Frisk Naturlig

Stikkord: hjerteinfarkt

  • Dette skjer med kroppen når du kutter ut sukker!

    Dette skjer med kroppen når du kutter ut sukker!

    Du vil ikke tro hva som skjer med kroppen din når du kutter ut sukker! Denne vanlige ingrediensen kan føre til forstoppelse og mange andre helseproblemer. Ved å fjerne sukker fra kostholdet ditt kan du ikke bare forbedre fordøyelsen, men også lettere holde vekten i sjakk! Sukker er en av verdens mest brukte ingredienser, men det utgjør dessverre også en av de største truslene mot folkehelsen. Oppdag de sjokkerende effektene sukker har på kroppen din og hvordan du enkelt kan forbedre livskvaliteten din!

    Raffinert Sukker: En Skjult Fare

    Sukker er en stor del av vårt daglige kosthold, men ikke alle søtstoffer er like. Raffinert hvitt sukker er ofte den verste synderen når det gjelder helseproblemer.

    Raffinert sukker, som finnes i mange vanlige matvarer som brød, halvfabrikata, kjeks og kaker, kan ha alvorlige helseeffekter. Sukker er ekstremt avhengighetsskapende, og den kommersielle matindustrien har lenge utnyttet dette. Det har blitt en så integrert del av kostholdet vårt at vi begynner å lengte etter det straks vi kutter det ut.

    Det kan være svært utfordrende å eliminere raffinert sukker helt, siden det finnes i mange dagligdagse matvarer. Å være klar over farene ved regelmessig sukkerinntak kan hjelpe deg med å ta skritt mot å redusere sukkeret i kostholdet ditt.

    Så hva skjer når du kutter ut sukker?

    Økt energinivå

    Mange tyr til sukkerholdige drikker for et raskt energikick, men denne kortsiktige løsningen kan faktisk føre til en «krasj» senere. Dette vil kunne forstyrre daglige aktiviteter og gir lavere energinivå totalt sett. Sukker forårsaker en rask økning i blodsukkernivået, som etterfølges av et like raskt fall, noe som etterlater deg trøtt og sløv.

    Ved å redusere sukkerinntaket stabiliseres blodsukkernivået, noe som bidrar til mer jevne energinivåer gjennom hele dagen. Du vil oppdage at du har mer utholdenhet og mindre behov for hvile. I tillegg vil kroppen din begynne å bruke energi mer effektivt, ved å forbrenne fettreserver i stedet for å være avhengig av raske sukkerkilder. Dette kan føre til økt produktivitet i både arbeid og fritid.

    Et sunnere hjerte

    Å redusere sukkerinntaket har betydelige fordeler for hjertehelsen. Forskning publisert av The Journal of the American Heart Association har vist at høyt sukkerinntak er assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt og andre kardiovaskulære sykdommer. Sukker bidrar til høyt blodtrykk, betennelser og forhøyede nivåer av triglyserider, som alle er risikofaktorer for hjertesykdom.

    Når du inntar mye sukker, øker mengden frie fettsyrer i blodet ditt. Disse fettsyrene kan forårsake opphopning av fettstoffer i blodårene, noe som kan føre til aterosklerose, en tilstand hvor arteriene blir harde og trange. Dette øker risikoen for hjerteinfarkt og slag betydelig.

    I tillegg kan høyt sukkerinntak påvirke insulinresistens, noe som ikke bare er en risikofaktor for diabetes, men også for hjertesykdom. Insulinresistens kan føre til en rekke metabolske problemer som øker belastningen på hjertet. Ved å redusere sukkerinntaket kan du forbedre kroppens insulinfølsomhet og dermed redusere risikoen for metabolske syndromer som påvirker hjertet negativt.

    En annen fordel ved å kutte ut sukker er forbedringen av blodlipidprofilen. Redusert sukkerinntak kan senke nivåene av LDL-kolesterol (det «dårlige» kolesterolet) og øke nivåene av HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet). Dette bidrar til å opprettholde sunne blodårer og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

    Kreftbeskyttelse

    Flere forskningsstudier har faktisk vist en sammenheng mellom sukkerinntak og risikoen for kreft. En studie publisert i tidsskriftet Cancer Research i 2016 utforsket hvordan høyt sukkerforbruk kan påvirke kreftcellers vekst og spredning. Forskningen indikerte at sukker kan stimulere visse typer kreftceller til å vokse raskere ved å gi dem nødvendig energi gjennom glykolyse, en prosess hvor sukker brytes ned for å frigjøre energi.

    Ved å redusere sukkerinntaket i kostholdet, kan du potensielt redusere tilgangen til den energien kreftcellene trenger for å vokse. Dette kan bidra til å bremse spredningen av kreft og til og med bidra til å forebygge visse typer kreft.

    I tillegg kan et høyt sukkerinntak føre til overvekt og insulinresistens, som begge er risikofaktorer for kreft. Overflødig fettvev produserer hormoner og vekstfaktorer som kan stimulere veksten av kreftceller. Derfor kan en reduksjon i sukkerinntaket bidra til å redusere risikoen for kreft ved å fremme sunn vekt og redusert insulinnivå.

    Det er viktig å merke seg at sukker alene ikke er den eneste faktoren som påvirker kreftutvikling. Livsstilsfaktorer som røyking, alkoholforbruk, kostholdsmønstre og fysisk aktivitet spiller alle en rolle. Ved å gradvis redusere sukkerinntaket, kan du ikke bare styrke kroppens naturlige forsvar mot kreft, men også fremme generell helse betydelig.

    Bedre leverfunksjon

    Leveren er en avgjørende del av kroppens avgiftningssystem, og den har en bemerkelsesverdig evne til å behandle og fjerne giftstoffer fra blodet. Overflødig inntak av fruktose og glukose, spesielt fra sukkerholdige matvarer og drikker, kan belaste leveren på samme måte som overdreven alkoholforbruk.

    Dette kan føre til fettlever, der fett akkumuleres i levercellene. Fettlever er ikke bare knyttet til alkohol, men også til kosthold med høyt sukkerinnhold. Dette kan over tid utvikle seg til alvorlige leverproblemer som ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og leverskade.

    For å beskytte leveren og opprettholde dens funksjon, er det viktig å begrense sukkerinntaket og øke inntaket av fiberrike matvarer. Fiber reduserer sukkerabsorpsjonen og støtter leverens avgiftningsprosess. Regelmessig fysisk aktivitet og økt vanninntak er avgjørende for å opprettholde sunn leverfunksjon og redusere risikoen for leverproblemer forbundet med høyt sukkerinntak.

    Bedre søvn

    Forskning har vist at sukkerinntak kan ha betydelige konsekvenser for søvnkvaliteten. Når vi konsumerer sukker, spesielt i form av hurtige karbohydrater og søtsaker, kan dette føre til raskere økninger i blodsukkernivået vårt. Disse raske svingningene kan påvirke kroppens evne til å opprettholde stabil søvn gjennom natten.

    En studie publisert i tidsskriftet «Sleep Health» i 2020 undersøkte sammenhengen mellom kosthold, spesielt sukkerinntak, og søvnkvalitet hos voksne. Resultatene viste at personer med et høyt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater hadde økt forekomst av søvnforstyrrelser og hyppigere oppvåkninger om natten sammenlignet med de som hadde et balansert og moderat sukkerinntak.

    Ved å redusere sukkerinntaket kan man potensielt forbedre søvnkvaliteten betydelig. Dette skyldes at mer stabile blodsukkernivåer kan bidra til å regulere kroppens naturlige søvn- og våkenhetsrytme, kjent som den sirkadianske rytmen. Som et resultat kan man oppleve mindre søvnløshet og bedre søvnkvalitet generelt.

    Penere hud

    Sukkerens innvirkning på hudens helse er godt dokumentert gjennom forskning som viser hvordan kosthold kan påvirke hudens utseende og aldring. Sukker påvirker huden ved å øke produksjonen av avanserte glykeringssluttprodukter (AGEs), som kan føre til stivhet og tap av elastisitet. Dette kan også fremme dannelse av rynker og fine linjer, og er knyttet til økt forekomst av hudproblemer som akne.

    Redusert sukkerinntak og et kosthold som inneholder hele korn, frukt og grønnsaker, støtter produksjonen av kollagen og elastin som er viktig for sunn hud. Sammen med gode hudpleierutiner og sunne livsstilsvaner kan dette bidra til å bevare hudens elastisitet og ungdommelige utseende.

    Balansert kroppsvekt

    Sukkerholdig mat inneholder ofte fett, karbohydrater og kalorier som bidrar til vektøkning. Forskning har vist at redusert sukkerinntak kan være effektivt for å oppnå og opprettholde en sunn kroppsvekt. Dette skyldes at sukker bidrar til overskudd av kalorier i kostholdet, som kan føre til vektøkning over tid. Ved å begrense inntaket av sukker kan man redusere det totale kaloriinntaket og dermed oppnå vektnedgang og vedlikeholde en sunn kroppsvekt.


    Forbedret fordøyelse

    Redusert sukkerinntak kan ha betydelige fordeler for fordøyelsessystemet ditt. Sukker kan påvirke fordøyelsen negativt på flere måter, blant annet ved å øke risikoen for forstoppelse. Når sukkerinntaket reduseres, bidrar det til å stabilisere blodsukkernivået og kan føre til mindre betennelse i tarmene.

    Forskning har vist at et kosthold med høyt sukkerinnhold kan forstyrre tarmfloraen, som er avgjørende for en sunn fordøyelse. Dette kan resultere i ubalanse i mage-tarmkanalen og økt risiko for fordøyelsesproblemer som forstoppelse, oppblåsthet og irritabel tarm.

    Lengre metthetsfølelse

    Overdrevent sukkerinntak kan føre til leptinresistens, noe som betyr at kroppen ikke lenger responderer effektivt på hormonet leptin. Leptin er et hormon som produseres i fettcellene og spiller en viktig rolle i å regulere appetitten ved å signalisere til hjernen at kroppen er mett.

    Forskning viser at høyt sukkerinntak kan forstyrre leptins signaleringssystem, noe som resulterer i redusert evne til å føle seg mett. Dette kan føre til økt kaloriinntak over tid og potensiell vektøkning. En studie fra 2020 publisert i tidsskriftet «Endocrinology and Metabolism» undersøkte sukkers effekter på appetittregulering. Konklusjonen ble at redusert sukkerinntak kunne forbedre følelsen av metthet og hjelpe til med å kontrollere appetitten bedre.

    Ved å redusere sukkerinntaket og velge matvarer som frukt, grønnsaker og fullkorn, vil man bidra til en mer stabil blodsukkerregulering og oppnå bedre appetittkontroll. Dette kan være spesielt gunstig for de som prøver å opprettholde eller oppnå en sunn kroppsvekt.

    Bedre tannhygiene

    Sukker er en viktig faktor som påvirker tannhelsen negativt ved å gi næring til bakterier i munnen. Disse bakteriene produserer syrer som kan føre til nedbrytning av tannemaljen og forårsake hull i tennene, også kjent som tannråte. Over tid kan overdrevent sukkerinntak også bidra til utvikling av tannkjøttsykdommer som gingivitt og periodontitt, som påvirker tannkjøttets helse og støttevev for tennene.

    Forskning har vist at redusert sukkerinntak har positive effekter på tannhelsen. En studie publisert i «Journal of Dental Research» undersøkte sammenhengen mellom sukkerinntak og tannråte og konkluderte med at lavere sukkerforbruk var assosiert med lavere forekomst av karies.

    Ved å begrense inntaket av sukker, spesielt sukkerholdige drikker og matvarer, kan man redusere risikoen for tannråte og andre tannproblemer. Dette kan suppleres med regelmessig tannpuss, bruk av tanntråd og besøk hos tannlegen for å opprettholde god tannhelse og forebygge oral sykdom.

    Oppsummering

    Å redusere sukkerinntaket kan ha mange helsefordeler, inkludert økt energinivå, forbedret søvnkvalitet, bedre hjertehelse og mulig beskyttelse mot kreft. Selv om det kan være utfordrende å kutte ut sukker helt, er det viktig å være klar over de skadelige virkningene sukker har på kroppen. Ved å velge matvarer med lavt sukkerinnhold og integrere regelmessig fysisk aktivitet, kan du støtte bedre helse og en sunnere livsstil.

  • Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Helseundersøkelser avslører at 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har et kolesterolnivå som overstiger de anbefalte grensene. Dette peker på en alarmerende trend med høye kolesterolnivåer i befolkningen, som utgjør en betydelig risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne høye forekomsten understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt livsstilsvalg og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer knyttet til forhøyet kolesterol.

    Hva er kolesterol?

    Kolesterol er en essensiell type fett som finnes i kroppen, i blodet, i cellene og i matvarer fra dyreriket. Når vi diskuterer kolesterol, refererer vi vanligvis til totalt kolesterol i blodet, som kan deles inn i «godt» HDL-kolesterol og «dårlig» LDL-kolesterol.

    Det er LDL-kolesterolet som utgjør en ugunstig faktor, da det har en tendens til å avleires på innsiden av arterieveggene. Høye verdier av totalt kolesterol og LDL-kolesterol øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, og tilstanden med høyt kolesterol kalles hyperkolesterolemi.


    HDL-kolesterolet, kjent som «det gode kolesterolet», har en beskyttende effekt ved å transportere overskuddsfett fra blodårene til leveren, hvor det ikke kan avleires på arterieveggene. Det er spesielt ugunstig å ha lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol.

    Triglyserider er et annet fettstoff som finnes i blodet og i fettholdige matvarer. De fungerer som et lager og transportsystem for fettsyrer. Økte nivåer av triglyserider øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å opprettholde en sunn balanse av HDL- og LDL-kolesterol, samt triglyseridnivåer. Dette for å redusere risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer.

    Optimale nivåer for kolesterol og triglycerider

    For friske enkeltpersoner uten hjerte- og karsykdom, er følgende retningslinjer anbefalt for kolesterolnivåer:
    Totalkolesterol, ofte angitt som P-Kolesterol på blodprøvesvar, har følgende retningslinjer:

    • Mindre enn 5 mmol/l regnes som tilfredsstillende.
    • Mellom 5,0 og 6,4 mmol/l betraktes som lett forhøyet.
    • Fra 6,5 til 7,0 mmol/l anses som moderat forhøyet.
    • Over 7,0 mmol/l er klart forhøyet.

    HDL-kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn og høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.

    LDL-kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l.

    Triglyserider bør være lavere enn 2 mmol/l.

    For individer med kjent hjerte- og karsykdom, er behandlingsmålet for LDL-kolesterolet under 1,8 mmol/l.


    Disse retningslinjene er utviklet for å hjelpe med å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer og opprettholde en sunn hjertehelse. Det anbefales å konsultere med lege for individuell vurdering og oppfølging av kolesterolnivåer.

    Symptomer på høyt kolesterol

    Høye kolesterolnivåer gir vanligvis ingen umiddelbare symptomer, og det er sjelden at det vises på utsiden av kroppen. Det er mulig å være slank og likevel ha høyt kolesterol, samt å være overvektig med sunne kolesterolverdier. Vanligvis oppdages høyt kolesterol når en person tar en blodprøve hos legen eller gjennom andre helseundersøkelser. Dette understreker viktigheten av regelmessige helsekontroller for å identifisere og håndtere potensielle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, selv om man ikke opplever umiddelbare symptomer.

    Årsaker til høyt kolesterol

    For mange mennesker kan årsaken til høyt kolesterol eller høye triglyseridnivåer være knyttet til en ugunstig livsstil. Andre kan påvirkes av genetikk, kjønn og alder.

    Kjønn spiller en rolle i kolesterolverdiene. Før 50-årsalderen har kvinner vanligvis lavere kolesterolnivåer enn menn, men i eldre aldersgrupper er nivåene høyere hos kvinner.

    Alder påvirker også kolesterolnivåene. De øker typisk med 2-3 mmol/L fra 20-30 årsalderen til 55-60 årsalderen, for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av de over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol.

    Arv kan spille en stor rolle, spesielt med familiær hyperkolesterolemi (FH). Det er en arvelig tilstand som påvirker evnen til å bryte ned kolesterol. Dersom FH ikke behandles, kan det føre til tidlig utvikling av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris. FH har en 50 prosent sjanse for å bli arvet hvis en av foreldrene har tilstanden.

    Kosthold er en annen faktor som påvirker kolesterolet. Inntaket av mettet fett, hovedsakelig fra kjøtt og meieriprodukter, kan øke kolesterolverdiene. Å velge riktig type fett kan imidlertid bidra til å redusere LDL-kolesterolnivåene og øke HDL-kolesterolnivåene.

    Andre faktorer som røyking, inaktivitet og kraftig overvekt kan også redusere nivåene av «godt» HDL-kolesterol. Visse sykdommer som diabetes, hypotyreose (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer kan også forårsake høyt kolesterol.

    Sjekke kolesterolnivå

    For å undersøke kolesterolnivået gjennomføres en blodprøve, vanligvis hos legen. Når legen foreslår en lipidprofil, betyr det at alle komponentene av blodfettet, inkludert totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, vil bli kontrollert. Det anbefales at alle over 30 år kjenner til sine kolesterol- og triglyseridverdier.

    En lipidprofil utføres vanligvis som en fastende blodprøve, noe som betyr at du ikke bør ha spist eller drukket noe de siste tolv timene. I tillegg bør du unngå alkoholinntak de siste 24 timene. Kolesterolmålinger rapporteres vanligvis i millimol per liter (mmol/l). Det anbefales vanligvis å gjennomføre minst to målinger for å sikre nøyaktige resultater. Dette bidrar til å få et mer pålitelig bilde av kolesterolnivåene og deres potensielle helsepåvirkninger.

    Behandling

    Behandlingen starter vanligvis med en gjennomgang av dine levevaner. Deretter kan medisiner brukes for å senke kolesterolet, vanligvis statiner.

    Ifølge retningslinjene fra Helsedirektoratet bør et kolesterolnivå på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medisiner. Statiner er blant de mest effektive legemidlene for dette formålet. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Dersom du har høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, er det særlig viktig å bruke statiner for å forebygge utviklingen av slike sykdommer. Over 10% av befolkningen bruker medisiner mot høyt kolesterol, noe som vitner om utbredelsen av dette helseproblemet og behovet for behandling.

    Konsekvensene av kolesterolnivåene avhenger i stor grad av risikoen for hjerte- og karsykdommer, mer enn selve kolesterolnivået. Selv om du har lavt kolesterol, kan risikoen for hjerte- og karsykdommer øke hvis du lider av høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker. Ved å endre livsstilen din og få riktig medisinering, er det likevel gode muligheter for å forebygge disse sykdommene. Dette understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til hjerte- og karsykdomsforebygging, som inkluderer både livsstilsendringer og medisinsk behandling.

    Dette kan du gjøre selv

    Det viktigste du kan gjøre er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Hvis du har lav risiko for hjerte- og karsykdom, bør du etterstrebe disse anbefalingene i minst seks måneder før du vurderer behandling med medisiner for kolesterolet. Her er noen viktige tiltak du kan gjøre:

    Fysisk aktivitet:

    Regelmessig mosjon kan øke det gunstige HDL-kolesterolet. En daglig halvtimes rask gåtur kan være tilstrekkelig. Hvis du er overvektig, kan en moderat vektreduksjon bidra til å øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene.

    Sunnere kosthold:

    Endring av kostholdsvaner er avgjørende for behandling av høyt kolesterol. Studier viser at bytte fra mettet fett til umettet fett i kostholdet kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Unngå mettet fett fra animalske kilder som fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter. Velg heller umettet fett fra fisk, myke margariner, planteoljer, avokado, mandler og nøtter. Inkluder mer fisk, magre meieriprodukter, kylling, og magert kjøtt i kostholdet. Spis fiberrike matvarer som grovt brød, fullkornspasta, havre, belgfrukter, frukt og grønnsaker.

    Fiskeprotein fra laks:

    Fiskeproteiner kan være minst like viktig for kroppen som Omega 3. De siste årene har det vært forsket mye på fordelene med tilskudd av proteiner fra fisk og spesielt det som heter hydrolyserte fiskeproteiner fra laks.

    Hydrolyserte fiskeproteiner er proteiner som er brutt ned i mindre deler, kjent som peptider. Dette gjøres gjennom en prosess kalt hydrolyse. Hydrolyse betyr splittelse ved bruk av vann, og er metoden som brukes for å trekke ut næringsrike proteiner fra laksekjøttet. Hydrolyserte lakseproteiner er enklere for kroppen å ta til seg enn andre proteiner fordi hydrolyseprosessen ligner vår egen fordøyelsesprosess i tarmen. Kroppen vil da oppleve laksehydrolysatene som «ferdigfordøyde». Dermed bruker tarmene kortere tid på å bryte ned proteinene, og gjør at proteinet tas enklere og mer effektivt opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.


    Forskning har vist at hydrolyserte fiskeproteiner, spesielt fra laks, kan ha en rekke helsemessige fordeler, inkludert forebygging av høyt kolesterol. Disse fordelene kan delvis tilskrives de bioaktive peptidene som dannes under hydrolyseprosessen. Disse peptidene har vist seg å ha egenskaper som kan bidra til å senke kolesterolnivåene i blodet, for eksempel ved å hemme produksjonen av kolesterol i leveren eller ved å fremme nedbrytningen av kolesterol.

    I tillegg til å bidra til kolesterolkontroll, har hydrolyserte fiskeproteiner vist seg å ha andre gunstige effekter på hjertehelsen, inkludert antiinflammatoriske egenskaper og evnen til å regulere blodtrykket.

    Det er imidlertid viktig å merke seg at å inkludere fiskeproteiner som en del av et balansert kosthold, sammen med andre sunne livsstilsvalg, er nøkkelen til å oppnå og opprettholde god helse.

    Røykeslutt:

    Røyking bidrar til å akselerere åreforkalkningsprosessen. Å slutte å røyke kan øke nivåene av det gode HDL-kolesterolet.

    Kaffe og transfett:

    Kaffe inneholder fettstoffer som cafestol og kahweol, som kan øke kolesterolet. Disse stoffene filtreres bort i filter- og pulverkaffe. Velg derfor filter- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe.

    Unngå også matvarer med transfett, som finnes i ferdigbakte varer. Fra januar 2014 har produkter med mer enn to gram transfettsyrer vært forbudt. Men vær oppmerksom på at noen importerte matvarer kan inneholde transfett.

    Reduser inntaket av triglyserider:

    Inntak av karbohydrater, fett, alkohol og røyking kan øke triglyseridnivåene. Endring av livsstil er viktig for å redusere disse nivåene, da medisiner har begrenset effekt.

    Ved å følge disse rådene kan du oppnå betydelige forbedringer i kolesterolnivåene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å ta ansvar for egen helse gjennom sunne levevaner og regelmessig oppfølging hos helsepersonell.

  • Høyt blodtrykk kan skyldes dette godteriet

    Høyt blodtrykk kan skyldes dette godteriet

    Påsken er en tid med mye kos, og søtsakene pryder de fleste bord. Til tross for de mange advarslene om å begrense sukkerinntaket, er det spesielt én bit i godteskålen det er lurt å være forsiktig med og ikke spise for mye av.

    Lakris er en populær godbit hos svært mange, og «det svarte gullet» er ikke til å spøke med. En fersk studie avslører at selv 3 gram lakris om dagen kan føre til økt blodtrykk hos friske personer. Dette er en lavere mengde enn tidligere antatt.


    Lakris er en plante med vitenskapelig navn Glycyrrhiza glabra. Roten brukes ofte til å produsere en søt smakende substans som også kalles lakris. Lakris har en karakteristisk smak og brukes i en rekke matvarer og godterier.

    Det er allment kjent at lakris kan føre til økt blodtrykk. Dette skyldes tilstedeværelsen av søtstoffet glycyrrhizin-syre som finnes naturlig i lakris. Dette stoffet påvirker hormoner i kroppen, som i sin tur påvirker blodtrykket.

    Nylig har forskere ved Universitetet i Linköping i Sverige undersøkt hvor lite lakris som skal til før blodtrykket stiger. Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU anbefaler at man ikke bør innta mer enn 100 milligram glycyrrhizin-syre per dag.

    Lakrisinntak økte blodtrykket

    Resultatene fra den svenske studien indikerer at inntak av 100 milligram glycyrrhizin-syre daglig i to uker førte til økt blodtrykk. Legen Peder af Geijerstam var ansvarlig for forskningen. Han uttaler:
    «Vi fant ut at de som spiste 100 milligram glycyrrhizin-syre om dagen i to uker fikk forhøyd blodtrykk».

    Studien involverte 28 menn og kvinner i alderen 18 til 30 år, alle med normalt blodtrykk. For å gjennomføre studien ble disse inndelt i to grupper. Den ene gruppen konsumerte lakris som inneholdt glycyrrhizin-syre, mens den andre gruppen konsumerte et annet produkt som inneholdt salmiakk, men ikke lakris.

    Blant de som spiste lakris som inneholdt nøyaktig 100 milligram glycyrrhizin-syre, ble det etter to uker registrert en gjennomsnittlig økning på 3,1 mmHg i blodtrykket.

    Økt risiko

    En vedvarende økning i blodtrykket over lengre tid kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, spesielt hvis blodtrykket allerede er noe forhøyet, advarer Peder af Geijerstam.

    I den svenske studien reagerte deltakerne forskjellig på lakrisinntaket. En fjerdedel av dem opplevde vektøkning, noe forskerne mener kan skyldes økt væskeansamling i kroppen.

    Resultatene fra den svenske studien er nå blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition.