Frisk Naturlig

Kategori: Vektkontroll

  • Du har det allerede i kjøleskapet – denne matvaren kan forlenge livet ditt!

    Du har det allerede i kjøleskapet – denne matvaren kan forlenge livet ditt!

    En fersk studie utført av forskere ved Monash University i Australia peker på en vanlig matvare som ser ut til å redusere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Ifølge forskerne har de fleste sannsynligvis denne matvaren allerede i kjøleskapet. Det beste av alt er at du ikke nødvendigvis trenger å spise den hver dag for å oppnå helsefordelene.

    Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken hvert år. I 2021 ble rundt 115.000 menn og 88.000 kvinner rammet, ifølge Folkehelseinstituttet. Denne gruppen sykdommer inkluderer blant annet hjerneslag og blodpropp, og kan skyldes flere faktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Forskere og leger jobber for å identifisere matvarer, livsstilsvalg og andre faktorer som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Målet er å kunne forebygge disse tilstandene.

    Egg har de fleste i kjøleskapet

    Egg er en næringsrik matvare som er lett tilgjengelig for de fleste. Den har lenge vært ansett som en viktig kilde til proteiner og essensielle næringsstoffer. Et egg inneholder blant annet vitamin A, D, E, B12 og folat, i tillegg til mineralene jern, selen og fosfor. Egg er også en utmerket kilde til høykvalitetsprotein, som er viktig for muskelbygging, cellefunksjon og immunsystemet. De inneholder også kolin, som er avgjørende for hjernefunksjon og utvikling.

    Fettinnholdet i egg er en blanding av umettet og mettet fett. Det er viktig å merke seg at de fleste fettstoffene i egg er sunt, umettet fett. I tillegg til disse ernæringsmessige fordelene har egg også et lavt kaloriinnhold. Dette gjør egg til et næringsrikt alternativ i et balansert kosthold.

    15 prosent lavere risiko

    Holly Wild, forsker ved Monash University School of Public Health, forklarer at studiens resultater tyder på at inntak av opptil seks egg per uke, kan redusere risikoen for tidlig død. Det kan også senke risikoen for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, spesielt hos eldre voksne.

    Forskerne har analysert data fra 8756 voksne over 70 år. Dette for å se på sammenhengen mellom eggforbruk og risikoen for tidlig død. Resultatene viste at personer som spiste mellom ett og seks egg per uke hadde en 15% lavere risiko for å dø tidlig, sammenlignet med de som sjelden eller aldri spiste egg. Dette antyder at moderat inntak av egg kan ha en beskyttende effekt på helsen, spesielt i eldre alder.

    Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

    Studien viste at personer som spiste mellom ett og seks egg per uke hadde en 29% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Dette omfatter alvorlige tilstander som hjerneslag og blodpropp. Hjerte- og karsykdommer er den sykdommen som tar flest liv årlig. Ifølge Folkehelseinstituttet ble rundt 115.000 menn og 88.000 kvinner rammet i 2021. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert høyt blodtrykk, høyt kolesterol og usunne livsstilsvalg. Tidligere forskning har vært opptatt av sammenhengen mellom høyt kolesterol og økt risiko for tidlig død. Disse studiene har ført til bekymringer rundt eggets kolesterolinnhold. Et egg inneholder omtrent 200 milligram kolesterol. For mange har dette ført til en antakelse om at egg kan være skadelig for personer med høyt kolesterol.

    Den nye studien gir imidlertid et spennende perspektiv på dette. Forskerne fant at personer som allerede har diagnosen høyt kolesterol og som spiste egg regelmessig, hadde en 27% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med de som sjelden eller aldri spiste egg. Dette er et svært viktig funn. Det setter spørsmålstegn ved den vanlige troen om at kolesterolinnholdet i egg er skadelig, særlig for personer med høyt kolesterol. Funnene antyder at moderat eggforbruk kan ha positive helseeffekter. Dette gir rom for nye diskusjoner om hvordan vi bør vurdere egg som en del av et sunt kosthold. Spesielt for personer med høyt kolesterol.

    En sammenheng, men ikke årsak

    Det er viktig å merke seg at studien ikke kan bevise en direkte sammenheng mellom eggforbruk og lavere risiko for tidlig død eller hjerte- og karsykdommer. Forskerne har funnet en forbindelse, men de understreker at det er behov for mer forskning for å forstå hva som ligger bak resultatene. Likevel mener forskerne at funnene kan være nyttige for å utvikle ernæringsretningslinjer. Særlig for eldre voksne, som kan ha nytte av et kosthold som inkluderer moderate mengder egg.

    Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrients. Resultatene gir et interessant innblikk i hvordan en enkel matvare som egg kan ha positive effekter på helsen, særlig hos eldre.

    Norske myndigheters anbefalinger

    Ifølge Helsedirektoratet og Mattilsynet er egg et sunt og næringsrikt tilskudd til kostholdet. Det er ingen spesifikke restriksjoner på inntak av egg for voksne i Norge. Tidligere har det vært anbefalt å begrense inntaket av egg på grunn av kolesterolinnholdet, men nyere forskning har endret dette synet. I dag mener helsemyndighetene at et moderat inntak av egg, kan inngå i et sunt og balansert kosthold. For de fleste tilsvarer dette opptil ett egg per dag.

    Helsemyndighetene anbefaler å fokusere på å inkludere mye grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk i kostholdet. Samt å moderere inntaket av mettet fett, som finnes i blant annet fet kjøtt og smør.

    Så lenge egg inntas som del av et balansert kosthold, kan det være en verdifull matvare for både helse og ernæring. De fleste nordmenn kan trygt inkludere egg i sitt daglige kosthold uten bekymringer.

    Fiskeprotein og egg i kombinasjon for bedre hjertehelse og lavere kolesterol

    Dersom du ønsker å styrke hjertet og redusere kolesterolnivået, kan fiskeprotein fra kilder som laks være et nyttig tilskudd. Fiskeprotein fra laks har vist seg å ha en positiv effekt på kolesterolnivåene, blant annet ved å bidra til å senke LDL («dårlig» kolesterol) og øke HDL («godt» kolesterol). Dette er viktig fordi et balansert forhold mellom disse to typene kolesterol er essensielt for god hjertehelse. I tillegg har fiskeprotein fra laks vist seg å bidra til å redusere betennelse i blodårene. Dette er en viktig faktor i forebyggingen av hjerte- og karsykdommer.

    Fiskeprotein er lettfordøyelig og inneholder viktige næringsstoffer, som bidrar til å styrke immunforsvaret og opprettholde sunne blodårer. Kombinert med et moderat inntak av egg, kan fiskeprotein være en effektiv måte å støtte en sunn livsstil på, spesielt for personer med høyt kolesterol. Denne kombinasjonen kan være et viktig skritt mot å forbedre hjertehelsen, redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, og bidra til en generelt bedre helse.

    Fiskeprotein fra laks kan også være gunstig for vektnedgang. Proteinrik mat, som laks, kan bidra til å øke metthetsfølelsen. Dette gjør det lettere å kontrollere kaloriinntaket og holde blodsukkeret stabilt. I tillegg har fiskeprotein lavt innhold av mettet fett sammenlignet med andre proteinkilder, noe som gjør det til et hjertevennlig valg. Ved å inkludere fiskeprotein i kostholdet kan du bygge muskelmasse og samtidig støtte kroppens naturlige fettforbrenning. Dette kan være nyttig for de som ønsker å gå ned i vekt på en sunn måte.

    Kombinasjonen av egg og fiskeprotein kan dermed være en enkel og effektiv måte å støtte en sunn livsstil og forebygge livsstilssykdommer.

  • 7 enkle tips for å unngå vektøkning i julen

    7 enkle tips for å unngå vektøkning i julen

    Spisevanene våre i desember kan faktisk bidra til vektøkning, spesielt på grunn av økt inntak av kaloririke matvarer og snacks. Julemåneden er fylt med fristelser som godteri, julemat og festmåltider, og det er lett å overspise uten å merke det. Her er noen tips for å unngå å gå opp i vekt i høytiden.

    Flere studier viser at julemåneden kan føre til en gjennomsnittlig vektøkning på mellom 0,5 og 1 kilo. Selv om vi ikke har spesifikke tall for nordmenn, er det klart at høytider som jul kan ha en betydelig innvirkning på vekten. Dette skyldes en rekke faktorer, som økt inntak av kaloririk mat og drikke, samt mer stillesitting i forbindelse med ferie og festligheter. Mange tenker kanskje at 0,5 kilo ikke er så mye, og at vekten vil forsvinne raskt etter jul. Men dessverre viser forskning at den ekstra vekten ofte blir værende hele året. Dette skjer fordi folk i perioder med overspising ikke nødvendigvis klarer å tilbakeføre vekten til sitt opprinnelige nivå. Faktisk er det i noen studier påvist at desember er den måneden med størst vektøkning i løpet av året​.

    Denne ekstra vekten forsvinner sjeldent uten aktiv innsats. I mange tilfeller vil den bygge seg på over tid hvis man ikke tar grep. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan spisevaner og livsstil i desember kan påvirke helsen på lang sikt. Ved å unngå perioder med overspising og ha en balansert tilnærming til mat og fysisk aktivitet, kan man motvirke den uheldige vekten som ofte følger med julefeiringen.

    Julemat med god metthetsverdi

    Vekttap handler om å balansere kaloriene vi spiser med de kaloriene vi forbruker. For å redusere risikoen for å spise mer enn vi forbruker, er det viktig å fokusere på matvarer som gir god metthetsfølelse uten for mange kalorier. Dette er spesielt relevant i julehøytiden. Da er det lett kan falle for fristelsen av kaloritette godbiter som kaker, marsipan og risengrynsgrøt. Likevel finnes det flere matvarer som både er næringsrike og mettende, og som kan bidra til å holde kaloriinntaket under kontroll. Eksempler på slike matvarer til julelunsjen er reker, egg, svinestek uten fettkant, rugbrød og kokte poteter. Poteter, spesielt kokte, er kjent for å være blant de mest mettende matvarene. De har høy volum per kalori, noe som kan hjelpe til med å redusere total kaloriinntak i løpet av måltidet​.

    Ved å spise matvarer med høy metthetsverdi kan du også gjøre plass til en liten porsjon risengrynsgrøt uten å overskride dine kalorimål. Det handler om å finne balansen, og det er fullt mulig å nyte julens mat uten å gå på akkord med helsen.

    Unngå overspising

    Mange tenker at de må spise alt når de først har fått tak i en kaloririk matvare, som ribbe på julaften, fordi de tror de ikke får muligheten igjen på lenge. Men det er ikke matvarene i seg selv som er usunne, men mengdene vi spiser. Det er greit å nyte julemiddagen, men å spise til du er proppmett kan føre til kalorioverskudd og ubehag.

    Et bedre alternativ er å spise til du er fornøyd, ikke overmettet. På den måten unngår du ubehag etter måltidet og kan nyte restene dagen etter. Denne tilnærmingen gir deg både kontroll over inntaket og rom for å nyte maten på en mer balansert måte.

    Enkle grep for å kutte småspisingen

    Julen byr på mye småspising. Dette skjer ofte uten at vi legger merke til det – fra peppernøtter til konfekt og julegodteri som står fremme. Dette kan raskt føre til ekstra kalorier uten at vi tenker over det. En enkel løsning er å fjerne godteriskålene fra synsvidde og spise konfekten når du faktisk har lyst på det, ikke bare fordi det er der.

    Det samme gjelder drikkevarer i juletiden. Bytt ut sukkerholdig brus med vann eller lettbrus for å kutte kalorier. Grønnkål kan tilberedes med matlagingsfløte, og du kan bruke lettere alternativer til majones og remulade. Små justeringer som disse gir plass til mer mat og hjelper deg å holde kaloriene under kontroll i høytiden.

    Få mer ut av måltidene

    Forskning viser at når vi spiser raskt eller uten å være tilstede, er vi mindre bevisste på hva og hvor mye vi spiser. I høytider som jul, kan dette føre til at vi overspiser uten å få den samme nytelsen ut av måltidet​.

    Ved å spise langsommere og fokusere på smaken av maten, kan du både redusere kaloriinntaket og få mer glede av maten. Det handler om å være til stede i øyeblikket. Det er viktig å smake på maten og ta oss tid til å nyte hvert måltid. Dette gir en større metthetsfølelse med færre kalorier, og gjør at du kan nyte julemåltidene mer i stedet for å spise impulsivt.

    Unngå ulvesulten

    En god måte å unngå overspising på er å ikke være altfor sulten når du setter deg til bords. Hvis du er ekstremt sulten, kan det være lettere å spise raskt og i store mengder. For å unngå dette, spis noe lett før måltidet, slik at du kan spise mer kontrollert.

    Et effektivt triks for å unngå såkalt «ulvesult» før et måltid, er å drikke et stort glass vann (opptil 500 ml). Eller du kan spise et stykke frukt eller grønnsak omtrent 30 minutter før du setter deg ned for et måltid. Dette fyller magen litt og gjør at du ikke føler deg overdrevent sulten. I tillegg får i deg litt mer frukt og grønnsaker i løpet av dagen. Denne enkle metoden gjør at du føler deg mindre sulten og kan spise mer balansert, og i tillegg gir du kroppen noen ekstra næringsstoffer. Det er en win-win-situasjon, hvor du både reduserer risikoen for overspising og øker inntaket av sunne matvarer.

    Gjør plass ved å spise mindre tidligere på dagen

    For å unngå overspising under julemiddagen kan det være smart å møte opp uten å være skrubbsulten. Forbered deg med å gjøre plass til maten ved å spise litt mindre tidligere på dagen. En lett frokost og lunsj kan hjelpe deg med å balansere måltidene, slik at du har rom til å nyte julemiddagen senere på dagen.

    En enda bedre strategi er å velge mindre kaloritett mat i løpet av dagen. Dette gjør at du blir mett, men med færre kalorier, og gir mer fleksibilitet til å kose deg på kvelden. For eksempel kan du bytte ut havregrøt med peanøttsmør og sjokolade til frokost med en skyr og litt frisk frukt. Smarte valg tidligere på dagen gir deg mulighet til å nyte julemåltidet uten overspising eller dårlig samvittighet.

    Ikke vær redd for å si «nei takk»

    Det er lett å falle for fristelsen til å starte dagen med sjokolade fra julekalenderen eller småspise på julekaker og konfekt bare fordi det er desember. For å unngå unødvendig vektøkning i julen, kan du starte med å redusere «bare fordi»-kaloriene. Dette er kalorier som ofte spises av vane eller fordi du føler det forventes av deg.

    Når du blir tilbudt julekaker eller en ekstra porsjon mat, ta et øyeblikk og kjenn etter om du faktisk har lyst på det, eller om du spiser for å være høflig. Ofte er frykten for å fornærme noen en forestilling vi skaper selv, og det er helt greit å takke nei.

    I tillegg bør du lytte til kroppen og stoppe når du er mett. Du trenger ikke spise opp alt på tallerkenen; maten kan spares til senere. Å spise noe du ikke har lyst på, er ikke en løsning på matsvinn – tvert imot kan det føre til ekstra vekt og helseutfordringer på sikt. Ved å være mer bevisst i matveien, kan du nyte julen uten at det går på bekostning av helsen din.

    Kilder: Forskning.no, fhi.no