Frisk Naturlig

Stikkord: hjerte- og karsykdommer

  • Du har det allerede i kjøleskapet – denne matvaren kan forlenge livet ditt!

    Du har det allerede i kjøleskapet – denne matvaren kan forlenge livet ditt!

    En fersk studie utført av forskere ved Monash University i Australia peker på en vanlig matvare som ser ut til å redusere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Ifølge forskerne har de fleste sannsynligvis denne matvaren allerede i kjøleskapet. Det beste av alt er at du ikke nødvendigvis trenger å spise den hver dag for å oppnå helsefordelene.

    Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken hvert år. I 2021 ble rundt 115.000 menn og 88.000 kvinner rammet, ifølge Folkehelseinstituttet. Denne gruppen sykdommer inkluderer blant annet hjerneslag og blodpropp, og kan skyldes flere faktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Forskere og leger jobber for å identifisere matvarer, livsstilsvalg og andre faktorer som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Målet er å kunne forebygge disse tilstandene.

    Egg har de fleste i kjøleskapet

    Egg er en næringsrik matvare som er lett tilgjengelig for de fleste. Den har lenge vært ansett som en viktig kilde til proteiner og essensielle næringsstoffer. Et egg inneholder blant annet vitamin A, D, E, B12 og folat, i tillegg til mineralene jern, selen og fosfor. Egg er også en utmerket kilde til høykvalitetsprotein, som er viktig for muskelbygging, cellefunksjon og immunsystemet. De inneholder også kolin, som er avgjørende for hjernefunksjon og utvikling.

    Fettinnholdet i egg er en blanding av umettet og mettet fett. Det er viktig å merke seg at de fleste fettstoffene i egg er sunt, umettet fett. I tillegg til disse ernæringsmessige fordelene har egg også et lavt kaloriinnhold. Dette gjør egg til et næringsrikt alternativ i et balansert kosthold.

    15 prosent lavere risiko

    Holly Wild, forsker ved Monash University School of Public Health, forklarer at studiens resultater tyder på at inntak av opptil seks egg per uke, kan redusere risikoen for tidlig død. Det kan også senke risikoen for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, spesielt hos eldre voksne.

    Forskerne har analysert data fra 8756 voksne over 70 år. Dette for å se på sammenhengen mellom eggforbruk og risikoen for tidlig død. Resultatene viste at personer som spiste mellom ett og seks egg per uke hadde en 15% lavere risiko for å dø tidlig, sammenlignet med de som sjelden eller aldri spiste egg. Dette antyder at moderat inntak av egg kan ha en beskyttende effekt på helsen, spesielt i eldre alder.

    Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

    Studien viste at personer som spiste mellom ett og seks egg per uke hadde en 29% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Dette omfatter alvorlige tilstander som hjerneslag og blodpropp. Hjerte- og karsykdommer er den sykdommen som tar flest liv årlig. Ifølge Folkehelseinstituttet ble rundt 115.000 menn og 88.000 kvinner rammet i 2021. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert høyt blodtrykk, høyt kolesterol og usunne livsstilsvalg. Tidligere forskning har vært opptatt av sammenhengen mellom høyt kolesterol og økt risiko for tidlig død. Disse studiene har ført til bekymringer rundt eggets kolesterolinnhold. Et egg inneholder omtrent 200 milligram kolesterol. For mange har dette ført til en antakelse om at egg kan være skadelig for personer med høyt kolesterol.

    Den nye studien gir imidlertid et spennende perspektiv på dette. Forskerne fant at personer som allerede har diagnosen høyt kolesterol og som spiste egg regelmessig, hadde en 27% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med de som sjelden eller aldri spiste egg. Dette er et svært viktig funn. Det setter spørsmålstegn ved den vanlige troen om at kolesterolinnholdet i egg er skadelig, særlig for personer med høyt kolesterol. Funnene antyder at moderat eggforbruk kan ha positive helseeffekter. Dette gir rom for nye diskusjoner om hvordan vi bør vurdere egg som en del av et sunt kosthold. Spesielt for personer med høyt kolesterol.

    En sammenheng, men ikke årsak

    Det er viktig å merke seg at studien ikke kan bevise en direkte sammenheng mellom eggforbruk og lavere risiko for tidlig død eller hjerte- og karsykdommer. Forskerne har funnet en forbindelse, men de understreker at det er behov for mer forskning for å forstå hva som ligger bak resultatene. Likevel mener forskerne at funnene kan være nyttige for å utvikle ernæringsretningslinjer. Særlig for eldre voksne, som kan ha nytte av et kosthold som inkluderer moderate mengder egg.

    Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrients. Resultatene gir et interessant innblikk i hvordan en enkel matvare som egg kan ha positive effekter på helsen, særlig hos eldre.

    Norske myndigheters anbefalinger

    Ifølge Helsedirektoratet og Mattilsynet er egg et sunt og næringsrikt tilskudd til kostholdet. Det er ingen spesifikke restriksjoner på inntak av egg for voksne i Norge. Tidligere har det vært anbefalt å begrense inntaket av egg på grunn av kolesterolinnholdet, men nyere forskning har endret dette synet. I dag mener helsemyndighetene at et moderat inntak av egg, kan inngå i et sunt og balansert kosthold. For de fleste tilsvarer dette opptil ett egg per dag.

    Helsemyndighetene anbefaler å fokusere på å inkludere mye grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk i kostholdet. Samt å moderere inntaket av mettet fett, som finnes i blant annet fet kjøtt og smør.

    Så lenge egg inntas som del av et balansert kosthold, kan det være en verdifull matvare for både helse og ernæring. De fleste nordmenn kan trygt inkludere egg i sitt daglige kosthold uten bekymringer.

    Fiskeprotein og egg i kombinasjon for bedre hjertehelse og lavere kolesterol

    Dersom du ønsker å styrke hjertet og redusere kolesterolnivået, kan fiskeprotein fra kilder som laks være et nyttig tilskudd. Fiskeprotein fra laks har vist seg å ha en positiv effekt på kolesterolnivåene, blant annet ved å bidra til å senke LDL («dårlig» kolesterol) og øke HDL («godt» kolesterol). Dette er viktig fordi et balansert forhold mellom disse to typene kolesterol er essensielt for god hjertehelse. I tillegg har fiskeprotein fra laks vist seg å bidra til å redusere betennelse i blodårene. Dette er en viktig faktor i forebyggingen av hjerte- og karsykdommer.

    Fiskeprotein er lettfordøyelig og inneholder viktige næringsstoffer, som bidrar til å styrke immunforsvaret og opprettholde sunne blodårer. Kombinert med et moderat inntak av egg, kan fiskeprotein være en effektiv måte å støtte en sunn livsstil på, spesielt for personer med høyt kolesterol. Denne kombinasjonen kan være et viktig skritt mot å forbedre hjertehelsen, redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, og bidra til en generelt bedre helse.

    Fiskeprotein fra laks kan også være gunstig for vektnedgang. Proteinrik mat, som laks, kan bidra til å øke metthetsfølelsen. Dette gjør det lettere å kontrollere kaloriinntaket og holde blodsukkeret stabilt. I tillegg har fiskeprotein lavt innhold av mettet fett sammenlignet med andre proteinkilder, noe som gjør det til et hjertevennlig valg. Ved å inkludere fiskeprotein i kostholdet kan du bygge muskelmasse og samtidig støtte kroppens naturlige fettforbrenning. Dette kan være nyttig for de som ønsker å gå ned i vekt på en sunn måte.

    Kombinasjonen av egg og fiskeprotein kan dermed være en enkel og effektiv måte å støtte en sunn livsstil og forebygge livsstilssykdommer.

  • Forskningen er klar: Takknemlighet kan gi lengre levetid

    Forskningen er klar: Takknemlighet kan gi lengre levetid

    Eldre personer som kjenner på takknemlighet, kan se ut til å leve lengre enn de som ikke gjør det.

    En studie fra i fjor, publisert i JAMA Network, har kastet nytt lys over den potensielle sammenhengen mellom takknemlighet og levealder. Studien, som omfattet over 49 000 eldre kvinnelige sykepleiere, tyder på at det å føle takknemlighet kan ha en positiv innvirkning på levetiden.

    Hva viste studien?

    Deltakerne som rapporterte om høyere nivåer av takknemlighet hadde en 9% lavere risiko for å dø, sammenlignet med de som følte seg mindre takknemlige. Denne sammenhengen holdt seg selv etter at forskerne hadde tatt hensyn til andre faktorer som kunne påvirke levealderen, som for eksempel livsstil og helsesituasjon.

    Den beskyttende effekten av takknemlighet var spesielt tydelig når det gjaldt dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer. Dette tyder på at takknemlighet kan ha en positiv innvirkning på hjertehelsen.

    Andre studier

    Flere studier har undersøkt hvordan takknemlighet påvirker vår helse på ulike måter.

    For eksempel har forskning vist at takknemlighet kan ha en dempende effekt på symptomer knyttet til depresjon og angst. Å fokusere på det positive i livet kan fungere som en motvekt til negative tanker og følelser, og dermed bidra til en mer balansert emosjonell tilstand. I tillegg kan takknemlighet forbedre søvnkvaliteten ved å redusere bekymringer og stress.

    Interessant nok har noen studier også indikert en sammenheng mellom takknemlighet og et styrket immunforsvar. Selv om mekanismene bak dette fortsatt er under utforskning, tyder funnene på at en takknemlig holdning kan bidra til å beskytte kroppen mot sykdom.

    Når vi ser på det store bildet, er det tydelig at takknemlighet har en positiv innvirkning på vår generelle livskvalitet. Takknemlige mennesker rapporterer ofte om bedre relasjoner, større tilfredshet med livet og en følelse av mening.

    Hvorfor kan takknemlighet være så viktig?

    Det er flere teorier om hvorfor takknemlighet kan være knyttet til økt levealder:

    • Redusert stress: Å fokusere på det man er takknemlig for kan bidra til å redusere stressnivået, noe som igjen kan ha en positiv innvirkning på både fysisk og mental helse.
    • Bedre søvn: Takknemlighet kan føre til bedre søvnkvalitet, noe som er viktig for både fysisk og mental restitusjon.
    • Sterkere sosiale bånd: Takknemlige mennesker har ofte sterkere sosiale nettverk, noe som kan gi følelse av tilhørighet og støtte.
    • Positiv psykologi: Å være takknemlig kan bidra til å dyrke en mer positiv livssyn, noe som kan motivere til sunnere valg og en mer aktiv livsstil.
  • Den sunneste sjokoladen!

    Den sunneste sjokoladen!

    Vi har alle hørt om de potensielle helsefordelene med sjokolade. Imidlertid kan mange sjokolader på markedet inneholde høye nivåer av sukker og kunstige tilsetningsstoffer, noe som kan redusere de positive egenskapene. Men hvilken type sjokolade er egentlig den sunneste?

    Sjokolade i vårt moderne kosthold


    Sjokolade er en av de mest populære søtsakene globalt, med et mangfold av typer tilgjengelig. Fra melkesjokolade til mørk sjokolade, og fra hvit sjokolade til sjokolade med fyll. Det kan derfor være vanskelig å navigere i jungelen av alternativer. Mens sjokolade har en rekke gunstige egenskaper, er ikke alle varianter like næringsrike. Forskning publisert i tidsskriftet Critical Reviews in Clinical Laboratory Sciences peker på at inntak av høyt sukkerholdig mat kan øke risikoen for fedme og metabolsk syndrom. Dette understreker behovet for å velge sjokolade med omhu.

    Hvilken sjokolade er sunnest?

    Usøtet sjokolade med høy kakaoandel


    Når man vurderer sjokoladevalg, er det viktig å fokusere på kakaoinnholdet. En sjokolade med minst 75% kakao er ofte det beste valget. Denne typen sjokolade er rik på flavonoider. Flavonoider har vist seg å ha en rekke helsemessige fordeler, inkludert antiinflammatoriske og antioksidanteffekter. Ifølge en studie i British Journal of Clinical Pharmacology har flavonoider fra kakao høy antioksidantkapasitet. Dette kan bidra til å motvirke cellulær aldring og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

    Det er viktig å merke seg at ikke alle sjokoladeprodukter inneholder tilstrekkelig kakao for å oppnå disse helsefordelene. Når du handler, bør du alltid sjekke ingredienslisten og ernæringsinnholdet.

    Unngå kunstige søtningsmidler

    Mange sjokoladetyper har nå begynt å bruke kunstige søtningsmidler for å redusere sukkerinnholdet. Imidlertid har nyere studier vist at disse søtningsmidlene kan ha negative effekter på tarmfloraen og metabolske prosesser. Etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) kom med anbefalinger om å være forsiktig med bruk av kunstige søtningsmidler for vekttap, ble det utført en studie som ble publisert i juni 2023 i Nature Reviews Endocrinology. Forskningen konkluderer med at disse søtningsmidlene kan bidra til utviklingen av insulinresistens og andre metabolsk relaterte problemer. Dette reiser spørsmål om sikkerheten og effektiviteten ved bruk av kunstige søtningsmidler, og det kan være nødvendig å revurdere deres rolle i kostholdet vårt.

    Derfor er det beste alternativet å unngå både sukkerholdig sjokolade og de som inneholder kunstige søtningsmidler. I stedet bør du velge mørk sjokolade med naturlige ingredienser.

    Hva med hvit sjokolade?


    Hvit sjokolade, som primært er laget av sukker og kakaosmør, inneholder ingen kakao-fiber og flavonoider, og dermed ingen av de helsefordelene som finnes i mørk sjokolade. Ifølge en studie i Journal of the American Dietetic Association har hvit sjokolade et høyere sukkerinnhold og gir færre næringsstoffer sammenlignet med mørk sjokolade. Det er derfor best å unngå hvit sjokolade hvis man ønsker å inkludere sunne sjokoladealternativer i kostholdet.

    Bruk av sjokolade i et balansert kosthold

    Sjokolade kan absolutt ha en plass i et variert og sunt kosthold, men det er avgjørende å velge de riktige typene. Når du velger sjokolade, bør du:

    1. Velge mørk sjokolade med høy kakaoandel:
      Sjekk at kakaoandelen er minst 75%.

    2. Unngå hvit sjokolade og søtsaker med høyt sukkerinnhold:
      Disse gir lite næring.

    3. Se etter naturlige ingredienser:
      Unngå kunstige søtningsmidler og konserveringsmidler.

    Når du først har valgt en kvalitetsjokolade, kan den nytes i moderate mengder som en del av snacks eller dessert. Mørk sjokolade passer godt sammen med frukt og nøtter og kan også brukes i desserter, men vær oppmerksom på at det er viktig å unngå store mengder sukker og mel i tillegg.

    Nøkkelen til å nyte godbiten med god samvittighet

    Sjokolade kan være en smakfull og næringsrik godbit, så lenge du velger de riktige variantene. Ved å satse på mørk sjokolade med høy kakaoandel, lavt sukkerinnhold og uten kunstige søtningsmidler, kan du nyte denne herlige godbiten som en del av et balansert kosthold. Merker som Freia Mørk Sjokolade (70 % kakao eller mer) er populære. Du kan også velge økologiske merker som fokuserer på naturlige ingredienser uten kunstige tilsetningsstoffer. Purasana og Nibs by Kakaosjokolade tilbyr økologisk mørk sjokolade med høyt kakaoinnhold.

    Det er også viktig å spise sjokolade i moderate mengder, slik at du kan unne deg noe godt uten å gå på bekostning av helsen. Så neste gang du får lyst på sjokolade, velg klokt for å kombinere både smak og helse!

  • Ta dette fra kjøkkenet til soverommet for bedre søvn!

    Ta dette fra kjøkkenet til soverommet for bedre søvn!


    Det er synd å la de gode egenskapene til denne ingrediensen gå til spille ved å bare la den stå på kjøkkenet. På soverommet gir den deg bedre søvn og lindrer mageproblemer.

    Det er ikke bare på kjøkkenet hvitløk viser seg å være verdifull. Den har en karakteristisk smak og aroma som har gjort den til en uunnværlig ingrediens på kjøkkenet. Den har lenge vært en favoritt i kulinariske retter verden over, men dens egenskaper strekker seg langt utover matlagingens verden.

    Bedre søvn med hvitløk

    I stedet for å la hvitløken bli bortgjemt på kjøkkenet, kan den faktisk ha fordeler på soverommet også. Med sin svovelholdige duft og beroligende effekter, kan hvitløk være nøkkelen til en bedre natts søvn. Mange mennesker sliter med å finne roen og sovne om kvelden. Det kan da være fristende å ty til medisiner eller andre løsninger. Men en enkel og naturlig metode kan være å plassere et fedd hvitløk under puten din før du legger deg. Den beroligende duften av hvitløk kan bidra til å senke stressnivået. I tillegg vil den hjelpe deg å sovne raskere, samtidig som den forbedrer kvaliteten på søvnen din. Mange har rapportert om å oppleve en dypere og mer avslappende søvn etter å ha prøvd denne enkle teknikken.

    Lindring av mageproblemer

    I tillegg til sine søvnfremmende egenskaper, kan hvitløk også være til nytte for de som lider av mageproblemer. Flere studier har undersøkt hvitløkens potensielle fordeler for å bekjempe mageproblemer som halsbrann og generell fordøyelsesbesvær.

    En studie publisert i tidsskriftet «Phytotherapy Research» fant at hvitløk kunne redusere produksjonen av magesyre og beskytte mageveggen mot skade forårsaket av overskudd av magesyre. Dette antyder at hvitløk kan være nyttig for å lindre symptomer på halsbrann og gastroøsofageal refluks (GERD).

    En enkel løsning er å ta et glass vann med litt hvitløk og drikke det før måltider. Selv om smaken kanskje ikke er den mest delikate, kan hvitløken bidra til å lindre irritasjonen og ubehaget forbundet med halsbrann.

    En annen forskningsstudie ledet av forskere ved University of Adelaide i Australia oppdaget at hvitløk besitter antiinflammatoriske egenskaper som potensielt kan redusere betennelse og irritasjon i mageveggen. Dette funnet antyder at hvitløk kan være en nyttig ressurs for å lindre symptomer forbundet med fordøyelsesbesvær.

    Ved å inkludere hvitløk i kostholdet ditt, kan du oppleve lindring av mageproblemer på en naturlig og trygg måte.

    Senker kolesterolnivå

    Flere vitenskapelige studier har pekt på hvitløkens evne til å senke kolesterolnivået, spesielt LDL («dårlig») kolesterol. En studie publisert i tidsskriftet «The Journal of Nutrition» fant at hvitløk kunne redusere LDL-kolesterolnivået med opptil 10-15%. En annen studie utført av forskere ved Stanford University School of Medicine viste lignende resultater, og konkluderte med at den kunne ha en positiv effekt på kolesterolprofilen hos personer med moderat til høyt kolesterol.

    Stabiliserer blodtrykket

    Reguleringen av blodtrykket spiller en avgjørende rolle for hjertehelsen, og hvitløk har vist seg å bidra til denne prosessen. En metaanalyse som ble publisert i tidsskriftet «BMC Cardiovascular Disorders» avdekket at tilskudd av hvitløk hadde en moderat, men betydelig, effekt på å senke både systolisk og diastolisk blodtrykk hos personer som lider av hypertensjon. Disse resultatene blir støttet av flere andre kliniske studier, som alle peker på hvitløkens evne til å senke blodtrykket og dermed forbedre hjertehelsen.

    Styrker hjertehelsen

    Hvitløkens positive innvirkning på kolesterol og blodtrykk har naturligvis også fordeler for hjertehelsen som helhet. Redusert LDL-kolesterol og blodtrykk kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag. En studie publisert i «The Annals of Pharmacotherapy» konkluderte med at hvitløk kunne ha en beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdommer ved å forbedre lipidprofilen og redusere hypertensjon.

    Konklusjon

    Hvitløk er mer enn bare en ingrediens på kjøkkenet. Dens unike egenskaper kan ha en betydelig innvirkning på helsen vår, både når det gjelder søvn, mageproblemer og hjertehelsen. Ved å utnytte hvitløkens naturlige egenskaper, kan vi oppleve forbedringer i helsen vår på en enkel og naturlig måte. Så neste gang du har hvitløk på menyen, tenk utenfor kjøkkenet og dra nytte av dens beroligende egenskaper for en bedre søvnopplevelse, samt dens potensielle helbredende virkning på mageproblemer og hjertehelsen din.

  • Motvirk en rekke helseplager med disse tipsene!

    Motvirk en rekke helseplager med disse tipsene!

    Med alderen vil sjansen for å oppleve ulike helseutfordringer øke. Fra 60-årsalderen er det særlig viktig å være forberedt på helseutfordringene som naturlig følger med aldringsprosessen. Kroppen gjennomgår endringer, og du kan oppleve en rekke symptomer, inkludert hovne ben og føtter, pustevansker og endringer i energinivået. Årsakene til disse plagene kan variere, men det er viktig å være klar over dem og vite hvordan man kan møte dem på best mulig måte.

    Hovne ben og føtter


    Hovne ben kan oppstå av ulike årsaker og er vanlig å oppleve oftere når vi blir eldre. Væske fra blod- eller lymfeårer lekker gjennom åreveggene og samles i vevet under huden. Dette kan være ubehagelig og påvirke bevegeligheten din. For å motvirke dette kan det være nyttig å holde bena hevet når du hviler. Unngå å sitte eller stå stille over lengre perioder, og sørge for å være i aktivitet for å stimulere sirkulasjonen.

    Gurkemeie har vist seg å være nyttig for å hindre hovne ben og føtter. Med sin evne til å forbedre blodsirkulasjonen og redusere betennelse i kroppen, er gurkemeie et verdifullt tilskudd for å redusere væskeansamling og hevelse.

    Betennelse i kroppen spiller en viktig rolle i utviklingen av flere tilstander som kan føre til hovne ben og føtter. Dette inkluderer tilstander som venøs insuffisiens og lymfødem. Ved å redusere betennelse kan gurkemeie bidra til å lindre symptomer og forhindre ytterligere væskeansamling.

    I tillegg viser studier at gurkemeie kan bidra til å styrke blodårene og forbedre deres elastisitet. Dette resulterer i mindre lekkasje av væske fra blodårene og dermed reduseres risikoen for hevelse i bena og føttene.

    Høyt kolesterol

    Kolesterol er en viktig type fett som finnes i kroppen og i mat fra dyreriket. Det totale kolesterolnivået i blodet inkluderer HDL («godt») og LDL («dårlig») kolesterol. Høye nivåer av LDL-kolesterol kan føre til avleiringer på arterieveggene og øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, kjent som hyperkolesterolemi.

    HDL-kolesterol, det «gode» kolesterolet, beskytter arteriene ved å transportere overskuddsfett til leveren. Lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

    Triglyserider er et annet fettstoff i blodet som også øker denne risikoen. Det er derfor viktig å opprettholde sunne nivåer av HDL og LDL-kolesterol, samt triglyserider, for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.


    Ny forskning på gurkemeie viser interessante funn. Flere studier har vist lovende resultater når det gjelder gurkemeies effekt til å senke kolesterolnivået. Dette skyldes dens antiinflammatoriske og antioksidantegenskaper.

    En studie publisert i tidsskriftet Molecular Nutrition & Food Research fant at curcumin kunne redusere nivåene av LDL («dårlig») kolesterol og totalkolesterol hos personer med metabolsk syndrom, en tilstand som ofte er assosiert med høye kolesterolnivåer. En annen studie i tidsskriftet Atherosclerosis fant lignende resultater, der curcumin ble vist å redusere LDL-kolesterol og triglyserider.

    Curcumin bidrar til å hemme produksjonen av kolesterol i leveren og øke opptaket av kolesterol fra blodet. Den hjelper også til med å forebygge oksidasjon av LDL-kolesterol, og dermed reduserer risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer.

    Leddplager

    I takt med alderen vil også risikoen for å oppleve ulike leddplager stige. Dette omfatter tilstander som leddgikt, artrose og generell inflammatorisk reaksjon. Irritasjon i leddene kan føre til symptomer som smerte, stivhet, hevelse og rødhet rundt de berørte områdene.

    Artrose, også kjent som slitasjegikt er en vanlig lidelse hos eldre voksne. Artrose oppstår når leddbrusk brytes ned, noe som forårsaker smerte og betennelse ved friksjon mellom beinene.

    Leddgikt er en autoimmun sykdom som fører til betennelse i leddene. Andre faktorer som bidrar til ledd- og vevsirritasjon hos eldre inkluderer overvekt, tidligere skader, genetikk og livsstilsvaner.

    Forskning viser viktige og positive resultater når det gjelder gurkemeies effekt på symptomer og sykdomsforløp hos personer med leddgikt. Egenskapene til gurkemeie vil redusere betennelse og lindre symptomer som leddsmerter og hevelse. I tillegg vil personer med leddgikt kunne oppleve smertelindring og forbedret leddfunksjon.

    Forskning viser at curcumin kan lindre smerter og betennelser i leddene som kommer av leddgikt. Leddgikt kan føre til at brusken i leddene gradvis brytes ned over tid. Dette vil gi økt smerte, stivhet, hevelse og redusert bevegelighet i leddene. En studie fra 2016 konkluderte med at curcumin er trygt å bruke og kan bidra til å lindre disse symptomene (“Journal of Medicinal Food”).

    Høyt blodtrykk

    Med alderen øker risikoen for høyt blodtrykk. Dette er skadelig fordi det legger ekstra belastning på hjertet og blodårene. Den økte belastningen kan føre til skade på arterieveggene over tid. Som et resultat av denne skaden, kan arteriene bli mer mottakelige for oppbygging av kolesterol. Dette kan forverre tilstanden ytterligere og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag. Derfor er det viktig å kontrollere blodtrykket for å redusere risikoen for slike alvorlige helseproblemer, spesielt etter hvert som man blir eldre. For å holde blodtrykket stabilt er det viktig å ta sunne livsstilsvalg, som regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold, unngå røyking og moderat alkoholinntak.

    En studie publisert i tidsskriftet Nutrition Research undersøkte effekten av curcumin på blodtrykket hos voksne. I denne studien ble deltakerne delt inn i to grupper. En gruppe fikk curcumin tilskudd, og den andre gruppen fikk placebo. Resultatene viste at deltakerne som fikk curcumin tilskudd hadde betydelig lavere blodtrykk sammenlignet med placebogruppen. Dette antyder at gurkemeie kan bidra til å senke blodtrykket.

    Fordøyelsesproblemer

    Fordøyelsesproblemer kan også oppstå som en del av aldringsprosessen, inkludert hyppigere fordøyelsesbesvær, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Dette skyldes aldersrelaterte endringer i fordøyelsessystemet, som redusert produksjon av fordøyelsesenzymer og lavere tarmmotilitet. For å forbedre fordøyelsen, er det viktig å spise et balansert kosthold, drikke mye vann, være aktiv og unngå fet og bearbeidet mat.


    Forskning har også vist lovende resultater når det gjelder gurkemeiens effekt mot en rekke fordøyelsesproblemer. Flere studier viser at gurkemeie kan være effektiv i behandlingen av irritabel tarm-syndrom (IBS).

    IBS en en tilstand som kan forårsake symptomer som magesmerter, oppblåsthet og endrede tarmvaner. Curcumin har vist seg å redusere betennelse i tarmslimhinnen og regulere tarmmotilitet, noe som kan bidra til å lindre symptomer hos personer med IBS.

    Gurkemeie kan også være nyttig i behandlingen av magesår ved å redusere betennelse og beskytte mageslimhinnen mot skade forårsaket av magesyre. I tillegg vil balansen i tarmfloraen opprettholdes ved å fremme veksten av gunstige bakterier og samtidig hemme veksten av skadelige mikroorganismer.


    Ifølge studien publisert i Digestive Diseases and Sciences viser resultatene at curcumin bidar til å stimulere galleblæren til å produsere og utskille mer galle. Dette vil gi forbedret nedbrytning og absorpsjon av fettstoffer i tynntarmen. Slik virkning kan være spesielt gunstig for personer som opplever fordøyelsesproblemer grunnet redusert galleproduksjon eller utilstrekkelig gallesekresjon.

    Svakt immunforsvar

    Når vi blir eldre gjennomgår kroppen forandringer. Et vanlig resultat er at immunforsvaret blir svekket som en del av denne prosessen. Dette gjør oss mer utsatt for infeksjoner og sykdommer. Dette skyldes en rekke faktorer, inkludert nedgangen i produksjonen av immunceller og redusert funksjon av eksisterende celler i immunsystemet. Det betyr at kroppen ikke klarer å bekjempe virus og bakterier like bra som før. Derfor kan det ta lengre tid å bli frisk når vi er syke, og vi har større sjanse for å bli alvorlig syke. I tillegg kan vi reagere mindre effektivt på vaksiner.

    For å bevare et så godt og styrket immunforsvar som mulig er det viktig å opprettholde en sunn livsstil og ta vare på immunsystemet gjennom riktig ernæring, regelmessig mosjon, tilstrekkelig søvn og unngå skadelige vaner som røyking og overdreven alkoholforbruk.

    En studie publisert i tidsskriftet Molecular Nutrition & Food Research viste at curcumin har immunmodulerende egenskaper. Forskerne fant at curcumin hadde potensial til å øke produksjonen av visse immunceller, som T-celler og B-celler. De spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons. Studien indikerte også at curcumin kunne bidra til å regulere immunresponsen ved å hemme produksjonen av proinflammatoriske cytokiner, som er involvert i betennelsesprosessen.

    Pustevansker


    Det er overraskende vanlig å oppleve luftveissymptomer, da aldring ofte medfører endringer i kroppen som kan påvirke luftveiene. Enkelte individer kan oppleve symptomer som pustevansker, hoste og en pipende lyd i brystet. Dette kan skyldes flere faktorer, inkludert redusert elastisitet i lungene og luftveiene, økt risiko for luftveisinfeksjoner og eksponering for langvarig tobakksrøyking eller andre miljømessige faktorer gjennom livet.

    Pustevansker kan skyldes tilstander som KOLS, astma, lungebetennelse eller allergiske reaksjoner, og kan føre til kortpustethet eller tungpustethet, spesielt under fysisk aktivitet eller i trange omgivelser.

    Hoste kan være kroppens naturlige forsvarsmekanisme for å fjerne slim eller irritanter fra luftveiene, men vedvarende hoste kan være et tegn på underliggende luftveislidelser som kronisk bronkitt, bronkiektasi eller interstitiell lungesykdom.

    Pipelyder i brystet, kjent som stridor, kan indikere trange eller blokkerte luftveier. Dette er ofte forårsaket av forhold som luftveisobstruksjon, astma eller allergiske reaksjoner.

    Gurkemeie kan være gunstig for å lindre pustevansker eller luftveisplager på grunn av sine antiinflammatoriske og antioksidantegenskaper. Disse egenskapene kan bidra til å redusere betennelse og irritasjon i luftveiene, som ofte er årsaken til forverring av astma, bronkitt eller KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Ved å inkludere gurkemeie i kostholdet ditt eller ta det som et kosttilskudd, kan det bidra til å lindre symptomer og forbedre pustefunksjonen.

    Dårlig blodsirkulasjon

    Dårlig blodsirkulasjon er ikke uvanlig med alderen, og kan føre til en rekke symptomer som påvirker helsen og livskvaliteten. Noen vanlige symptomer på dårlig blodsirkulasjon er kalde og hovne hender og føtter, prikking, nummenhet, og muskelkramper.

    For å forhindre dårlig blodsirkulasjon er det viktig å være i regelmessig fysisk aktivitet, som gåing, svømming eller sykling. Dette styrker både hjertet og blodårene. Unngå langvarig stillesitting og bruk eventuelt kompresjonsstrømper for å redusere hevelse i bena, eller hev bena over hjertehøyde når du hviler. Røykeslutt er også viktig, da røyking kan forverre dårlig blodsirkulasjon. En sunn livsstil med et kosthold som inneholder mye frukt, grønnsaker og magre proteiner, samtidig som du begrenser inntaket av mettet fett og sukkerholdige matvarer, er avgjørende. Sørg også for å drikke nok vann i løpet av dagen, og vurder å ta et kosttilskudd med gurkemeie, som er gunstig for blodsirkulasjonen.

    En studie publisert i tidsskriftet Nutrition Journal fant at kosttilskudd av gurkemeie bidro til å forbedre blodsirkulasjonen hos personer med metabolsk syndrom ved å redusere nivåene av cytokiner, som er involvert i inflammatoriske prosesser i kroppen.

    En annen studie i tidsskriftet Phytotherapy Research viste at gurkemeie forbedret blodsirkulasjonen ved å øke produksjonen av nitrogenoksid, som bidrar til å utvide blodårene og forbedre blodstrømmen.

    Konklusjonen er at curcumin ikke bare bidrar til å forbedre livskvaliteten, men også fungerer som en bidragsyter til å forebygge aldersrelaterte helseplager!

    Gurkemeie Max: Din daglige dose med gurkemeie!

    Gurkemeie er en plante som tilhører ingefærfamilien og er kjent for sin sterke antiinflammatoriske egenskap. Produktet Gurkemeie Max inneholder gurkemeie (curcumin), ingefær og bioperine (ekstrakt av sort pepper). Ingefær er en av verdens mest utbredte krydderplante, og er blant annet kjent for å bidra til å redusere betennelse i kroppen, styrke immunforsvaret og gi en smertelindrende effekt. Bioperine øker opptaket av curcumin og ingefær i kroppen. Noe som gir enda raskere og bedre virkning av kosttilskuddet!

    Visste du at gurkemeiekrydder inneholder vanligvis rundt 3-5% curcumin, mens Gurkemeie Max som er laget av ekstrakt fra gurkemeieroten, inneholder hele 95% av det aktive virkestoffet. 

  • Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Helseundersøkelser avslører at 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har et kolesterolnivå som overstiger de anbefalte grensene. Dette peker på en alarmerende trend med høye kolesterolnivåer i befolkningen, som utgjør en betydelig risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne høye forekomsten understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt livsstilsvalg og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer knyttet til forhøyet kolesterol.

    Hva er kolesterol?

    Kolesterol er en essensiell type fett som finnes i kroppen, i blodet, i cellene og i matvarer fra dyreriket. Når vi diskuterer kolesterol, refererer vi vanligvis til totalt kolesterol i blodet, som kan deles inn i «godt» HDL-kolesterol og «dårlig» LDL-kolesterol.

    Det er LDL-kolesterolet som utgjør en ugunstig faktor, da det har en tendens til å avleires på innsiden av arterieveggene. Høye verdier av totalt kolesterol og LDL-kolesterol øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, og tilstanden med høyt kolesterol kalles hyperkolesterolemi.


    HDL-kolesterolet, kjent som «det gode kolesterolet», har en beskyttende effekt ved å transportere overskuddsfett fra blodårene til leveren, hvor det ikke kan avleires på arterieveggene. Det er spesielt ugunstig å ha lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol.

    Triglyserider er et annet fettstoff som finnes i blodet og i fettholdige matvarer. De fungerer som et lager og transportsystem for fettsyrer. Økte nivåer av triglyserider øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å opprettholde en sunn balanse av HDL- og LDL-kolesterol, samt triglyseridnivåer. Dette for å redusere risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer.

    Optimale nivåer for kolesterol og triglycerider

    For friske enkeltpersoner uten hjerte- og karsykdom, er følgende retningslinjer anbefalt for kolesterolnivåer:
    Totalkolesterol, ofte angitt som P-Kolesterol på blodprøvesvar, har følgende retningslinjer:

    • Mindre enn 5 mmol/l regnes som tilfredsstillende.
    • Mellom 5,0 og 6,4 mmol/l betraktes som lett forhøyet.
    • Fra 6,5 til 7,0 mmol/l anses som moderat forhøyet.
    • Over 7,0 mmol/l er klart forhøyet.

    HDL-kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn og høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.

    LDL-kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l.

    Triglyserider bør være lavere enn 2 mmol/l.

    For individer med kjent hjerte- og karsykdom, er behandlingsmålet for LDL-kolesterolet under 1,8 mmol/l.


    Disse retningslinjene er utviklet for å hjelpe med å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer og opprettholde en sunn hjertehelse. Det anbefales å konsultere med lege for individuell vurdering og oppfølging av kolesterolnivåer.

    Symptomer på høyt kolesterol

    Høye kolesterolnivåer gir vanligvis ingen umiddelbare symptomer, og det er sjelden at det vises på utsiden av kroppen. Det er mulig å være slank og likevel ha høyt kolesterol, samt å være overvektig med sunne kolesterolverdier. Vanligvis oppdages høyt kolesterol når en person tar en blodprøve hos legen eller gjennom andre helseundersøkelser. Dette understreker viktigheten av regelmessige helsekontroller for å identifisere og håndtere potensielle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, selv om man ikke opplever umiddelbare symptomer.

    Årsaker til høyt kolesterol

    For mange mennesker kan årsaken til høyt kolesterol eller høye triglyseridnivåer være knyttet til en ugunstig livsstil. Andre kan påvirkes av genetikk, kjønn og alder.

    Kjønn spiller en rolle i kolesterolverdiene. Før 50-årsalderen har kvinner vanligvis lavere kolesterolnivåer enn menn, men i eldre aldersgrupper er nivåene høyere hos kvinner.

    Alder påvirker også kolesterolnivåene. De øker typisk med 2-3 mmol/L fra 20-30 årsalderen til 55-60 årsalderen, for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av de over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol.

    Arv kan spille en stor rolle, spesielt med familiær hyperkolesterolemi (FH). Det er en arvelig tilstand som påvirker evnen til å bryte ned kolesterol. Dersom FH ikke behandles, kan det føre til tidlig utvikling av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris. FH har en 50 prosent sjanse for å bli arvet hvis en av foreldrene har tilstanden.

    Kosthold er en annen faktor som påvirker kolesterolet. Inntaket av mettet fett, hovedsakelig fra kjøtt og meieriprodukter, kan øke kolesterolverdiene. Å velge riktig type fett kan imidlertid bidra til å redusere LDL-kolesterolnivåene og øke HDL-kolesterolnivåene.

    Andre faktorer som røyking, inaktivitet og kraftig overvekt kan også redusere nivåene av «godt» HDL-kolesterol. Visse sykdommer som diabetes, hypotyreose (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer kan også forårsake høyt kolesterol.

    Sjekke kolesterolnivå

    For å undersøke kolesterolnivået gjennomføres en blodprøve, vanligvis hos legen. Når legen foreslår en lipidprofil, betyr det at alle komponentene av blodfettet, inkludert totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, vil bli kontrollert. Det anbefales at alle over 30 år kjenner til sine kolesterol- og triglyseridverdier.

    En lipidprofil utføres vanligvis som en fastende blodprøve, noe som betyr at du ikke bør ha spist eller drukket noe de siste tolv timene. I tillegg bør du unngå alkoholinntak de siste 24 timene. Kolesterolmålinger rapporteres vanligvis i millimol per liter (mmol/l). Det anbefales vanligvis å gjennomføre minst to målinger for å sikre nøyaktige resultater. Dette bidrar til å få et mer pålitelig bilde av kolesterolnivåene og deres potensielle helsepåvirkninger.

    Behandling

    Behandlingen starter vanligvis med en gjennomgang av dine levevaner. Deretter kan medisiner brukes for å senke kolesterolet, vanligvis statiner.

    Ifølge retningslinjene fra Helsedirektoratet bør et kolesterolnivå på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medisiner. Statiner er blant de mest effektive legemidlene for dette formålet. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Dersom du har høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, er det særlig viktig å bruke statiner for å forebygge utviklingen av slike sykdommer. Over 10% av befolkningen bruker medisiner mot høyt kolesterol, noe som vitner om utbredelsen av dette helseproblemet og behovet for behandling.

    Konsekvensene av kolesterolnivåene avhenger i stor grad av risikoen for hjerte- og karsykdommer, mer enn selve kolesterolnivået. Selv om du har lavt kolesterol, kan risikoen for hjerte- og karsykdommer øke hvis du lider av høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker. Ved å endre livsstilen din og få riktig medisinering, er det likevel gode muligheter for å forebygge disse sykdommene. Dette understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til hjerte- og karsykdomsforebygging, som inkluderer både livsstilsendringer og medisinsk behandling.

    Dette kan du gjøre selv

    Det viktigste du kan gjøre er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Hvis du har lav risiko for hjerte- og karsykdom, bør du etterstrebe disse anbefalingene i minst seks måneder før du vurderer behandling med medisiner for kolesterolet. Her er noen viktige tiltak du kan gjøre:

    Fysisk aktivitet:

    Regelmessig mosjon kan øke det gunstige HDL-kolesterolet. En daglig halvtimes rask gåtur kan være tilstrekkelig. Hvis du er overvektig, kan en moderat vektreduksjon bidra til å øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene.

    Sunnere kosthold:

    Endring av kostholdsvaner er avgjørende for behandling av høyt kolesterol. Studier viser at bytte fra mettet fett til umettet fett i kostholdet kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Unngå mettet fett fra animalske kilder som fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter. Velg heller umettet fett fra fisk, myke margariner, planteoljer, avokado, mandler og nøtter. Inkluder mer fisk, magre meieriprodukter, kylling, og magert kjøtt i kostholdet. Spis fiberrike matvarer som grovt brød, fullkornspasta, havre, belgfrukter, frukt og grønnsaker.

    Fiskeprotein fra laks:

    Fiskeproteiner kan være minst like viktig for kroppen som Omega 3. De siste årene har det vært forsket mye på fordelene med tilskudd av proteiner fra fisk og spesielt det som heter hydrolyserte fiskeproteiner fra laks.

    Hydrolyserte fiskeproteiner er proteiner som er brutt ned i mindre deler, kjent som peptider. Dette gjøres gjennom en prosess kalt hydrolyse. Hydrolyse betyr splittelse ved bruk av vann, og er metoden som brukes for å trekke ut næringsrike proteiner fra laksekjøttet. Hydrolyserte lakseproteiner er enklere for kroppen å ta til seg enn andre proteiner fordi hydrolyseprosessen ligner vår egen fordøyelsesprosess i tarmen. Kroppen vil da oppleve laksehydrolysatene som «ferdigfordøyde». Dermed bruker tarmene kortere tid på å bryte ned proteinene, og gjør at proteinet tas enklere og mer effektivt opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.


    Forskning har vist at hydrolyserte fiskeproteiner, spesielt fra laks, kan ha en rekke helsemessige fordeler, inkludert forebygging av høyt kolesterol. Disse fordelene kan delvis tilskrives de bioaktive peptidene som dannes under hydrolyseprosessen. Disse peptidene har vist seg å ha egenskaper som kan bidra til å senke kolesterolnivåene i blodet, for eksempel ved å hemme produksjonen av kolesterol i leveren eller ved å fremme nedbrytningen av kolesterol.

    I tillegg til å bidra til kolesterolkontroll, har hydrolyserte fiskeproteiner vist seg å ha andre gunstige effekter på hjertehelsen, inkludert antiinflammatoriske egenskaper og evnen til å regulere blodtrykket.

    Det er imidlertid viktig å merke seg at å inkludere fiskeproteiner som en del av et balansert kosthold, sammen med andre sunne livsstilsvalg, er nøkkelen til å oppnå og opprettholde god helse.

    Røykeslutt:

    Røyking bidrar til å akselerere åreforkalkningsprosessen. Å slutte å røyke kan øke nivåene av det gode HDL-kolesterolet.

    Kaffe og transfett:

    Kaffe inneholder fettstoffer som cafestol og kahweol, som kan øke kolesterolet. Disse stoffene filtreres bort i filter- og pulverkaffe. Velg derfor filter- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe.

    Unngå også matvarer med transfett, som finnes i ferdigbakte varer. Fra januar 2014 har produkter med mer enn to gram transfettsyrer vært forbudt. Men vær oppmerksom på at noen importerte matvarer kan inneholde transfett.

    Reduser inntaket av triglyserider:

    Inntak av karbohydrater, fett, alkohol og røyking kan øke triglyseridnivåene. Endring av livsstil er viktig for å redusere disse nivåene, da medisiner har begrenset effekt.

    Ved å følge disse rådene kan du oppnå betydelige forbedringer i kolesterolnivåene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å ta ansvar for egen helse gjennom sunne levevaner og regelmessig oppfølging hos helsepersonell.

  • Spiser du kjøtt hver dag, skjer dette med kroppen din!

    Spiser du kjøtt hver dag, skjer dette med kroppen din!

    Daglig inntak av kjøtt kan påvirke kroppen på ulike måter. Det er viktig å merke seg at effektene vil variere avhengig av mengden og typen kjøtt som konsumeres, samt individuelle helseforhold. Selvfølgelig kan rødt kjøtt være en del av et balansert kosthold når det konsumeres med måte. Hvordan ernæringsprofil kjøttet har (spesielt fettinnhold og hvor bearbeidet det er) vil avgjøre hvor sunt det er å innta hver dag.

    Kjøtt er en god kilde til proteiner og viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Disse er viktige for muskelvekst, energiproduksjon og andre kroppsfunksjoner. Velger du magert kjøtt har det et høyt protein innhold og lavt kaloriinnhold som holder deg mett i lang tid. Valgene av magert kjøtt kan være kylling, kalkun, indrefilet eller mørbrad. Viltkjøtt, som elg eller hjort, er et magrere alternativ til rødt kjøtt fra storfe.

    For eksempel vil en grillet 121-grams mørbradbiff, inneholder 255 kalorier, 37 gram protein, 11 gram fett og 0 gram karbohydrater. Det er litt av et proteinkick. I tillegg til protein er rødt kjøtt en solid kilde til vitamin B12. Vitamin B12 er essensielt for metabolismen og finnes hovedsakelig i dyrebasert mat (kjøtt -spesielt lever, fisk, skalldyr, melk, egg og meieriprodukter).

    Økt risiko for tykktarmskreft

    Det er en pågående bekymring og flere studier har vist en sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, gir høyere risiko for tykktarmskreft. Dette har ført til anbefalinger om å begrense forbruket av disse matvarene.

    Rødt kjøtt:
    Rødt kjøtt inkluderer kjøtt fra pattedyr, som storfekjøtt, svin og lam. Flere studier har funnet en assosiasjon mellom høyt inntak av rødt kjøtt og en økt risiko for tykktarmskreft. Mekanismene bak denne sammenhengen er ikke fullt ut forstått, men det antas at visse kjemiske forbindelser som dannes under matlaging av rødt kjøtt, samt høyt fettinnhold, kan spille en rolle.

    Bearbeidet kjøtt:
    Bearbeidet kjøtt gjennomgår behandlingsprosesser som salting, røyking eller tilsetning av konserveringsmidler for å forlenge holdbarheten. Eksempler inkluderer bacon, pølser, skinke og pepperoni. Studier har funnet en sterkere assosiasjon mellom inntak av bearbeidet kjøtt og risikoen for tykktarmskreft. Noen av de mulige årsakene inkluderer tilstedeværelsen av nitritt og nitrosaminer, samt høyt fett- og saltinnhold.

    En studie fra 2021 publisert i Cancer Discovery identifiserte et spesifikt mønster av DNA-skade i tykktarmssvulster for individer som ofte spiste rødt og bearbeidet kjøtt, noe som ytterligere koblet inntak av disse matvarene til en risikofaktor for utvikling av tykktarmskreft.

    Økt risiko for hjerte- og karsykdommer

    Kjøttinntak kan være assosiert med hjerte- og karsykdommer, og effektene kan variere avhengig av typen kjøtt og mengden som konsumeres. Her er noen viktige punkter å tenke på:

    Mettede fettstoffer:
    Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, kan være høye i mettede fettstoffer. Et høyt inntak av mettede fettstoffer kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer ved å påvirke nivåene av kolesterol i blodet.

    Kolesterol:
    Kjøtt, spesielt visse typer rødt kjøtt og organkjøtt, kan inneholde kolesterol. Et høyt inntak av kolesterol fra mat kan bidra til å øke nivåene av LDL («dårlig») kolesterol i blodet, noe som igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

    Prosessert kjøtt:
    Bearbeidet kjøtt, som pølser, bacon og skinke, er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Prosesseringsmetoder og tilsetning av konserveringsmidler kan spille en rolle i denne sammenhengen. Dette er dårlige nyheter for cheeseburger- og pølseelskere.

    Velg magert kjøtt og fisk:
    Magre kilder til kjøtt, som kylling uten skinn, kalkun, og fisk, er generelt sett sunnere valg med lavere innhold av mettet fett. Spesielt fet fisk som laks, makrell og sardiner, er rik på omega-3-fettsyrer, som kan ha gunstige effekter på hjertet.

    For å redusere risikoen anbefaler flere helseorganisasjoner å begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Istedenfor kan man inkludere magre proteinkilder som kylling, fisk, belgfrukter og plantebaserte alternativer i kostholdet. Det er også viktig å kombinere dette med en generelt sunn livsstil, inkludert regelmessig fysisk aktivitet og et variert kosthold rikt på frukt, grønnsaker og fullkorn.

  • Dette kan være en potensiell behandling for Alzheimers sykdom

    Dette kan være en potensiell behandling for Alzheimers sykdom

    Astaxanthin som er en kraftig antioksidant med betennelsesdempende egenskaper, har vekket interesse som en mulig behandling for Alzheimers sykdom. Flere studier har undersøkt hvordan denne naturlige forbindelsen kan påvirke sykdommens patologi og symptomer. Selv om det ikke finnes en kur for Alzheimers, viser forskningen lovende funn som kan indikere at astaxanthin kan spille en rolle i å redusere risikoen for utvikling av sykdommen eller bremse dens progresjon.

    Astaxanthin kan regnes som en av verdens sterkeste antioksidanter og er et rødlig pigment som tilhører en gruppe kjemikalier som kalles karotenoider. Det forekommer naturlig i noen alger, fisk og sjømat og foråsaker blant annet den rosa eller røde fargen i laks, ørret, hummer og reker.

    Astaxanthin har blitt studert for sine mange helsefordeler og dens potensielle rolle i forebygging og behandling av Alzheimers sykdom. Alzheimers er en progressiv nevrodegenerativ lidelse som påvirker hukommelse, kognitiv funksjon og atferd.

    Astaxanthin har vist seg å ha flere gunstige egenskaper som kan være relevante for Alzheimers sykdom:

    Styrker immunforsvaret

    Astaxanthin har en unik struktur som gjør det til en kraftig antioksidant. Dette bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, som kan være forårsaket av frie radikaler i kroppen.
    I dagens samfunn utsettes alle for frie radikaler via faktorer som luftforurensing, sollys, stress, alkoholinntak og røyking. Frie radikaler dannes også fra oksygen når man puster. Ved høy nok eksponering kan dette føre til oksidative skader på cellene våre.
    Oksidativt stress er også en viktig faktor i utviklingen av Alzheimers. Oksidativt stress fører til skade på hjerneceller og betennelse, som begge er involvert i Alzheimers patologi.

    Astaxanthin angriper og uskadeliggjør «aktivt oksygen» og hindrer dermed oksidasjon av viktige stoffer i kroppen. Dette kan bidra til å bevare hjernens funksjon og redusere risikoen for utvikling av nevrodegenerative sykdommer som blant annet Alzheimers.

    Antioksidanter bidrar altså til å beskytte cellene våre og reparerer oppståtte skader forårsaket av dette. Antioksidantene kan på denne måten ses på som en del av vårt immunforsvar.

    Betennelsesdempende

    Betennelse er en naturlig respons i kroppen som kan være nyttig for å bekjempe infeksjoner eller skader. Imidlertid kan langvarig eller kronisk betennelse være skadelig og bidra til utviklingen av visse sykdommer som hjerte- og karsykdommer, leddgikt og autoimmune lidelser.

    Flere studier har undersøkt astaxanthins evne til å redusere betennelse i kroppen. Forskningen viser at astaxanthin kan hemme produksjonen av pro-inflammatoriske cytokiner og kjemikalier som er involvert i betennelsesprosessen. Dette kan bidra til å dempe betennelsesreaksjoner i kroppen.

    Astaxanthin har vist seg å ha god effekt i ulike kategorier av betennelse og sykdommer, inkludert leddgikt, mage-tarmbetennelse og nevrologiske lidelser som Alzheimers sykdom. Kronisk betennelse i hjernen er blant annet en faktor som kan bidra til Alzheimers sykdom, og ved å redusere betennelse kan astaxanthin potensielt medvirke til å bremse progresjonen av sykdommen. Studier har også vist at astaxanthin kan redusere markører for betennelse i blodet, som C-reaktivt protein (CRP) og interleukin-6 (IL-6).

    Beskyttelse av hjertet

    Astaxanthin kan ha positive effekter på hjertehelsen vår. Flere studier har vist at astaxanthin kan bidra til å senke blodtrykket hos personer med hypertensjon. I tillegg vil dens gode betennelsesdempende egenskap kunne bidra til å redusere betennelse i blodkar og hjertemuskulatur. Astaxanthin har også vist seg å påvirke lipidprofilen i blodet positivt. Det kan bidra til å øke nivåene av «godt» HDL-kolesterol og redusere nivåene av «dårlig» LDL-kolesterol og triglyserider. En sunn lipidprofil er viktig for å opprettholde hjertets helse og redusere risikoen for ulike hjertesykdommer.

    Bra for øynene

    Flere studier har indikert at astaxanthin kan ha en beskyttende effekt mot aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en vanlig øyesykdom som fører til tap av sentral syn. Astaxanthin antas å beskytte makulaen, den sentrale delen av netthinnen mot skade forårsaket av oksidativt stress og betennelse. Dette kan bidra til å redusere risikoen for øyesykdommer som makuladegenerasjon og grå stær.

    Astaxanthin har også blitt undersøkt for sin evne til å redusere tretthet og belastning på øynene, spesielt i forbindelse med langvarig skjermbruk. Det viste seg å kunne bidra til å lindre symptomer som tørrhet, irritasjon og overanstrengelse.


    Det er verdt å merke seg at forskningen på astaxanthins virkning er fortsatt pågående, og det er behov for flere studier for å bekrefte mange av disse antatte fordelene. Det trengs også ytterligere forskning for å kunne fastslå at astaxanthin kan forebygge eller behandle Alzheimers pålitelig.

    Kilder til astaxanthin

    Flere matvarer inneholder astaxanthin. Dette inkluderer blant annet villaks og lakseolje, hummer, reker, kreps og krabber, rød ørret og alger. Spiser du lite av disse matvarene, eller lite sjømat generelt, er det også mange som inntar astaxanthin som kosttilskudd.


    I dag blir astaxanthin tilsatt i noen kosttilskudd, enten alene eller i kombinasjon med andre virkestoffer. Dette grunnet dens gode gode egenskap som antioksidant og for sine gode helsefordeler.

    Senior+ med astaxanthin

    Senior+ er et kosttilskudd som inneholder astaxanthin og andre viktige vitaminer og mineraler med dokumentert effekt:

    • Reduserer tretthet og utmattelse
    Flere føler seg trett og sliten i hverdagen. Senior+ inneholder magnesium og vitamin B12 som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
    • Ledd, knokler og tenner
    Magnesium bidrar til å vedlikeholde normale knokler og tenner, og zink bidrar til å opprettholde normale bein.
    • Immunforsvaret
    Astaxanthin, vitamin B12 og zink bidrar til immunforsvarets normale funksjon.
    • Psykologisk funksjon
    Magnesium, vitamin B12 og biotin bidrar til normal psykologisk funksjon. Zink bidrar til normal kogntiv funksjon.

     BESTILL SENIOR+ HER >> 

  • 10 enkle tips for et sunnere kosthold

    10 enkle tips for et sunnere kosthold

    Å ha et sunt kosthold er en viktig del av å opprettholde god helse og forebygge sykdom. Her er noen enkle tips for å forbedre kostholdet ditt.

    1. Spis variert og sakte

    Inkluder et bredt utvalg av matvarer fra alle de ulike matvaregruppene, som frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteinkilder og meieriprodukter eller alternative plantebaserte alternativer. Dette sikrer at du får et bredt spekter av næringsstoffer. I tillegg er tempoet du spiser i avgjørende for hvor mye du spiser. Det tar omtrent 20 minutter før hjernen mottar signaler om at du har spist og blir mett. Dette kan være nyttig å tenke over dersom du ønsker å gå ned i vekt.

    2. Øk inntaket av frukt og grønnsaker

    Frukt og grønnsaker bør utgjøre en betydelig del av kostholdet ditt. De er rike på vitaminer, mineraler og kostfiber. Prøv å få i deg forskjellige farger og varianter for å sikre et bredt spekter av næringsstoffer.

    3. Fullkornsprodukter

    Fullkorn er en betegnelse som brukes for å beskrive kornprodukter laget av hele korn. Hele korn inneholder alle deler av kornet, inkludert skallet, kli og kimen. Dette skiller seg fra raffinerte kornprodukter hvor deler av kornet fjernes under produksjonsprosessen.

    Å inkludere hele korn i kosten er gunstig fordi de er næringsrike og rike på fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fiber i fullkorn bidrar til å fremme fordøyelsen og kan bidra til å redusere risikoen for visse sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og noen former for kreft.

    Bytt ut raffinerte kornprodukter som hvitt brød, pasta og ris med fullkornsvarianter som fullkornbrød, fullkornspasta, brun ris, havregryn og quinoa.

    4. Øk proteininntaket

    Proteiner er grunnleggende byggesteiner i kroppens celler, vev og organer og spiller en viktig rolle i å vedlikeholde og bevare en sunn kroppsfunksjon.

    Anbefalingene for proteininntak varierer avhengig av faktorer som alder, kjønn, fysisk aktivitet og helsetilstand. Generelt sett kan et voksent individ trenge omtrent 0,8 til 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Personer som er mer fysisk aktive eller har spesielle ernæringsbehov kan trenge mer protein.

    Gode proteinkilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter som bønner og linser, nøtter og frø.

    5. Fiskeproteiner fra laks

    Studier gjort hos NIFES (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at hydrolysert lakseprotein kan hjelpe til å øke forbrenningen, slik at mindre av energien går til lagringsfett i kroppen. At proteinet er hydrolysert vil si at det er brutt ned i mindre biter.

    Proteinet gikk særlig løs på det farlige magefettet, og førte til en reduksjon av triglyserid i blodet som igjen reduserer faren for hjerte- og karsykdommer.

    Måten fiskeproteinet er spaltet på og innholdet av aminosyrer gjør at kroppen tolker proteinet som «ferdigfordøyd». Det tar derfor kort tid fra man inntar proteinet til opptak, noe som er ypperlig for dem som er opptatt av muskelvekst og trening.

    Via flere studier har man funnet ut at personer som spiser fiskeprotein fra laks får økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene stabiliserer seg. Fiskeproteinet vil også bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke.

    6. Drikk nok vann

    Kroppen vil iløpet av en dag miste omtrent 2-3 liter vann, som må erstattes med ny væske i form av mat og drikke. Man bør få i seg omtrent 30 ml væske per kg kroppsvekt hver dag.

    Når kroppen blir dehydrert kan du oppleve å få en falsk sultfølelse som egentlig er kroppens skrik etter drikke. Dette kan føre til økt inntak av mat som betyr ekstra kalorier, som igjen kan føre til at man går opp i vekt. Ved å drikke vann vil dette indirekte være med på å hjelpe til vektreduksjon, eller i alle fall forhindre vektøkning. Det kan derfor være lurt å drikke et glass vann før man spiser for å vurdere sultfølelsen man har.

    Unngå overdreven inntak av sukkerholdige drikker som brus, saft og energidrikker. Velg heller vann, urtete eller usøtet drikke som et sunnere alternativ. Blir rent vann litt kjedelig i lengden kan du tilsette litt sitron, lime eller agurk.

    7. Velg sunne fettkilder

    Inkluder sunne fettkilder i kostholdet ditt, som olivenolje, avokado, nøtter og frø. Disse gir viktige næringsstoffer og kan være bra for hjertehelsen.

    Begrens inntaket av mettet og transfett, som finnes i matvarer som smør, fete kjøttprodukter og bearbeidede matvarer.

    8. Begrens saltinntaket

    Reduser mengden salt du tilsetter i maten din. For mye salt kan øke risikoen for høyt blodtrykk og andre helseproblemer. Bruk urter, krydder og sitronsaft for å gi smak til maten i stedet.

    9. Unngå overspising

    Vær bevisst på mengden mat du spiser. Prøv å unngå overspising og bruk mindre tallerkener for å kontrollere porsjonsstørrelsen. Drikk gjerne et glass vann før inntak av mat for å vudere sultfølelsen du har.

    10. Lag handleliste og lag maten hjemme

    Når du skal på butikken er det lurt å ha en handleliste og sørg for å ikke være sulten i det du skal handle. Å ikke vite eksakt hva du trenger på butikken gir rom for impulshandling, mens sult kan gjøre at du velger å handle mer usunne matvarer i tillegg.

    Prøv også å lag maten din hjemme så ofte som mulig. Det gir deg bedre kontroll over ingrediensene og hjelper deg med å unngå skjulte tilsetningsstoffer og høyt natriuminnhold i ferdigmat. Velg heller naturlige og ferske matvarer.

    Det er viktig å merke seg at individuelle ernæringsbehov kan variere avhengig av faktorer som alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå og eventuelle underliggende helseproblemer. Husk at det å gjøre små endringer over tid kan ha en stor innvirkning på helsen din.

    HydroProt består av 94% hydrolyserte fiskeproteiner.
    Proteinet i Hydroprot er hydrolysert, noe som betyr at det taes mer effektivt og raskere opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.

    Du kan lese mer om Hydroprot og bestille HER >>

  • Dette skjer med kroppen din hvis du sitter for mye i ro

    Dette skjer med kroppen din hvis du sitter for mye i ro

    Alle vet at det å sitte i ro for mye vil være negativt for helsen vår. Ved regelmessig fysisk aktivitet vil du kunne veie opp for de negative helseeffektene som stillesittingen har.

    Dette skjer i kroppen når du sitter mye

    Det er viktig å være klar over at store deler av kroppen går i hvilemodus når vi sitter. Både hjertet, lungene, muskler, sener, ledd og knokler belastes mindre. Hvis vi ikke belaster kroppen over tid vil vi bli svakere og svakere, og til slutt få større risiko for sykdom. Personer som sitter mye i ro har høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, sammenlignet med personer som er mer aktiv. Inaktive personer har også høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft. Samtidig er det mye vi ikke vet når det gjelder effekten stillesitting har på for eksempel muskel- og skjelettet og kognitiv funksjon.

    Men med en gang vi begynner å bevege oss må hjertet, musklene og kroppen jobbe hardere. Ved aktivitet med høyere intensitet må hjertet jobbe enda hardere og forbrenningen øker. Er du regelmessig fysisk aktiv øker kondisjonen, og det er mulig å kompensere for mye av de negative helseeffektene som stillesitting fører til. Personer som er litt fysisk aktiv har en redusert risiko for tidlig død uansett årsak, sammenlignet med personer som ikke beveger seg i hverdagen.

    Husk at kondisjon og den fysiske formen er en ferskvare.

    Du sitter mye mer enn du tror

    Det er få av oss som er klar over hvor mange timer om dagen vi tilbringer i ro. Målinger viser at voksne nordmenn bruker omtrent 60 prosent av våken tid i ro eller stillesittende. Mange har en stillesittende jobb og sitter mye i hjemme eller under transport. I tillegg bruker mange mye tid foran skjerm, både hjemme og på jobb. Sjekk skjermtiden din og vurder om den bør reduseres. For de fleste vil stillesitting i 8-10 timer per dag være farlig for helsa, spesielt hvis vi beveger oss lite i tillegg.

    Fysisk aktivitet veier opp for negative helseeffekter

    Fysisk aktivitet i 30-45 minutter om dagen kan kompensere for tiden du ellers tilbringer i ro. Aktiviteten bør gjøre deg andpusten. Trener du effektivt og med svært anstrengende øvelser, kan øktene være litt kortere. Tilpass treningen i forhold til din hverdag, slik at du får den fysiske aktiviteten du trenger i løpet av uka.

    Det er også bra for helsen å regelmessig reise seg opp, og ha en form for muskelaktivitet i noen minutter. Dette vil ha positiv effekt på blodsukkerregulering, konsentrasjonen og kognitiv funksjon. Personer som er regelmessig fysisk aktive er friskere og mindre syke.

    Enkle tips for å sitte mindre

    Sett deg et mål om å bruke mindre av dagen i ro. Lag faste rutiner og enkle huskeregler på arbeidsplassen eller hjemme, slik at du får tatt små avbrekk fra sittingen. For de fleste finnes det mange muligheter til å være litt mer aktiv i løpet av dagen.

    • Gå eller sykle i stedet for å kjøre eller ta kollektiv transport.
    • Velg trappa i stedet for heisen.
    • På hjemmekontor er det lett å sitte mye, så kom deg ut og få litt luft en eller flere ganger i løpet av dagen.
    • Bruk hev- og senkepulter på arbeid og møterom med ståbord.
    • Gå en tur hver dag eller noen dager i uken.
    • Reduser tiden sittende foran skjerm som pc, nettbrett, tv og mobil.
    • Gå til butikken.
    • Stå og gå når du prater i telefonen eller har et digitalt møte.

    Hvis du på en annen side ønsker å bygge litt muskler eller øke kondisjonen, bør du trene regelmessig ca 2-3 treningsøkter i uken som er en fin start.

    Fiskeproteiner kan bidra til bedre helse

    Brukes mye av tiden i ro er det lettere å legge på seg. Som nevnt vil store deler av kroppen gå i hvilemodus når vi sitter, og dette kan over tid føre til at fettprosenten i kroppen øker.

    Studier gjort hos NIFES (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at hydrolysert lakseprotein kan hjelpe til å øke forbrenningen, slik at mindre av energien går til lagringsfett. At proteinet er hydrolysert vil si at det er brutt ned i mindre biter. Proteinet gikk særlig løs på det farlige magefettet, og førte til en reduksjon av triglyserid i blodet som igjen reduserer faren for hjerte- og karsykdommer.

    Måten fiskeproteinet er spaltet på og innholdet av aminosyrer gjør at kroppen tolker proteinet som «ferdigfordøyd». Det tar derfor kort tid fra man inntar kapselen til opptak, noe som er ypperlig for de som ønsker å komme seg i bedre form eller å gå litt ned i vekt. Gjennom flere studier har man funnet ut at personer som spiser fiskeprotein fra laks får økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene stabiliserer seg. Inntaket av fiskeprotein vil også bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke.