Forskning har avdekket at proteinet Menin, som finnes i hjernen, kan ha en betydelig innvirkning på aldringsprosessen. Studier på mus har vist at lavere nivåer av Menin er knyttet til en rekke aldersrelaterte problemer, inkludert betennelse, kognitiv svekkelse, svakere ben og tynnere hud.
Når nivåene av Menin synker, ser det ut til at det kan bidra til en rekke negative endringer i kroppen. Forskningen antyder at ved å gjenopprette nivåene av Menin, kan flere av disse aldersrelaterte endringene reverseres. Dette åpner for muligheten for at Menin kan være et interessant mål for videre forskning på sunn aldring.
I tillegg til Menin har forskningen også sett på aminosyren D-serin, som ser ut til å kunne forbedre kognitiv funksjon. Dette kan tyde på at det er flere faktorer i hjernen som kan påvirke hvordan vi opplever aldring og kognitiv helse.
Det er viktig å merke seg at denne forskningen er utført på mus, og at detaljer og begrensninger i studien bør kontrolleres i originalkilden. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan disse funnene kan overføres til mennesker.
Som alltid er det viktig å følge vanlige kostholds- og aktivitetsråd for å opprettholde god helse. Regelmessig fysisk aktivitet, et variert kosthold rikt på frukt og grønnsaker, samt tilstrekkelig søvn, er generelle anbefalinger som kan bidra til en sunn livsstil.
Sukralose, et kunstig søtningsmiddel som ofte finnes i produkter som Splenda, har vært gjenstand for økt oppmerksomhet etter at en ny studie indikerte at et relatert kjemikalie kan skade DNA i menneskelige celler. Funnene fra laboratorieforsøk viser at dette kjemikaliet også kan svekke tarmbarrieren, noe som kan ha implikasjoner for tarmhelsen.
Selv om disse resultatene kan virke alarmerende, er det viktig å merke seg at senere funn har komplisert det opprinnelige bildet. Det er derfor nødvendig å være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på tidlige resultater. Forskning på dette området er fortsatt i utvikling, og det er mange faktorer som må vurderes før man kan danne seg et klart bilde av situasjonen.
Det er også verdt å nevne at kunstige søtningsmidler som sukrulose er populære alternativer for mange som ønsker å redusere sukkerinntaket. De gir sødme uten de kaloriene som følger med sukker, og har derfor blitt mye brukt i ulike matvarer og drikker. Likevel er det viktig å være oppmerksom på hva forskning sier om disse stoffene, spesielt når det gjelder deres langsiktige effekter på helse.
Som med all forskning, er det viktig å følge med på nye studier og oppdateringer. Det er også lurt å ha et variert kosthold og være oppmerksom på hva man inntar. Offentlige kostholds- og aktivitetsråd anbefaler generelt en balansert tilnærming til mat og drikke, der man tar hensyn til både næringsinnhold og helse.
For de som er bekymret for inntak av kunstige søtningsmidler, kan det være nyttig å undersøke alternative søtningsmetoder eller å fokusere på naturlige kilder til sødme, som frukt. Å være informert om hva man spiser og drikker er alltid en god tilnærming.
Detaljene og begrensningene i denne studien må kontrolleres i originalkilden for en dypere forståelse av funnene.
Fibromyalgi er en tilstand som kjennetegnes av kroniske smerter i muskler og ledd, samt andre symptomer som tretthet og søvnproblemer. Det er en kompleks tilstand som kan variere fra person til person. I den forbindelse har forskning undersøkt om trening kan ha en dempende effekt på smerter forbundet med fibromyalgi.
Forskning antyder at fysisk aktivitet kan være gunstig for personer med fibromyalgi. Regelmessig trening kan bidra til å styrke musklene, forbedre utholdenheten og øke generell velvære. Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle former for trening nødvendigvis vil være like effektive for alle. Hver enkelt må finne en treningsform som passer deres unike situasjon og behov.
Det finnes ulike typer trening som kan være aktuelle, inkludert lavintensiv trening som yoga, svømming eller turgåing. Disse aktivitetene kan være lettere å gjennomføre for personer som opplever smerter, samtidig som de gir muligheter for å forbedre fysisk form og mental helse.
Det er også viktig å ta hensyn til kroppens signaler. For personer med fibromyalgi kan det være nyttig å starte gradvis og øke intensiteten over tid, avhengig av hvordan kroppen reagerer. Å lytte til kroppen og tilpasse treningsregimet kan være nøkkelen til å oppnå positive resultater.
Selv om det er indikasjoner på at trening kan ha en positiv effekt på smerter ved fibromyalgi, er det fortsatt behov for mer forskning for å forstå mekanismene bak denne sammenhengen. Det er også viktig å huske at trening ikke er en erstatning for medisinsk behandling, men kan være et supplement til en helhetlig tilnærming til håndtering av tilstanden.
Det anbefales at personer med fibromyalgi konsulterer med helsepersonell før de starter et nytt treningsprogram, for å sikre at de velger aktiviteter som er trygge og passende for deres individuelle helsebehov.
Vi bruker skjermer mer enn noen gang før. Mobilen vekker oss om morgenen, skjermen på jobben lyser hele dagen, og hjemme venter Netflix og TikTok. Ikke rart mange av oss kjenner på tørre øyne, uklart syn og hodepine etter lange dager foran skjermene.
Nå har en ny rapport fra Tear Film & Ocular Surface Society (TFOS) slått fast det mange av oss allerede kjenner på kroppen: Livsstilen vår, med mye skjermbruk, er i ferd med å bli en trussel mot øyehelsen.
Men hvorfor skjer dette – og hva kan vi gjøre med det?
Skjermene gjør mer skade enn vi tror
Når vi ser på en skjerm, endrer vi faktisk hvordan vi blunker – både hvor ofte og hvordan. Normalt blunker vi omtrent 15–20 ganger i minuttet. Men når vi fokuserer på en skjerm, kan dette tallet halveres – eller mer. Noen ganger fullfører vi ikke engang blunket skikkelig.
Problemet? Tårefilmen, det tynne laget som dekker øyet og holder det fuktig, blir ustabil. Uten en frisk tårefilm blir øynene våre tørre, irriterte og slitne. Dette kan igjen føre til at synet blir uklart, vi blunker mer ubevisst, og i verste fall får vi hodepine og konsentrasjonsvansker.
Dette kalles gjerne digitalt øyestress eller digital øyetretthet, og TFOS beskriver det nå som en økende folkehelseutfordring over hele verden.
Typiske symptomer på digitalt øyestress
Tørre eller rennende øyne
Følelse av «sand» eller irritasjon i øynene
Uklart eller ustabilt syn
Hodepine, særlig etter mye skjermbruk
Vansker med å fokusere på nært hold
Økt lysfølsomhet
Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene.
Enkle grep som kan hjelpe
Heldigvis trenger det ikke være komplisert å forebygge dette. Små justeringer i hverdagen kan gi stor effekt:
1. Sørg for riktig brillebruk
Om du allerede bruker briller eller linser, sjekk om styrken er tilpasset skjermbruk. Har du for svak (eller for sterk) korreksjon, må øynene jobbe ekstra hardt for å se – og blir fortere slitne.
Snakk gjerne med optiker om databriller. De er spesialtilpasset synsavstanden du vanligvis har til en skjerm, og kan være veldig nyttig for å «spare øynene».
2. Tilpass arbeidsplassen din
En skjerm som står for høyt eller lavt kan gjøre at du anstrenger øynene (og nakken!). Skjermen bør være plassert litt under øyenivå, omtrent en armlengdes avstand unna. Unngå sterke lyskilder bak skjermen eller skarpt lys rett mot øynene.
Dette gir øynene en etterlengtet pause fra nærsyn og skjerpede fokusmuskler.
4. Blunk med vilje
Føler du deg tørr i øynene? Prøv å være bevisst på blunkingen. Når vi blir fanget i en arbeidsoppgave eller serie, glemmer vi ofte å blunke skikkelig. Et skikkelig, rolig blunk kan hjelpe tårefilmen med å fordele seg jevnt over øyet.
5. Vær kritisk til blålysbriller
Mange har investert i dyre «blålysbriller» for å beskytte øynene mot skjermbruk. Men TFOS-rapporten slår fast: Det finnes lite solid forskning som viser at blålysfilter faktisk hjelper mot digitalt øyestress. De er altså ikke noen mirakelløsning.
Skjermene er ikke alene om skylda
Selv om skjermene våre får mye oppmerksomhet, finnes det flere faktorer i livsstilen vår som også påvirker øyehelsa:
Kontaktlinser kan gjøre øynene mer utsatt for tørrhet, særlig om de brukes for lenge eller i tørt inneklima.
Sminke, spesielt eyeliner eller mascara som legges tett på vippekanten, kan blokkere små kjertler som produserer viktige oljer i tårefilmen.
Miljøfaktorer som tørr inneluft, røyk, støv og forurensning kan forverre tørre øyne.
Kosthold spiller en rolle: Et balansert kosthold rikt på omega-3-fettsyrer (f.eks. fra fet fisk eller nøtter) kan hjelpe tårefilmen til å bli mer stabil.
Øynene fortjener litt ekstra omsorg
Øynene våre gjør en enorm jobb hver eneste dag. Men de er ikke laget for å håndtere timesvis med skjermbruk uten pause. Derfor er det viktig å ta vare på dem – før problemene blir større.
Små pauser, bevisst blunking, riktig skjermplassering og god fuktighet i rommet kan utgjøre en større forskjell enn du kanskje tror.
Så neste gang du kjenner øynene svi etter en lang dag foran skjermene – ta det som et vennlig hint: Øynene dine trenger litt ekstra kjærlighet.
Erstatt all drikke med vann Det høres kanskje ikke ut som den beste planen når man er oppblåst, men det er ofte væskeretensjon som gjør at man føler seg oppblåst. Når kroppen er dehydrert gjør den alt for å holde på det den har av vann, noe som kan resultere i økt produksjon av gass i tarmene. Sørg derfor for at du drikker rikelig med vann hver dag. Kullsyreholdige drikker som brus kan også forårsake oppblåsthet nettopp fordi de inneholder kullsyre.
Unngå sukkeralkoholer Matvarer som inneholder sukkeralkoholer, som teknisk sett bare er en molekylgruppe som ligner på sukkerarter, kan gjøre deg oppblåst. Blant annet har søtningsmidlene xylitol, mannitol og sorbitol vist seg å være ekstremt vanskelige, eller til og med umulige for kroppen å fordøye. Dette medfører økt produksjon av gass i fordøyelsessystemet, samt kramper og annet ubehag i mageregionen.
Vær oppmerksom på hvor mye fiber du spiser Fiber er nøkkelen til et sunt kosthold. Det gjør at du holder deg mett lengre, og sørger for at fordøyelsessystemet jobber jevnt og trutt. Men det kan oppstå problemer hvis du spiser for mye eller for lite fiber. Siden fiber er tungt for kroppen å fordøye, vil for mye fiber gi fordøyelsessystemet for mye å jobbe med. Det medfører oppblåsthet og mageknipe. Anbefalt mengde er mellom 20 og 25 gram fiber daglig.
Velg frukt og grønnsaker med omhu Det sies at et godt kosthold skal inneholde rikelig med frukt og grønt. For magen sin del er det dog enkelte matvarer man bør styre unna, og noen man absolutt bør spise mer av. For eksempel kan kirsebær, fersken, druer, brokkoli og blomkål forårsake oppblåsthet, til tross for at de i utgangspunktet er sunne varer. Samtidig kan blant vannmelon, cantaloupe, sitron og fennikel motvirke oppblåsthet.
Kutt ned på karbohydrater Her er det viktig å understreke at karbohydrater på ingen måte er en fiende. De er kroppens hoved drivstoffkilde, og vi trenger de. Men for å produsere glykogen, en form for energi som lagres i musklene og i leveren, må karbohydratene binde seg til vann. Jo mer karbohydrater du spiser, desto mer vann må de binde seg til – og man føler seg mer oppblåst.
Hold munnen lukket når du tygger De fleste lærer ganske tidlig i livet at det er ufint å tygge maten sin med munnen åpen, men noen tygger altså med munnen åpen (vi dømmer ingen). Problemet med dette er at man da svelger unødvendig mye luft, som blir fanget i fordøyelsessystemet. Det forårsaker en følelse av oppblåsthet og ubehag. Det samme gjelder når man tygger tyggegummi.
Hold deg unna salt mat En annen årsak til oppblåsthet kan være for høyt inntak av salt. Hvis man spiser mye salt mat kan kroppen bli veldig dehydrert, noe som resulterer i at den prøver å holde på alt av væske. Væskeretensjon medfører som nevnt en følelse av oppblåsthet, så kutt ned på saltet – og drikk vann!
Begrens porsjonene dine Dette er ekstremt vanskelig når man sitter rundt middagsbordet på julaften eller ved andre store begivenheter, men for store porsjoner med mat kan skape problemer for magen. Spis flere mindre måltider gjennom dagen, fremfor å spise to-tre store måltider.
Magimax er et helsekostprodukt utviklet for magen som inneholder en unik kombinasjon av ingredienser. Magimax inneholder hyllebær, fennikel ryllik og kalsium. Fennikel kan blant annet lette på luftplager og ryllik kan bidra til fordøyelsen. Kalsium kan bidra til fordøyelsesenzymenes normale funksjon. Så langt har produktet fått fantastiske tilbakemeldinger fra fornøyde kunder. Prøv selv, akkurat nå gir de ut prøvepakke til halvpris til nye kunder HER.
Nye undersøkelser rapporterer at vi sover verre enn noensinne. The Great British Sleep Report for eksempel, viser at flertallet av britene bare får 5 til 7 timer søvn per natt.
En tredjedel hevder at de har slitt med søvnløshet i over 5 år, hvorav de fleste oppgir stress som hovedårsaken. Når stress og angstnivåene stiger, blir det stadig vanskeligere å få de anbefalte 8 timene. For mange er søvnløshet og insomni et kronisk problem som påvirker alle aspekter av livet.
Men hvordan påvirker søvnmangel egentlig kroppen?
Økt angst
Når man ikke får nok søvn, øker kroppens produksjon av cortisol (et hormon forbundet med stress). Pulsen øker også. Dette kan føre til økt følelse av nervøsitet og angst, samt forhøyet blodtrykk.
Ettermiddagen blir tung…
På grunn av kroppens cirkadiske rytme er det normalt å føle seg litt tappet for energi på ettermiddagen. Hvis du lider av søvnløshet vil du føle deg langt mer sliten og søvnig, og ha vanskelig for å holde deg våken på ettermiddagen.
…. Eller du føler deg for pigg
Sammenhengen mellom søvnløshet og angst er godt dokumentert, men enkelte kan ende opp med å føle seg overraskende våken istedet for trøtt på dagtid. Dette skjer fordi pulsen øker, samt at kroppen produserer mer adrenalin.
Du blir fort hissig
Hjernen er den delen av kroppen som påvirkes mest av søvnmangel. Forskning viser at mangel på søvn kan gjøre folk langt mer sint og frustrert enn vanlig, og mer utsatt for negative humør. Noen forskere mener at det skyldes økt aktivitet i amygdala, en del av hjernen som spiller en viktig rolle i fremkalling av emosjoner.
Slitne øyne
Det er ikke vanskelig å det på øynene til en person som lider av søvnmangel. Lite søvn medfører ofte mørke sirkler rundt øynene, samt poser under. Årsaken til at de mørke sirklene oppstår er at kroppen går i en såkalt fight-flight respons når den ikke går søvnen den trenger. Da trekkes oksygenet mest til vitale organer istedet for huden. Resultatet blir mørkere, deoksygenert blod som synes godt gjennom den tynne huden under øynene.
Huden din påvirkes
Uttrykket skjønnhetssøvn kom ikke ut av det blå. Søvnmangel kan redusere kvaliteten på huden din. Når du sover, stimuleres celler og vev av veksthormoner. Mangel på søvn kan derfor få huden til å se sliten og tørr ut.
Du blir ekstra sulten
Har du noen gang langt merke til at mangel på søvn kan gjøre deg ekstra sulten? En studie utført i 2012 viste at søvnmangel øker mengden ghrelin i kroppen, også kjent som «sult-hormonet». Ifølge studien føler man seg mer sulten jo mindre søvn man får. En annen studie viste dessuten at usunn hurtigmat ble sett på som mer tilfredsstillende av de som ikke har fått nok søvn.
Din mentale prosess bremser
Søvnmangel er kjent for å ha en kraftig effekt på kognitive egenskaper. Blir man altfor søvnig blir det vanskelig å blant annet konsentrere seg, huske på ting, og lære nye ferdigheter.
Det finnes mange årsaker til at man kan føle seg oppblåst, men i de aller fleste tilfeller handler det om hva man spiser og drikker.
Alle bakterier, både gode og dårlige, lager litt gass når de fordøyes i magen og tarmene. Men enkelte produsere mer gass enn andre, og fører derfor i større grad til den ubehagelige følelsen av oppblåsthet.
Vi har derfor laget en liste over de seks mest vanlige matvarene som forårsaker oppblåsthet, og hvilke alternativer du kan bytte de ut med:
Meieriprodukter
Mange som sliter med oppblåsthet og andre mageproblemer rapporterer at det ofte forekommer etter at de har spist eller drukket meieriprodukter. Hvis du opplever dette er det veldig sannsynlig at du har laktoseintoleranse. 65 prosent av verdens befolkning har vanskeligheter med å fordøye laktose.
Prøv laktoseredusert melk eller alternativer som mandel-, cashew-, soya- eller havremelk. Sørg bare for at du sjekker innholdet, da mange av disse alternativene inneholder mindre protein og kalsium, og mer sukker.
Grønnsaker fra korsblomsfamilien
Brokkoli, blomkål, rosenkål og kål inneholder raffinose, en sukkerart som kroppen ikke klarer å fordøye, noe som resulterer i mye gass og oppblåsthet. Men disse grønnsakene inneholder også sulforafan, en kraftig antioksidant som har vist seg å være viktig for å forhindre visse typer kreft. Det kan derfor være lurt å ha disse i kostholdet sitt.
For å sørge for at du ikke blir oppblåst av disse grønnsakene, bør du koke eller fermentere de. Dette bidrar til å bryte ned de ikke-fordøyelige fibrene, noe som gjør det lettere for fordøyelsessystemet.
Frukt med mye fruktsukker
Fruktose, også kjent som fruktsukker, er et monosakkarid som ofte kan være vanskelig å fordøye, spesielt i høye konsentrasjoner. Monosakkarider er enkle sukkerarter som egentlig ikke har behov for å brytes ned, men i store mengder kan malabsorpsjon oppstå. Da blir fruktosen, som vanligvis absorberes i tynntarmen, med videre til tykktarmen, hvor den fermenterer og produserer gass.
Løsningen er da å holde seg til frukt med lavt innhold av fruktsukker. Aprikos, avokado, jordbær, bjørnebær, blåbær, tranebær og grapefrukt er gode eksempler.
Sukkererstatninger og kunstige søtningsstoffer
Både sukkeralkoholer og kunstige søtningsstoffer kan forårsake oppblåsthet. Sorbitol for eksempel, er et vanlig søtningsstoff som brukes i godteri, tyggegummi, og sukkerfrie snacks. Problemet er at kroppen ikke er i stand til å fordøye det, noe som medfører vannretensjon og ubehagelig gass i magen.
Sjekk alltid hva matvarene du kjøper inneholder. Styr unna de som inneholder sukkeralkoholer og kunstige søtningsstoffer, som for eksempel sukralose, aspartam, sorbitol og sakkarin.
Bønner
Bønner tilhører en gruppe karbohydrater kalt FODMAP, som absorberes dårlig i tynntarmen. Det resulterer i at kroppen bruker lengre tid på å bryte ned maten, noe som fører til mer produksjon av gass og dermed oppblåsthet.
Bønner inneholder mye fiber. Hvis kroppen din ikke er vant til å få mye fiber, kan det være lurt å gradvis tilføre flere matvarer med høyt fiberinnhold, som for eksempel spirer og linser.
Hvete
Hvete inneholder både gluten og lektin, to proteiner som er kjent for å forårsake oppblåsthet hos enkelte. Lektiner kan binde seg til celler langs fordøyelsessystemet og forstyrre nedbrytningen og absorpsjonen av visse næringsstoffer.
Løsningen på dette problemet kan være å bytte til fullkornsprodukter som quinoa, havre, brun ris eller bokhvete.
Prøv med helsekost Helsekost har vært redningen for mange som sliter med oppblåst mage, spesielt produktet Magimax. Dette er et helsekostprodukt utviklet for magen som inneholder en unik kombinasjon av ingredienser. Magimaxinneholder hyllebær, fennikel ryllik og kalsium. Fennikel kan blant annet lette på luftplager og ryllik kan bidra til fordøyelsen. Kalsium kan bidra til fordøyelsesenzymenes normale funksjon.
