Påsken er en tid med mye kos, og søtsakene pryder de fleste bord. Til tross for de mange advarslene om å begrense sukkerinntaket, er det spesielt én bit i godteskålen det er lurt å være forsiktig med og ikke spise for mye av.
Lakris er en populær godbit hos svært mange, og «det svarte gullet» er ikke til å spøke med. En fersk studie avslører at selv 3 gram lakris om dagen kan føre til økt blodtrykk hos friske personer. Dette er en lavere mengde enn tidligere antatt.
Lakris er en plante med vitenskapelig navn Glycyrrhiza glabra. Roten brukes ofte til å produsere en søt smakende substans som også kalles lakris. Lakris har en karakteristisk smak og brukes i en rekke matvarer og godterier.
Det er allment kjent at lakris kan føre til økt blodtrykk. Dette skyldes tilstedeværelsen av søtstoffet glycyrrhizin-syre som finnes naturlig i lakris. Dette stoffet påvirker hormoner i kroppen, som i sin tur påvirker blodtrykket.
Nylig har forskere ved Universitetet i Linköping i Sverige undersøkt hvor lite lakris som skal til før blodtrykket stiger. Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU anbefaler at man ikke bør innta mer enn 100 milligram glycyrrhizin-syre per dag.
Lakrisinntak økte blodtrykket
Resultatene fra den svenske studien indikerer at inntak av 100 milligram glycyrrhizin-syre daglig i to uker førte til økt blodtrykk. Legen Peder af Geijerstam var ansvarlig for forskningen. Han uttaler: «Vi fant ut at de som spiste 100 milligram glycyrrhizin-syre om dagen i to uker fikk forhøyd blodtrykk».
Studien involverte 28 menn og kvinner i alderen 18 til 30 år, alle med normalt blodtrykk. For å gjennomføre studien ble disse inndelt i to grupper. Den ene gruppen konsumerte lakris som inneholdt glycyrrhizin-syre, mens den andre gruppen konsumerte et annet produkt som inneholdt salmiakk, men ikke lakris.
Blant de som spiste lakris som inneholdt nøyaktig 100 milligram glycyrrhizin-syre, ble det etter to uker registrert en gjennomsnittlig økning på 3,1 mmHg i blodtrykket.
Økt risiko
En vedvarende økning i blodtrykket over lengre tid kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, spesielt hvis blodtrykket allerede er noe forhøyet, advarer Peder af Geijerstam.
I den svenske studien reagerte deltakerne forskjellig på lakrisinntaket. En fjerdedel av dem opplevde vektøkning, noe forskerne mener kan skyldes økt væskeansamling i kroppen.
Astaxanthin som er en kraftig antioksidant med betennelsesdempende egenskaper, har vekket interesse som en mulig behandling for Alzheimers sykdom. Flere studier har undersøkt hvordan denne naturlige forbindelsen kan påvirke sykdommens patologi og symptomer. Selv om det ikke finnes en kur for Alzheimers, viser forskningen lovende funn som kan indikere at astaxanthin kan spille en rolle i å redusere risikoen for utvikling av sykdommen eller bremse dens progresjon.
Astaxanthin kan regnes som en av verdens sterkeste antioksidanter og er et rødlig pigment som tilhører en gruppe kjemikalier som kalles karotenoider. Det forekommer naturlig i noen alger, fisk og sjømat og foråsaker blant annet den rosa eller røde fargen i laks, ørret, hummer og reker.
Astaxanthin har blitt studert for sine mange helsefordeler og dens potensielle rolle i forebygging og behandling av Alzheimers sykdom. Alzheimers er en progressiv nevrodegenerativ lidelse som påvirker hukommelse, kognitiv funksjon og atferd.
Astaxanthin har vist seg å ha flere gunstige egenskaper som kan være relevante for Alzheimers sykdom:
Styrker immunforsvaret
Astaxanthin har en unik struktur som gjør det til en kraftig antioksidant. Dette bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, som kan være forårsaket av frie radikaler i kroppen. I dagens samfunn utsettes alle for frie radikaler via faktorer som luftforurensing, sollys, stress, alkoholinntak og røyking. Frie radikaler dannes også fra oksygen når man puster. Ved høy nok eksponering kan dette føre til oksidative skader på cellene våre. Oksidativt stress er også en viktig faktor i utviklingen av Alzheimers. Oksidativt stress fører til skade på hjerneceller og betennelse, som begge er involvert i Alzheimers patologi.
Astaxanthin angriper og uskadeliggjør «aktivt oksygen» og hindrer dermed oksidasjon av viktige stoffer i kroppen. Dette kan bidra til å bevare hjernens funksjon og redusere risikoen for utvikling av nevrodegenerative sykdommer som blant annet Alzheimers.
Antioksidanter bidrar altså til å beskytte cellene våre og reparerer oppståtte skader forårsaket av dette. Antioksidantene kan på denne måten ses på som en del av vårt immunforsvar.
Betennelsesdempende
Betennelse er en naturlig respons i kroppen som kan være nyttig for å bekjempe infeksjoner eller skader. Imidlertid kan langvarig eller kronisk betennelse være skadelig og bidra til utviklingen av visse sykdommer som hjerte- og karsykdommer, leddgikt og autoimmune lidelser.
Flere studier har undersøkt astaxanthins evne til å redusere betennelse i kroppen. Forskningen viser at astaxanthin kan hemme produksjonen av pro-inflammatoriske cytokiner og kjemikalier som er involvert i betennelsesprosessen. Dette kan bidra til å dempe betennelsesreaksjoner i kroppen.
Astaxanthin har vist seg å ha god effekt i ulike kategorier av betennelse og sykdommer, inkludert leddgikt, mage-tarmbetennelse og nevrologiske lidelser som Alzheimers sykdom. Kronisk betennelse i hjernen er blant annet en faktor som kan bidra til Alzheimers sykdom, og ved å redusere betennelse kan astaxanthin potensielt medvirke til å bremse progresjonen av sykdommen. Studier har også vist at astaxanthin kan redusere markører for betennelse i blodet, som C-reaktivt protein (CRP) og interleukin-6 (IL-6).
Beskyttelse av hjertet
Astaxanthin kan ha positive effekter på hjertehelsen vår. Flere studier har vist at astaxanthin kan bidra til å senke blodtrykket hos personer med hypertensjon. I tillegg vil dens gode betennelsesdempende egenskap kunne bidra til å redusere betennelse i blodkar og hjertemuskulatur. Astaxanthin har også vist seg å påvirke lipidprofilen i blodet positivt. Det kan bidra til å øke nivåene av «godt» HDL-kolesterol og redusere nivåene av «dårlig» LDL-kolesterol og triglyserider. En sunn lipidprofil er viktig for å opprettholde hjertets helse og redusere risikoen for ulike hjertesykdommer.
Bra for øynene
Flere studier har indikert at astaxanthin kan ha en beskyttende effekt mot aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en vanlig øyesykdom som fører til tap av sentral syn. Astaxanthin antas å beskytte makulaen, den sentrale delen av netthinnen mot skade forårsaket av oksidativt stress og betennelse. Dette kan bidra til å redusere risikoen for øyesykdommer som makuladegenerasjon og grå stær.
Astaxanthin har også blitt undersøkt for sin evne til å redusere tretthet og belastning på øynene, spesielt i forbindelse med langvarig skjermbruk. Det viste seg å kunne bidra til å lindre symptomer som tørrhet, irritasjon og overanstrengelse.
Det er verdt å merke seg at forskningen på astaxanthins virkning er fortsatt pågående, og det er behov for flere studier for å bekrefte mange av disse antatte fordelene. Det trengs også ytterligere forskning for å kunne fastslå at astaxanthin kan forebygge eller behandle Alzheimers pålitelig.
Kilder til astaxanthin
Flere matvarer inneholder astaxanthin. Dette inkluderer blant annet villaks og lakseolje, hummer, reker, kreps og krabber, rød ørret og alger. Spiser du lite av disse matvarene, eller lite sjømat generelt, er det også mange som inntar astaxanthin som kosttilskudd.
I dag blir astaxanthin tilsatt i noen kosttilskudd, enten alene eller i kombinasjon med andre virkestoffer. Dette grunnet dens gode gode egenskap som antioksidant og for sine gode helsefordeler.
Senior+ er et kosttilskudd som inneholder astaxanthin og andre viktige vitaminer og mineraler med dokumentert effekt:
• Reduserer tretthet og utmattelse Flere føler seg trett og sliten i hverdagen. Senior+ inneholder magnesium og vitamin B12 som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. • Ledd, knokler og tenner Magnesium bidrar til å vedlikeholde normale knokler og tenner, og zink bidrar til å opprettholde normale bein. • Immunforsvaret Astaxanthin, vitamin B12 og zink bidrar til immunforsvarets normale funksjon. • Psykologisk funksjon Magnesium, vitamin B12 og biotin bidrar til normal psykologisk funksjon. Zink bidrar til normal kogntiv funksjon.
