi luktesansen er nært knyttet til hjerneområder som er ansvarlige for lagring og gjenkjenning. Derfor kan en bestemt lukt vekke assosiasjoner og følelser fra tidligere opplevelser eller situasjoner. På samme måte kan tap av hukommelse, påvirke evnen til å gjenkjenne og forstå lukter, noe som igjen kan påvirke en persons generelle opplevelse av verden rundt dem.

    Seniorforfatter Jayant M. Pinto, professor i kirurgi ved University of Chicago, bemerket at en rask nedgang i luktesansen er en god indikator på strukturelle endringer i spesifikke områder av hjernen. Forskningen avslørte at hos personer med rask nedgang i luktesansen, var volumet og formen på grå substans i lukte- og hukommelsesassosierte områder av hjernen redusert sammenlignet med de som opplevde mindre alvorlig tap av luktesansen.

    Hvis du er urolig for hukommelsen din eller tror du kan ha demens, bør du oppsøke legen din for råd og veiledning. Hvis du er bekymret for symptomene til noen andre, oppfordre dem til å søke medisinsk hjelp og tilby å være med dem til legen.

  • Tidlig diagnose av leddgikt er avgjørende for livskvaliteten – Disse tegnene du skal se etter!

    Tidlig diagnose av leddgikt er avgjørende for livskvaliteten – Disse tegnene du skal se etter!

    Hvis leddgikt blir oppdaget tidlig, kan man klare å begrense skadene sykdommen medfører. Utfordringen med en tidlig diagnose er at det kan være vanskelig å identifisere symptomer på leddgikt tidlig i sykdomsforløpet.

    Hva er leddgikt?

    Revmatoid artritt (RA), bedre kjent som leddgikt er en autoimmun sykdom som primært påvirker leddene og er en livslang sykdom. I denne tilstanden angriper kroppens immunsystem feilaktig leddets indre vev, noe som fører til at kroppen etterhvert vil bryte ned ledd, leddbrusk og beinvev. Dette vil over tid føre til at leddene blir deformerte og skjevstilte.

    Leddgikt kan ha betydelige konsekvenser for livskvalitet og gi redusert livslengde. Den gir ofte kroniske smerter, stivhet, redusert bevegelighet og funksjonshemninger som kan begrense en persons evne til å utføre daglige aktiviteter og delta i sosiale og arbeidsrelaterte aktiviteter. De fysiske utfordringene gir ofte følelsesmessig belastning, inkludert depresjon, angst og redusert selvtillit.

    Personer med alvorlig og ubehandlet leddgikt har økt risiko for komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, infeksjoner, og lunge- og nyresykdommer. Disse komplikasjonene kan redusere forventet levetid betydelig. Det er derfor svært viktig med en tidlig og riktig diagnose for å starte behandling raskt så raskt som mulig og få god oppfølging av helsepersonell. Dette kan redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner, og livslengden kan forlenges.

    Hvem blir rammet?

    Dette er en sykdom som kan være utfordrende å påvise tidlig i sykdomsforløpet, spesielt fordi symptomene kan være uspesifikke og ligner på andre typer leddsykdommer. For opptil 75 prosent av alle som rammes av leddgikt, kan sykdommen utvikle seg over flere måneder eller år, med ulike plager før en diagnose stilles. Disse plagene kan variere i intensitet, og kan komme og gå periodevis. 

    Hos ca 10-15% starter sykdommen med akutte symptomer som smerter og hevelser i leddene, feber, utslett og en generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan indikere en plutselig oppstart av sykdommen og kan være veldig belastende for personen som opplever dem. Hos ca 15-20% utvikler sykdommen seg subakutt, det vil si over en kortere periode på bare noen dager eller uker. Dette betyr at symptomene utvikler seg raskt, men kanskje ikke like plutselig som i det akutte tilfellet.


    Leddgikt kan ramme personer i alle aldre, men revmatoid artritt forekommer hyppigst hos voksne i alderen 45 til 60 år. Ca 0,5 – 1% av befolkningen i Norge har leddgikt, og kvinner rammes oftere enn menn. Barn under 16 år kan også få en form for leddgikt. Denne typen heter juvenil idiopatisk artritt (JIA) som kan føre til leddbetennelse og andre symptomer som ligner på RA.

    Det er viktig å merke seg at leddgikt kan ha forskjellige utfordringer avhengig av alderen til personen som er berørt. Barn med JIA kan for eksempel oppleve andre utfordringer knyttet til utdanning og sosialisering, i tillegg til de fysiske symptomene. En tidlig diagnose og riktig behandling er viktig uavhengig av alderen til personen som er berørt.

    Symptomer på leddgikt

    Symptomene på leddgikt kan være vage og uklare tidlig i sykdomsforløpet, men etterhvert vil de mer vanlige tegnene og plagene dukke opp:

    Leddsmerter
    Smerte i leddene er et av de mest fremtredende symptomene på RA. Dette kan være smertefullt og kan oppstå i flere ledd, spesielt små ledd i hendene og føttene. Vanligvis angriper betennelsen de innerste fingerleddene. De ytre fingerleddene blir sjelden betente. Over tid kan også større ledd, som håndledd, albueledd, ankelledd og kneledd rammes.

    Morgenstivhet
    Stivhet og smerter i leddene kan være spesielt merkbart om morgenen eller etter hvileperioder (sittet eller ligget stille i kortere tid). Denne smerten kan vare i minst en time og avtar når du begynner å bevege på deg.

    Hevelse og ømhet
    Betennelse i leddene fører ofte til hevelse, rødhet og ømhet rundt de berørte leddene. Hevelsen kan begrense leddbevegelsen og føre til funksjonshemming. Betennelsen opptrer ofte i de samme leddene på høyre og venstre halvdel av kroppen. Dersom du opplever at høyre hånd er varm og smertefull, vil ofte det samme gjelde den venstre hånden.

    Tretthet
    Personer med RA opplever ofte utmattelse eller en følelse av generell tretthet, selv når de ikke er spesielt aktive. Denne trettheten kan være invalidiserende og påvirke daglige aktiviteter.

    Feber
    Noen ganger kan RA føre til lavgradig feber, spesielt under perioder med forverring eller betennelse.

    Hos ca 20 prosent av pasienter med leddgikt (reumatoid artritt), dannes det små knuter utenfor huden. Disse kalles revmatiske noduli. Nodulene er harde, faste klumper som vanligvis utvikler seg i områder som er utsatt for trykk eller friksjon, for eksempel på albuene, knærne eller fingrene. Revmatiske noduli er et kjennetegn på mer alvorlig og langvarig revmatoid artritt, selv om de ikke er til stede hos alle som har sykdommen. Disse nodulene kan variere i størrelse alt fra små erter til større boller og kan være smertefrie eller forårsake ubehag avhengig av størrelse og beliggenhet.

    Slik stilles diagnosen

    Siden symptomene kan ligne på symptomer fra andre revmatiske eller autoimmune sykdommer er det flere kriterier som er avgjørende for å stille diagnosen. Dette baserer seg på en kombinasjon av kliniske funn, symptomer, blodprøver og bildeundersøkelser. I tillegg er sannsynligheten for å få diagnosen leddgikt høyere jo flere små ledd som er betente. Videre må plagene og betennelsene ha vart i over seks uker. Ulike ledd i kroppen undersøkes systematisk, og det gjøres også undersøkelser av hjerte, lunger og øyne.

    Metodene som brukes for å påvise leddgikt er:

    Fysiske undersøkelser
    Legen kan undersøke leddene for hevelse, ømhet, rødhet og begrenset bevegelse.
    Ofte påvirkes leddene på begge sider av kroppen symmetrisk, spesielt små ledd i hendene og føttene eller begge knærne.


    Blodprøver
    Blodprøver er viktige for diagnosen og vurdere sykdomsaktivitet. Ved blodprøver måles CRP, blodsenkning (SR) og blodprosent. I tillegg måles forekomsten av reumatoid faktor (RF) og anti-cyklisk citrullinert peptid (anti-CCP). Høye nivåer av disse markørene kan være assosiert med leddgikt, men de er ikke spesifikke og kan også være til stede i andre tilstander.

    Bildeundersøkelser
    Røntgen, ultralyd og magnetisk resonansavbildning (MR) kan bidra til å vurdere skade på ledd og vev. Disse undersøkelsene kan være nyttige for å oppdage leddskader som kan være karakteristiske for leddgikt.

    Kliniske kriterier
    Diagnostiske kriterier som ACR/EULAR-kriteriene (American College of Rheumatology/European League Against Rheumatism) kan brukes til å vurdere og bekrefte diagnosen RA basert på en kombinasjon av kliniske funn, laboratorietester og bildeundersøkelser.

    Behandling

    Behandlingen av leddgikt fokuserer på å lindre symptomer, bremse sykdomsprogresjonen og forhindre skade på leddene. Dette kan omfatte medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kortikosteroider, immundempende medisiner og biologiske medisiner. Fysioterapi og riktig trening kan også være nyttig for å opprettholde leddbevegelighet og styrke musklene rundt de berørte leddene. I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å reparere eller erstatte alvorlig skadede ledd.

    Forskning viser viktige og positive resultater

    Forskning på gurkemeie viser interessante funn. Flere studier viser lovende resultater når det gjelder gurkemeies effekt på symptomer og sykdomsforløp hos personer med leddgikt. Curcumin som er det aktive stoffet i gurkemeie, er kjent for sine antiinflammatoriske, antioksidantiske og avgiftningsegenskaper. Disse egenskapene bidrar til å redusere betennelse og lindre symptomer som leddsmerter og hevelse. I tillegg vil personer med leddgikt kunne oppleve smertelindring og forbedret leddfunksjon.


    Forskning viser at curcumin kan lindre smerter og betennelser i leddene som kommer av leddgikt. Leddgikt kan føre til at brusken i leddene gradvis brytes ned over tid, noe som kan føre til smerte, stivhet, hevelse og redusert bevegelighet i leddene. En studie fra 2016 konkluderte med at curcumin er trygt å bruke og kan bidra til å lindre disse symptomene (“Journal of Medicinal Food” i 2016).

    Disse fordelene har curcumin ved leddgikt

    Reduksjon av betennelse
    Curcumin har sterke antiinflammatoriske egenskaper, og kan bidra til å redusere betennelse i kroppen. Dette kan bidra til å redusere betennelse og lindre symptomer som leddsmerter og hevelse.

    Smertelindring
    Flere studier har vist at curcumin kan bidra til å lindre leddsmerter og forbedre leddfunksjonen hos personer med leddgikt.

    Beskyttelse av leddene
    Curcumin har vist seg å ha beskyttende effekter på leddene ved å redusere nedbrytningen av brusk og forhindre leddskade.

    Konklusjonen er altså at curcumin (gurkemeie) bidrar til å forbedre livskvaliteten til personer som lever med leddgikt ved å redusere symptomer og øke funksjonsnivået!

    Gurkemeie Max: Din daglige dose med gurkemeie!

    Gurkemeie er en plante som tilhører ingefærfamilien og er kjent for sin sterke antiinflammatoriske egenskap. Produktet Gurkemeie Max inneholder gurkemeie (curcumin), ingefær og bioperine (ekstrakt av sort pepper). Ingefær er en av verdens mest utbredte krydderplante, og er blant annet kjent for å bidra til å redusere betennelse i kroppen, styrke immunforsvaret og gi en smertelindrende effekt. Bioperine øker opptaket av curcumin og ingefær i kroppen. Noe som gir enda raskere og bedre virkning av kosttilskuddet!

    Visste du at gurkemeiekrydder inneholder vanligvis rundt 3-5% curcumin, mens Gurkemeie Max som er laget av ekstrakt fra gurkemeieroten, inneholder hele 95% av det aktive virkestoffet. 

    Gurkemeie har også vist seg å ha flere helsefordeler:

    Styrker immunforsvaret
    Gurkemeie inneholder mye lipopolysakkarid, som har soppdrepende, antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av gurkemeie kan derfor både styrke immunforsvaret, og lindre symptomer ved forkjølelse og influensa.

    Beskytter leveren
    På grunn av høye innhold av enzymer, renser gurkemeie kroppen for giftstoffer.

    Tarmsykdom:
    Flere studier har undersøkt bruken av curcumin for å behandle inflammatorisk tarmsykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Disse studiene har vist lovende resultater når det gjelder curcumins potensielle antiinflammatoriske og beskyttende effekter på tarmslimhinnen hos personer med IBD (Clinical Gastroenterology and Hepatology 2006).

    Kolesterol
    En studie fant at curcumin kunne sammenlignes med et gitt legemiddel for å redusere oksidativt stress og betennelse ved behandling av høyt kolesterol hos mennesker. Gurkemeie senker kolesterolet og bryter ned fett, og vil dermed bidra til å redusere risikoen for hjerterelaterte sykdommer.

    En annen studie indikerte at curcumin kan bidra til å forbedre hjertehelsen ved å redusere betennelse og oksidasjon (The American Journal of Cardiology).

    Fordøyelse:
    Curcumin har vist seg å stimulere galleblæren til å produsere og utskille mer galle, noe som kan forbedre nedbrytningen og absorpsjonen av fettstoffer i tynntarmen. Dette kan være spesielt nyttig for personer med fordøyelsesproblemer som skyldes nedsatt galleproduksjon eller utilstrekkelig gallesekresjon. (Digestive Diseases and Sciences).

    Enkle ting du selv kan gjøre for å forbedre symptomene ved leddgikt:

    • Ha et sunt og variert kosthold er viktig.
    • Gå jevnlig til fysioterapi.
    • Fysisk aktivitet og trening er viktig for å opprettholde leddbevegelighet og styrke musklene rundt de berørte leddene.
    • Svømming kan være behagelig for leddene og lindre smerte. I tillegg kan dette redusere søvnproblemer og følelsen av å være sliten.
    • Slutt med røyking. Røyking er vist å kunne forverre sykdommen, og øke faren for andre sykdommer som rammer hjerte og blodårer.
    • Varme omslag eller varmebehandling kan lindre smerte og gi velvære.
    • Støttebandasje og leddstøtte kan avlaste leddene.
    • Massasje kan lindre muskelspenninger, forbedre leddbevegelse og øke avslapning og velvære.
  • Hunden har positiv effekt på helsa vår!

    Hunden har positiv effekt på helsa vår!

    Flere studier og forskning viser at det å ha en hund gir positive effekter på eierens helse, både fysisk og mentalt. Her er noen av fordelene:

    Fysisk aktivitet

    Å ha en hund krever regelmessig fysisk aktivitet i form av turer og lek hver dag. Hundeeiere har derfor økt fysisk aktivitet sammenlignet med personer uten kjæledyr. Dette bidrar til at man opprettholder en mer aktiv livsstil, noe som igjen kan forbedre hjerte- og karsystemet og bidra til vektregulering.

    Det er viktig å merke seg at nivået av fysisk aktivitet avhenger av hundens behov og rase. Noen hunder krever mer aktivitet enn andre, og eiere bør tilpasse aktivitetsnivået i tråd med hundens fysiske form og helse. Samtidig er det viktig å sørge for at både eieren og hunden får tilstrekkelig hvile og restitusjon. Å ha en hund kan definitivt være en motivasjon for en mer aktiv livsstil. I tillegg gir det både fysiske og mentale helsefordeler for eieren.

    Redusert stress og angst

    Interaksjon med dyr, spesielt hunder, har vist seg å redusere nivåene av stresshormoner og øke produksjonen av lykkefremkallende hormoner som oksytocin. Forskning og kliniske observasjoner konkluderer med at dette bidrar til å redusere følelsen av angst og stress.

    Sosial støtte og samhørighet

    Hunder kan være gode følgesvenner og gi en følelse av samhørighet. Det å ta vare på en hund kan også føre til økt sosial interaksjon med andre hundeeiere, noe som kan bidra til å bygge sosiale nettverk.

    Sosial støtte og samhørighet er viktig for menneskers trivsel. En hund kan derfor være en naturlig måte å bygge og opprettholde slike forbindelser på. Det er imidlertid viktig å respektere andres komfortnivå og være oppmerksom på hundens temperament og atferd i sosiale situasjoner.

    Bedre mental helse

    Å ha en hund kan bidra til å redusere følelsen av ensomhet og gi eieren en følelse av ansvar og mening. Hunder gir selskap og er kjent for sin lojalitet. Dette kan redusere ensomhet, spesielt for personer som bor alene eller opplever sosial isolasjon. I tillegg vil det å ha en hund innføre rutine og struktur i hverdagen. Noe som er spesielt gunstig for personer som sliter med mentale helseproblemer, da det gir en følelse av formål og organisasjon.

    Det er viktig å merke seg at selv om en hund kan ha positive effekter på mental helse, er det ikke en erstatning for profesjonell behandling for alvorlige mentale helseproblemer.

    Forbedret humør

    Hundeeiere rapporterer ofte om økt lykke og tilfredshet. Å tilbringe tid med en hund kan gi øyeblikkelig glede og underholdning. Hunder kan være morsomme, kjærlige og gi ubetinget støtte når du trenger det.

    Fysisk helsefordeler

    Studier har vist at hundeeiere har lavere blodtrykk og kolesterolnivåer sammenlignet med de som ikke har hund. Dette kan være relatert til den fysiske aktiviteten og den generelle følelsen av velvære som følger med å ha en hund.

    Selv om det å ha en hund kan være givende for helse og trivsel, er det viktig å merke seg at det også innebærer et ansvar. Å sørge for at hunden får tilstrekkelig omsorg, mosjon, og regelmessige veterinærbesøk er avgjørende for både hundens og eierens velvære.