Frisk Naturlig

Stikkord: kolesterol

  • Du har det allerede i kjøleskapet – denne matvaren kan forlenge livet ditt!

    Du har det allerede i kjøleskapet – denne matvaren kan forlenge livet ditt!

    En fersk studie utført av forskere ved Monash University i Australia peker på en vanlig matvare som ser ut til å redusere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Ifølge forskerne har de fleste sannsynligvis denne matvaren allerede i kjøleskapet. Det beste av alt er at du ikke nødvendigvis trenger å spise den hver dag for å oppnå helsefordelene.

    Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken hvert år. I 2021 ble rundt 115.000 menn og 88.000 kvinner rammet, ifølge Folkehelseinstituttet. Denne gruppen sykdommer inkluderer blant annet hjerneslag og blodpropp, og kan skyldes flere faktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Forskere og leger jobber for å identifisere matvarer, livsstilsvalg og andre faktorer som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Målet er å kunne forebygge disse tilstandene.

    Egg har de fleste i kjøleskapet

    Egg er en næringsrik matvare som er lett tilgjengelig for de fleste. Den har lenge vært ansett som en viktig kilde til proteiner og essensielle næringsstoffer. Et egg inneholder blant annet vitamin A, D, E, B12 og folat, i tillegg til mineralene jern, selen og fosfor. Egg er også en utmerket kilde til høykvalitetsprotein, som er viktig for muskelbygging, cellefunksjon og immunsystemet. De inneholder også kolin, som er avgjørende for hjernefunksjon og utvikling.

    Fettinnholdet i egg er en blanding av umettet og mettet fett. Det er viktig å merke seg at de fleste fettstoffene i egg er sunt, umettet fett. I tillegg til disse ernæringsmessige fordelene har egg også et lavt kaloriinnhold. Dette gjør egg til et næringsrikt alternativ i et balansert kosthold.

    15 prosent lavere risiko

    Holly Wild, forsker ved Monash University School of Public Health, forklarer at studiens resultater tyder på at inntak av opptil seks egg per uke, kan redusere risikoen for tidlig død. Det kan også senke risikoen for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, spesielt hos eldre voksne.

    Forskerne har analysert data fra 8756 voksne over 70 år. Dette for å se på sammenhengen mellom eggforbruk og risikoen for tidlig død. Resultatene viste at personer som spiste mellom ett og seks egg per uke hadde en 15% lavere risiko for å dø tidlig, sammenlignet med de som sjelden eller aldri spiste egg. Dette antyder at moderat inntak av egg kan ha en beskyttende effekt på helsen, spesielt i eldre alder.

    Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

    Studien viste at personer som spiste mellom ett og seks egg per uke hadde en 29% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Dette omfatter alvorlige tilstander som hjerneslag og blodpropp. Hjerte- og karsykdommer er den sykdommen som tar flest liv årlig. Ifølge Folkehelseinstituttet ble rundt 115.000 menn og 88.000 kvinner rammet i 2021. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert høyt blodtrykk, høyt kolesterol og usunne livsstilsvalg. Tidligere forskning har vært opptatt av sammenhengen mellom høyt kolesterol og økt risiko for tidlig død. Disse studiene har ført til bekymringer rundt eggets kolesterolinnhold. Et egg inneholder omtrent 200 milligram kolesterol. For mange har dette ført til en antakelse om at egg kan være skadelig for personer med høyt kolesterol.

    Den nye studien gir imidlertid et spennende perspektiv på dette. Forskerne fant at personer som allerede har diagnosen høyt kolesterol og som spiste egg regelmessig, hadde en 27% lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med de som sjelden eller aldri spiste egg. Dette er et svært viktig funn. Det setter spørsmålstegn ved den vanlige troen om at kolesterolinnholdet i egg er skadelig, særlig for personer med høyt kolesterol. Funnene antyder at moderat eggforbruk kan ha positive helseeffekter. Dette gir rom for nye diskusjoner om hvordan vi bør vurdere egg som en del av et sunt kosthold. Spesielt for personer med høyt kolesterol.

    En sammenheng, men ikke årsak

    Det er viktig å merke seg at studien ikke kan bevise en direkte sammenheng mellom eggforbruk og lavere risiko for tidlig død eller hjerte- og karsykdommer. Forskerne har funnet en forbindelse, men de understreker at det er behov for mer forskning for å forstå hva som ligger bak resultatene. Likevel mener forskerne at funnene kan være nyttige for å utvikle ernæringsretningslinjer. Særlig for eldre voksne, som kan ha nytte av et kosthold som inkluderer moderate mengder egg.

    Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrients. Resultatene gir et interessant innblikk i hvordan en enkel matvare som egg kan ha positive effekter på helsen, særlig hos eldre.

    Norske myndigheters anbefalinger

    Ifølge Helsedirektoratet og Mattilsynet er egg et sunt og næringsrikt tilskudd til kostholdet. Det er ingen spesifikke restriksjoner på inntak av egg for voksne i Norge. Tidligere har det vært anbefalt å begrense inntaket av egg på grunn av kolesterolinnholdet, men nyere forskning har endret dette synet. I dag mener helsemyndighetene at et moderat inntak av egg, kan inngå i et sunt og balansert kosthold. For de fleste tilsvarer dette opptil ett egg per dag.

    Helsemyndighetene anbefaler å fokusere på å inkludere mye grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk i kostholdet. Samt å moderere inntaket av mettet fett, som finnes i blant annet fet kjøtt og smør.

    Så lenge egg inntas som del av et balansert kosthold, kan det være en verdifull matvare for både helse og ernæring. De fleste nordmenn kan trygt inkludere egg i sitt daglige kosthold uten bekymringer.

    Fiskeprotein og egg i kombinasjon for bedre hjertehelse og lavere kolesterol

    Dersom du ønsker å styrke hjertet og redusere kolesterolnivået, kan fiskeprotein fra kilder som laks være et nyttig tilskudd. Fiskeprotein fra laks har vist seg å ha en positiv effekt på kolesterolnivåene, blant annet ved å bidra til å senke LDL («dårlig» kolesterol) og øke HDL («godt» kolesterol). Dette er viktig fordi et balansert forhold mellom disse to typene kolesterol er essensielt for god hjertehelse. I tillegg har fiskeprotein fra laks vist seg å bidra til å redusere betennelse i blodårene. Dette er en viktig faktor i forebyggingen av hjerte- og karsykdommer.

    Fiskeprotein er lettfordøyelig og inneholder viktige næringsstoffer, som bidrar til å styrke immunforsvaret og opprettholde sunne blodårer. Kombinert med et moderat inntak av egg, kan fiskeprotein være en effektiv måte å støtte en sunn livsstil på, spesielt for personer med høyt kolesterol. Denne kombinasjonen kan være et viktig skritt mot å forbedre hjertehelsen, redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, og bidra til en generelt bedre helse.

    Fiskeprotein fra laks kan også være gunstig for vektnedgang. Proteinrik mat, som laks, kan bidra til å øke metthetsfølelsen. Dette gjør det lettere å kontrollere kaloriinntaket og holde blodsukkeret stabilt. I tillegg har fiskeprotein lavt innhold av mettet fett sammenlignet med andre proteinkilder, noe som gjør det til et hjertevennlig valg. Ved å inkludere fiskeprotein i kostholdet kan du bygge muskelmasse og samtidig støtte kroppens naturlige fettforbrenning. Dette kan være nyttig for de som ønsker å gå ned i vekt på en sunn måte.

    Kombinasjonen av egg og fiskeprotein kan dermed være en enkel og effektiv måte å støtte en sunn livsstil og forebygge livsstilssykdommer.

  • Et glass rødvin kan gi samme effekt som en times trening!

    Et glass rødvin kan gi samme effekt som en times trening!

    Ifølge ulike studier kan en solid dose resveratrol – en forbindelse i rødvin – forbedre fysisk ytelse, hjertehelse og muskelstyrke. De positive effektene av å nyte et glass rødvin daglig er godt kjent, og gir oss enda flere grunner til å nyte denne smakfulle drikken.

    Kan gi samme effekt som en time trening

    En studie utført av forskere ved University of Alberta i Canada har avslørt at rødvin inneholder et høyt nivå av resveratrol, en komponent som kan øke både puls og muskelstyrke. Funnene tyder på at et glass rødvin kan ha lignende effekter på kroppen som en time med intensiv trening. Studien viste at høye doser resveratrol kan forbedre fysisk ytelse, styrke hjertet og øke muskelkraften, noe som gjør at et daglig glass rødvin potensielt kan tilsvare en time med trening.

    En studie publisert i Journal of Physiology i 2020 fant at resveratrol kan forbedre effekten av fysisk aktivitet, men understreker at det ikke bør erstatte trening. Stoffet kan øke utholdenhet og muskelstyrke hos personer som allerede trener, men gir ikke de øvrige fordelene ved fysisk aktivitet, som kaloriforbrenning og forbedret mental helse.

    I tillegg fant forskerne at kombinasjonen av rødvin med et sunt kosthold, inkludert frukt og nøtter, kan ytterligere forbedre den fysiske ytelsen hos personer som trener regelmessig, og kan gi enda bedre resultater.

    Basert på disse funnene har forskerne nå startet tester for å undersøke om resveratrol også kan ha positive effekter på personer med diabetes og hjerteproblemer, med fokus på å forbedre hjertehelsen.

    Flere helsefordeler ved å drikke rødvin

    Når vi ser på fordelene ved å drikke et glass rødvin daglig, er det viktig å fremheve de mange positive effektene denne drikken kan ha på helsen din. Her er noen av de viktigste:

    • Reduserer risikoen for hjertesykdommer og slag:
      Rødvin kan bidra til å forhindre koronar hjertesykdom, slag og åreforkalkning (aterosklerose) ved å forbedre hjertehelsen.

    • Bekjemper dårlig kolesterol:
      Antioksidanter i rødvin bidrar til å redusere det dårlige kolesterolet (LDL) og øke det gode kolesterolet (HDL).

    • Styrker immunforsvaret:
      Rødvin kan hjelpe med å bekjempe infeksjoner, styrke immunforsvaret og redusere allergier.

    • Forbedrer hudens helse:
      Vitaminer og antioksidanter i rødvin gir næring til huden og kan bidra til å forebygge for tidlig aldring.

    • Bedrer blodsirkulasjonen:
      Rødvin kan fremme bedre blodsirkulasjon og redusere risikoen for blodpropp og betennelse.

    • Tilfører viktige næringsstoffer:
      Rødvin inneholder verdifulle vitaminer, mineraler og sporstoffer som magnesium, sink, litium, kalsium, jern og kalium.

    • Diabetes og stoffskifte:
      Nyere studier har undersøkt resveratrols effekt på blodsukkerregulering og diabetes. Forskning publisert i Diabetes Care i 2022 fant at resveratrol kan bidra til å forbedre insulinfølsomhet, men understreker at effekten er begrenset og ikke bør sees på som en erstatning for tradisjonelle behandlinger.

    • Forbedrer tannhelsen:
      Naturlige antioksidanter i rødvin kan forsinke veksten av bakterier som påvirker tenner og tannkjøtt, noe som forbedrer tannhygienen.

    • Styrker hukommelsen:
      Rødvin kan bidra til å forbedre hukommelsen og kan være gunstig for personer med Alzheimer eller de som er i risikogruppen for denne sykdommen, takket være antioksidanter som beskytter hjernen.

    • Bekjemper kreft:
      Flere studier viser at flavonoider i rødvin kan spille en viktig rolle i å bekjempe prostatakreft.

    • Beskytter øyehelsen:
      Antioksidanter i rødvin og druer kan beskytte mot øyesykdommer som makuladegenerasjon og diabetisk retinopati.

    Disse fordelene gir enda flere grunner til å nyte et glass rødvin i ny og ne, alltid med måte.

    Begrensninger og forsiktighet

    Selv om resveratrol har potensielle helsemessige fordeler, er det viktig å forstå at forskningen ikke støtter ideen om at rødvin kan erstatte fysisk aktivitet. Trening gir en rekke fordeler som rødvin ikke kan tilby alene, som forbedret kardiovaskulær funksjon, mental helse og vekttap. I tillegg advarer enkelte studier om at overdreven inntak av rødvin kan ha negative helseeffekter, inkludert en økt risiko for alkoholrelaterte sykdommer.

    Moderasjon er nøkkelen

    Selv om rødvin kan være en del av et sunt kosthold, er det avgjørende å drikke med måte. For å få mest mulig ut av de helsebringende egenskapene, anbefales det maksimalt ett glass per dag for kvinner og to for menn. Å overskride disse anbefalingene kan øke risikoen for alvorlige helseproblemer, inkludert leverskader, kreft og avhengighet. Moderasjon er nøkkelen for å nyte fordelene uten å risikere helsen.

  • Viktige tegn på dårlig leverfunksjon du ikke bør ignorere!

    Viktige tegn på dårlig leverfunksjon du ikke bør ignorere!

    Leveren din fungerer som en rensestasjon for blodet i kroppen. Den bryter ned alkohol, avfallsstoffer, giftstoffer, medikamenter og gamle blodceller. En frisk lever er avgjørende for at kroppen skal fungere normalt, og den spiller også en stor rolle i fordøyelsessystemet ditt.

    Men visste du at mange går rundt med dårlig leverfunksjon uten å vite det? Symptomer som lite energi, svekket matlyst, økt kløe eller hovne ankler kan være signaler på leverproblemer. Mange opplever disse plagene uten å vite at leveren kan være årsaken. Ikke lev med unødvendige plager som kan skyldes en sliten lever – det finnes løsninger.

    Forskning viser viktige og positive resultater

    Nylig har National Library of Medicine i samarbeid med Pharmacy Practice gjennomført en banebrytende studie på gurkemeie og dens innvirkning på leverhelsen. Studien delte deltakerne inn i to grupper: en gruppe inntok anbefalt mengde gurkemeie hver dag, mens den andre gruppen fikk et placebo-produkt. Testperioden varte i 8 uker.

    Resultatene var oppsiktsvekkende

    • Testgruppen som inntok gurkemeie hver dag i 8 uker hadde en signifikant reduksjon i leverfettinnhold – hele 78,9 % bedring!
    • Forskningen viste også at de som tok gurkemeie hadde betydelig lavere nivåer av visse inflammatoriske og oksidative markører sammenlignet med placebogruppen, noe som indikerer at gurkemeie har en positiv effekt på leverfunksjonen.

    Konklusjonen av studien er at gurkemeie har langt større positiv innvirkning på helsen enn tidligere antatt. Ikke undervurder tegnene på dårlig leverhelse. Ta styringen over din egen leverhelse ved å inkludere gurkemeie i din daglige rutine!

    Leverens beste venn med unike egenskaper

    Gurkemeie er en medisinsk plante kjent for sine kraftige antiinflammatoriske egenskaper, takket være det aktive stoffet curcumin som har fanget forskernes interesse verden over.

    Beskyttelse mot leverskader:
    Curcumin har vist seg å kunne beskytte leveren mot skader forårsaket av toksiner, alkohol og visse legemidler.

    Reduksjon av betennelse:
    Curcumin har sterke antiinflammatoriske egenskaper, og kan bidra til å redusere betennelse i leveren, som er en vanlig mekanisme bak mange leversykdommer.

    Stimulering av avgiftning:
    Curcumin kan øke aktiviteten til avgiftningsenzymer i leveren, som bidrar til å fjerne skadelige stoffer fra kroppen. Denne betennelsesdempende effekten er spesielt nyttig i behandling av revmatiske lidelser, ulcerøs kolitt og tendinitt.

    Reduksjon av fettlever og bedre fordøyelse:
    Forskning har avdekket at curcumin kan bidra til å redusere fettlever, som er kjennetegnet ved opphopning av fett i leveren. En sentral studie publisert i Critical Reviews in Food Science and Nutrition (2017), konkluderte med at curcumin fremmer produksjonen og utskillelsen av galle, noe som letter fordøyelsen av fett. En annen betydningsfull studie fra Journal of Traditional and Complementary Medicine (2013), bekrefter curcumins leverbeskyttende egenskaper, blant annet ved å redusere leverens oksidative stress og betennelse.

    Ved å stimulere galleblæren til å produsere og utskille mer galle, forbedrer curcumin nedbrytningen og absorpsjonen av fettstoffer i tynntarmen. Dette kan være særlig gunstig for personer med fordøyelsesproblemer som skyldes nedsatt galleproduksjon eller utilstrekkelig gallesekresjon.

    Denne forskningen gir et solid vitenskapelig grunnlag for å understøtte påstandene om gurkemeiens positive virkninger på galleproduksjon, fordøyelse av fet mat og leverbeskyttelse.

    Konklusjonen er altså at curcumin (gurkemeie) bidrar til god leverhelse!

    Gurkemeie Max: Din daglige dose med gurkemeie!

    Produktet Gurkemeie Max inneholder gurkemeie (curcumin), ingefær og bioperine (ekstrakt av sort pepper). Ingefær er en av verdens mest utbredte krydderplante, og er blant annet kjent for å bidra til å redusere betennelse i kroppen, styrke immunforsvaret og gi en smertelindrende effekt. Bioperine øker opptaket av curcumin og ingefær i kroppen. Noe som gir enda raskere og bedre virkning av dette kosttilskuddet!

    Visste du at gurkemeiekrydder inneholder vanligvis rundt 3-5% curcumin, mens Gurkemeie Max som er laget av ekstrakt fra gurkemeieroten, inneholder hele 95% av det aktive virkestoffet. 

    Gurkemeie har flere helsefordeler:

    Ledd og helse:
    Forskning viser at curcumin kan lindre smerter og betennelser i leddene som kommer av tilstanden osteoartritt. Osteoartritt er en vanlig form for leddgikt som oppstår når brusk i leddene gradvis brytes ned over tid, noe som kan føre til smerte, stivhet, hevelse og redusert bevegelighet i leddene.
    En studie fra 2016 konkluderte med at curcumin er trygt å bruke og kan bidra til å lindre disse symptomene (“Journal of Medicinal Food” i 2016).

    Styrker immunforsvaret
    Gurkemeie inneholder mye lipopolysakkarid, som har soppdrepende, antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av gurkemeie kan derfor både styrke immunforsvaret, og lindre symptomer ved forkjølelse og influensa.

    Tarmsykdom:
    Flere studier har undersøkt bruken av curcumin for å behandle inflammatorisk tarmsykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Disse studiene har vist lovende resultater når det gjelder curcumins potensielle antiinflammatoriske og beskyttende effekter på tarmslimhinnen hos personer med IBD (Clinical Gastroenterology and Hepatology 2006).

    Kolesterol
    Forskning har avdekket at curcumin kan sammenlignes med et gitt legemiddel for å redusere oksidativt stress og betennelse ved behandling av høyt kolesterol hos mennesker. Gurkemeie senker kolesterolet og bryter ned fett, og vil dermed bidra til å redusere risikoen for hjerterelaterte sykdommer.

    En studie dokumentert i The American Journal of Cardiology, indikerte at curcumin har potensial til å forbedre hjertehelsen ved å redusere både betennelse og oksidasjon.

    Vil du prøve Gurkemeie Max? Bestill HER >>

  • Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

    Helseundersøkelser avslører at 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har et kolesterolnivå som overstiger de anbefalte grensene. Dette peker på en alarmerende trend med høye kolesterolnivåer i befolkningen, som utgjør en betydelig risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne høye forekomsten understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt livsstilsvalg og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer knyttet til forhøyet kolesterol.

    Hva er kolesterol?

    Kolesterol er en essensiell type fett som finnes i kroppen, i blodet, i cellene og i matvarer fra dyreriket. Når vi diskuterer kolesterol, refererer vi vanligvis til totalt kolesterol i blodet, som kan deles inn i «godt» HDL-kolesterol og «dårlig» LDL-kolesterol.

    Det er LDL-kolesterolet som utgjør en ugunstig faktor, da det har en tendens til å avleires på innsiden av arterieveggene. Høye verdier av totalt kolesterol og LDL-kolesterol øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, og tilstanden med høyt kolesterol kalles hyperkolesterolemi.


    HDL-kolesterolet, kjent som «det gode kolesterolet», har en beskyttende effekt ved å transportere overskuddsfett fra blodårene til leveren, hvor det ikke kan avleires på arterieveggene. Det er spesielt ugunstig å ha lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol.

    Triglyserider er et annet fettstoff som finnes i blodet og i fettholdige matvarer. De fungerer som et lager og transportsystem for fettsyrer. Økte nivåer av triglyserider øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å opprettholde en sunn balanse av HDL- og LDL-kolesterol, samt triglyseridnivåer. Dette for å redusere risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer.

    Optimale nivåer for kolesterol og triglycerider

    For friske enkeltpersoner uten hjerte- og karsykdom, er følgende retningslinjer anbefalt for kolesterolnivåer:
    Totalkolesterol, ofte angitt som P-Kolesterol på blodprøvesvar, har følgende retningslinjer:

    • Mindre enn 5 mmol/l regnes som tilfredsstillende.
    • Mellom 5,0 og 6,4 mmol/l betraktes som lett forhøyet.
    • Fra 6,5 til 7,0 mmol/l anses som moderat forhøyet.
    • Over 7,0 mmol/l er klart forhøyet.

    HDL-kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn og høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.

    LDL-kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l.

    Triglyserider bør være lavere enn 2 mmol/l.

    For individer med kjent hjerte- og karsykdom, er behandlingsmålet for LDL-kolesterolet under 1,8 mmol/l.


    Disse retningslinjene er utviklet for å hjelpe med å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer og opprettholde en sunn hjertehelse. Det anbefales å konsultere med lege for individuell vurdering og oppfølging av kolesterolnivåer.

    Symptomer på høyt kolesterol

    Høye kolesterolnivåer gir vanligvis ingen umiddelbare symptomer, og det er sjelden at det vises på utsiden av kroppen. Det er mulig å være slank og likevel ha høyt kolesterol, samt å være overvektig med sunne kolesterolverdier. Vanligvis oppdages høyt kolesterol når en person tar en blodprøve hos legen eller gjennom andre helseundersøkelser. Dette understreker viktigheten av regelmessige helsekontroller for å identifisere og håndtere potensielle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, selv om man ikke opplever umiddelbare symptomer.

    Årsaker til høyt kolesterol

    For mange mennesker kan årsaken til høyt kolesterol eller høye triglyseridnivåer være knyttet til en ugunstig livsstil. Andre kan påvirkes av genetikk, kjønn og alder.

    Kjønn spiller en rolle i kolesterolverdiene. Før 50-årsalderen har kvinner vanligvis lavere kolesterolnivåer enn menn, men i eldre aldersgrupper er nivåene høyere hos kvinner.

    Alder påvirker også kolesterolnivåene. De øker typisk med 2-3 mmol/L fra 20-30 årsalderen til 55-60 årsalderen, for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av de over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol.

    Arv kan spille en stor rolle, spesielt med familiær hyperkolesterolemi (FH). Det er en arvelig tilstand som påvirker evnen til å bryte ned kolesterol. Dersom FH ikke behandles, kan det føre til tidlig utvikling av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris. FH har en 50 prosent sjanse for å bli arvet hvis en av foreldrene har tilstanden.

    Kosthold er en annen faktor som påvirker kolesterolet. Inntaket av mettet fett, hovedsakelig fra kjøtt og meieriprodukter, kan øke kolesterolverdiene. Å velge riktig type fett kan imidlertid bidra til å redusere LDL-kolesterolnivåene og øke HDL-kolesterolnivåene.

    Andre faktorer som røyking, inaktivitet og kraftig overvekt kan også redusere nivåene av «godt» HDL-kolesterol. Visse sykdommer som diabetes, hypotyreose (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer kan også forårsake høyt kolesterol.

    Sjekke kolesterolnivå

    For å undersøke kolesterolnivået gjennomføres en blodprøve, vanligvis hos legen. Når legen foreslår en lipidprofil, betyr det at alle komponentene av blodfettet, inkludert totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, vil bli kontrollert. Det anbefales at alle over 30 år kjenner til sine kolesterol- og triglyseridverdier.

    En lipidprofil utføres vanligvis som en fastende blodprøve, noe som betyr at du ikke bør ha spist eller drukket noe de siste tolv timene. I tillegg bør du unngå alkoholinntak de siste 24 timene. Kolesterolmålinger rapporteres vanligvis i millimol per liter (mmol/l). Det anbefales vanligvis å gjennomføre minst to målinger for å sikre nøyaktige resultater. Dette bidrar til å få et mer pålitelig bilde av kolesterolnivåene og deres potensielle helsepåvirkninger.

    Behandling

    Behandlingen starter vanligvis med en gjennomgang av dine levevaner. Deretter kan medisiner brukes for å senke kolesterolet, vanligvis statiner.

    Ifølge retningslinjene fra Helsedirektoratet bør et kolesterolnivå på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medisiner. Statiner er blant de mest effektive legemidlene for dette formålet. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Dersom du har høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, er det særlig viktig å bruke statiner for å forebygge utviklingen av slike sykdommer. Over 10% av befolkningen bruker medisiner mot høyt kolesterol, noe som vitner om utbredelsen av dette helseproblemet og behovet for behandling.

    Konsekvensene av kolesterolnivåene avhenger i stor grad av risikoen for hjerte- og karsykdommer, mer enn selve kolesterolnivået. Selv om du har lavt kolesterol, kan risikoen for hjerte- og karsykdommer øke hvis du lider av høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker. Ved å endre livsstilen din og få riktig medisinering, er det likevel gode muligheter for å forebygge disse sykdommene. Dette understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til hjerte- og karsykdomsforebygging, som inkluderer både livsstilsendringer og medisinsk behandling.

    Dette kan du gjøre selv

    Det viktigste du kan gjøre er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Hvis du har lav risiko for hjerte- og karsykdom, bør du etterstrebe disse anbefalingene i minst seks måneder før du vurderer behandling med medisiner for kolesterolet. Her er noen viktige tiltak du kan gjøre:

    Fysisk aktivitet:

    Regelmessig mosjon kan øke det gunstige HDL-kolesterolet. En daglig halvtimes rask gåtur kan være tilstrekkelig. Hvis du er overvektig, kan en moderat vektreduksjon bidra til å øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene.

    Sunnere kosthold:

    Endring av kostholdsvaner er avgjørende for behandling av høyt kolesterol. Studier viser at bytte fra mettet fett til umettet fett i kostholdet kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Unngå mettet fett fra animalske kilder som fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter. Velg heller umettet fett fra fisk, myke margariner, planteoljer, avokado, mandler og nøtter. Inkluder mer fisk, magre meieriprodukter, kylling, og magert kjøtt i kostholdet. Spis fiberrike matvarer som grovt brød, fullkornspasta, havre, belgfrukter, frukt og grønnsaker.

    Fiskeprotein fra laks:

    Fiskeproteiner kan være minst like viktig for kroppen som Omega 3. De siste årene har det vært forsket mye på fordelene med tilskudd av proteiner fra fisk og spesielt det som heter hydrolyserte fiskeproteiner fra laks.

    Hydrolyserte fiskeproteiner er proteiner som er brutt ned i mindre deler, kjent som peptider. Dette gjøres gjennom en prosess kalt hydrolyse. Hydrolyse betyr splittelse ved bruk av vann, og er metoden som brukes for å trekke ut næringsrike proteiner fra laksekjøttet. Hydrolyserte lakseproteiner er enklere for kroppen å ta til seg enn andre proteiner fordi hydrolyseprosessen ligner vår egen fordøyelsesprosess i tarmen. Kroppen vil da oppleve laksehydrolysatene som «ferdigfordøyde». Dermed bruker tarmene kortere tid på å bryte ned proteinene, og gjør at proteinet tas enklere og mer effektivt opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.


    Forskning har vist at hydrolyserte fiskeproteiner, spesielt fra laks, kan ha en rekke helsemessige fordeler, inkludert forebygging av høyt kolesterol. Disse fordelene kan delvis tilskrives de bioaktive peptidene som dannes under hydrolyseprosessen. Disse peptidene har vist seg å ha egenskaper som kan bidra til å senke kolesterolnivåene i blodet, for eksempel ved å hemme produksjonen av kolesterol i leveren eller ved å fremme nedbrytningen av kolesterol.

    I tillegg til å bidra til kolesterolkontroll, har hydrolyserte fiskeproteiner vist seg å ha andre gunstige effekter på hjertehelsen, inkludert antiinflammatoriske egenskaper og evnen til å regulere blodtrykket.

    Det er imidlertid viktig å merke seg at å inkludere fiskeproteiner som en del av et balansert kosthold, sammen med andre sunne livsstilsvalg, er nøkkelen til å oppnå og opprettholde god helse.

    Røykeslutt:

    Røyking bidrar til å akselerere åreforkalkningsprosessen. Å slutte å røyke kan øke nivåene av det gode HDL-kolesterolet.

    Kaffe og transfett:

    Kaffe inneholder fettstoffer som cafestol og kahweol, som kan øke kolesterolet. Disse stoffene filtreres bort i filter- og pulverkaffe. Velg derfor filter- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe.

    Unngå også matvarer med transfett, som finnes i ferdigbakte varer. Fra januar 2014 har produkter med mer enn to gram transfettsyrer vært forbudt. Men vær oppmerksom på at noen importerte matvarer kan inneholde transfett.

    Reduser inntaket av triglyserider:

    Inntak av karbohydrater, fett, alkohol og røyking kan øke triglyseridnivåene. Endring av livsstil er viktig for å redusere disse nivåene, da medisiner har begrenset effekt.

    Ved å følge disse rådene kan du oppnå betydelige forbedringer i kolesterolnivåene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å ta ansvar for egen helse gjennom sunne levevaner og regelmessig oppfølging hos helsepersonell.

  • Spiser du kjøtt hver dag, skjer dette med kroppen din!

    Spiser du kjøtt hver dag, skjer dette med kroppen din!

    Daglig inntak av kjøtt kan påvirke kroppen på ulike måter. Det er viktig å merke seg at effektene vil variere avhengig av mengden og typen kjøtt som konsumeres, samt individuelle helseforhold. Selvfølgelig kan rødt kjøtt være en del av et balansert kosthold når det konsumeres med måte. Hvordan ernæringsprofil kjøttet har (spesielt fettinnhold og hvor bearbeidet det er) vil avgjøre hvor sunt det er å innta hver dag.

    Kjøtt er en god kilde til proteiner og viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Disse er viktige for muskelvekst, energiproduksjon og andre kroppsfunksjoner. Velger du magert kjøtt har det et høyt protein innhold og lavt kaloriinnhold som holder deg mett i lang tid. Valgene av magert kjøtt kan være kylling, kalkun, indrefilet eller mørbrad. Viltkjøtt, som elg eller hjort, er et magrere alternativ til rødt kjøtt fra storfe.

    For eksempel vil en grillet 121-grams mørbradbiff, inneholder 255 kalorier, 37 gram protein, 11 gram fett og 0 gram karbohydrater. Det er litt av et proteinkick. I tillegg til protein er rødt kjøtt en solid kilde til vitamin B12. Vitamin B12 er essensielt for metabolismen og finnes hovedsakelig i dyrebasert mat (kjøtt -spesielt lever, fisk, skalldyr, melk, egg og meieriprodukter).

    Økt risiko for tykktarmskreft

    Det er en pågående bekymring og flere studier har vist en sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, gir høyere risiko for tykktarmskreft. Dette har ført til anbefalinger om å begrense forbruket av disse matvarene.

    Rødt kjøtt:
    Rødt kjøtt inkluderer kjøtt fra pattedyr, som storfekjøtt, svin og lam. Flere studier har funnet en assosiasjon mellom høyt inntak av rødt kjøtt og en økt risiko for tykktarmskreft. Mekanismene bak denne sammenhengen er ikke fullt ut forstått, men det antas at visse kjemiske forbindelser som dannes under matlaging av rødt kjøtt, samt høyt fettinnhold, kan spille en rolle.

    Bearbeidet kjøtt:
    Bearbeidet kjøtt gjennomgår behandlingsprosesser som salting, røyking eller tilsetning av konserveringsmidler for å forlenge holdbarheten. Eksempler inkluderer bacon, pølser, skinke og pepperoni. Studier har funnet en sterkere assosiasjon mellom inntak av bearbeidet kjøtt og risikoen for tykktarmskreft. Noen av de mulige årsakene inkluderer tilstedeværelsen av nitritt og nitrosaminer, samt høyt fett- og saltinnhold.

    En studie fra 2021 publisert i Cancer Discovery identifiserte et spesifikt mønster av DNA-skade i tykktarmssvulster for individer som ofte spiste rødt og bearbeidet kjøtt, noe som ytterligere koblet inntak av disse matvarene til en risikofaktor for utvikling av tykktarmskreft.

    Økt risiko for hjerte- og karsykdommer

    Kjøttinntak kan være assosiert med hjerte- og karsykdommer, og effektene kan variere avhengig av typen kjøtt og mengden som konsumeres. Her er noen viktige punkter å tenke på:

    Mettede fettstoffer:
    Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, kan være høye i mettede fettstoffer. Et høyt inntak av mettede fettstoffer kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer ved å påvirke nivåene av kolesterol i blodet.

    Kolesterol:
    Kjøtt, spesielt visse typer rødt kjøtt og organkjøtt, kan inneholde kolesterol. Et høyt inntak av kolesterol fra mat kan bidra til å øke nivåene av LDL («dårlig») kolesterol i blodet, noe som igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

    Prosessert kjøtt:
    Bearbeidet kjøtt, som pølser, bacon og skinke, er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Prosesseringsmetoder og tilsetning av konserveringsmidler kan spille en rolle i denne sammenhengen. Dette er dårlige nyheter for cheeseburger- og pølseelskere.

    Velg magert kjøtt og fisk:
    Magre kilder til kjøtt, som kylling uten skinn, kalkun, og fisk, er generelt sett sunnere valg med lavere innhold av mettet fett. Spesielt fet fisk som laks, makrell og sardiner, er rik på omega-3-fettsyrer, som kan ha gunstige effekter på hjertet.

    For å redusere risikoen anbefaler flere helseorganisasjoner å begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Istedenfor kan man inkludere magre proteinkilder som kylling, fisk, belgfrukter og plantebaserte alternativer i kostholdet. Det er også viktig å kombinere dette med en generelt sunn livsstil, inkludert regelmessig fysisk aktivitet og et variert kosthold rikt på frukt, grønnsaker og fullkorn.

  • Naturens effektive virkemiddel mot leddplager!

    Naturens effektive virkemiddel mot leddplager!

    Både muskler og ledd er i bruk store deler av døgnet og det krever at man tar godt vare på dem. Dessverre opplever svært mange av oss å få plagsomme leddplager i større eller mindre grad. Nå viser forskning at naturen selv har et svært effekt middel mot dine muskel og leddplager.

    Gurkemeie med virkestoffet curcumin viser seg å ha svært gode resultater på muskulatur- og leddproblematikk. Studiene tyder på at gurkemeie har flere fordeler enn man først trodde.

    Gurkemeie er den tørkede roten til Curcuma longa planten. Den tilhører ingefærfamilien og er en flerårig plante som kan bli over 2 meter høy. Den stammer fra Sydøstasia, og India er det landet som er mest kjent for dyrking og bruk av gurkemeie. Det mest aktive virkestoffet i gurkemeie er curcumin, og det er curcumin som har de gode helsebringende egenskapene.

    Betennelsesdempende

    Av alle fordeler med gurkemeie er den mest kraftfulle egenskapen til curcumin evnen til å kontrollere en betennelse. En studie evaluerte flere ulike betennelsesdempende stoffer. Resultatet ble publisert i journalen Oncogene og viste at curcumin er blant de mest effektive betenneslesdempende stoffene i verden, og vil derfor gi god lindring til de som sliter med gikt og andre sykdommer/skader hvor kroppen er betent.

    Naturlig smertelindring

    Det har blitt gjort flere studier på gurkemeies evne til å lindre smerter. Flere studier viser at gurkemeie er en naturlig smertelindrer. Enten du er en toppidrettsutøver som har kjørt kroppen litt for hardt, eller har smerter forårsaket av slitasjegikt, revmatoid artritt og andre leddplager, vil gurkemeie bidra til å gi en lindrende effekt på kroppen.

    Styrker immunforsvaret

    Gurkemeie inneholder mye lipopolysakkarid, som har soppdrepende, antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av gurkemeie kan derfor både styrke immunforsvaret, og lindre symptomer ved forkjølelse og influensa.


    Gurkemeie har svært fantastiske egenskaper, og er et av verdens sunneste og mest allsidige krydder. Nyere forskning viser også at gurkemeie gir deg følgende helsefordeler:

    God hjernehelse

    Gurkemeie hjelper kroppen din til å produsere nevrotrofiner, og da spesielt hormonet brain-derived neurotrophic factor (BDNF) Dette hormonet hjelper hjernens kognitive funksjon som er viktig for evnen til tenkning og intellektuelle og mentale prosesser. I tillegg til dette viser studier at gurkemeie kan ha en gunstig effekt i kampen mot Alzheimer.

    Beskytter leveren

    På grunn av høyt innhold av enzymer, renser gurkemeie kroppen for giftstoffer.

    Hjelper fordøyelsen

    Takket være sine antiinflammatoriske egenskaper og antioksidanter, kan gurkemeie hjelpe deg å bli kvitt fordøyelsesproblemer. Sliter du med Ulcerøs kolitt kan litt gurkemeie om dagen gjøre underverker.

    Senker kolesterolnivå

    En studie fant at curcumin kunne sammenlignes med et gitt legemiddel for å redusere oksidativt stress og betennelse ved behandling av høyt kolesterol hos mennesker. Gurkemeie senker kolesterolet og bryter ned fett, og vil dermed bidra til å redusere risikoen for hjerterelaterte sykdommer.

    Best effekt kombinert med bioperine

    Hjelpestoffet bioperine er et ekstrakt av svart pepper. Bioperine skal ha den egenskapen at det øker biotilgjengeligheten til andre virkestoffer i kroppen, og dermed gjør at disse taes bedre opp.

    Det er gjort flere studier på bioperine og curcumin, og resultatene lover veldig godt. I en klinisk studie gjennomført ved St. John’s Medical College i India i 1997 så de på kombinasjonen bioperine og curcumin. Resultatet av studien viste at bioperine hadde en viktig rolle i å øke kroppens opptak av gurkemeie.


    Det er imidlertid viktig å merke seg at resultater kan variere fra person til person. Noen mennesker velger å inkludere gurkemeie i kostholdet sitt, mens andre foretrekker å ta kosttilskudd som inneholder høyere konsentrasjoner av curcumin.

    Her er 3 sunne oppskrifter på drikker med gurkemeie:

    1. Gullmelk

    Gullmelk er en populær kald drikk med gurkemeie som er god på smak og har andre helsefremmende ingredienser.

    Ingredienser:
    2 tykke skiver ingefær
    5 dl mandelmelk eller annen usøtet plantemelk
    1 ss agave- eller lønnesirup
    1 ts gurkemeie
    1 ts malt kanel
    0.25 ts malt pepper

    Fremgangsmåte:
    Kjør alle ingrediensene i en blender.
    Tøm det i en kjele og varm opp på svak varme. Blandingen skal ikke koke (da tykner den). Når det begynner å ryke lett, er det ferdig.
    Tøm over i en kopp og strø gjerne litt kanel over til slutt.

    2. Honningbombe med ingefær og gurkemeie

    Denne drikken kan være verd et forsøk hvis forkjølelsen lurer rundt hjørnet eller allerede har brutt ut. I tillegg byr den på en spennende kombinasjon av smaker.

    Ingredienser:
    0,5 dl honning
    1 ss revet ingefær
    1ts malt ingefær
    1 ts gurkemeie
    1 ts revet sitronskall (økologisk sitron)
    0.20 ts nykvernet pepper

    Fremgangsmåte:
    Finriv ingefær. Har du ikke fersk ingefær, kan du doble mengden malt ingefær.
    Rør sammen alle ingrediensene og tøm det over på et glass.
    Til en kopp rører du ut ca. en spiseskje i kokt vann.

    3. Superdrikk med gurkemeie

    Denne oppskriften skal være brukt i tradisjonell østlig medisin og være en boost for helsa.

    Ingredienser:
    5 gulrøtter
    2 sitroner
    1 appelsin
    1 agurk
    5 cm ingefær
    1 ss gurkemeie i pulverform

    Fremgangsmåte:
    Skrell sitroner, appelsin, ingefær og gulrøtter.
    Kjør alle ingrediensene i en blender til du har fått en juice.
    Tøm over i glass.


    LYKKE TIL!

    Anbefalt produkt med gurkemeie:

    Gurkemeie Max kosttilskudd inneholder gurkemeie (curcumin), ingefær og bioperine.
    Les mer om Gurkemeie Max HER >>
  • Ta gurkemeie hver dag og få disse fordelene!

    Ta gurkemeie hver dag og få disse fordelene!

    Curcumin (gurkemeie) er kjent for sin gode virkning på blant annet muskler og ledd. Forskning tyder på at det er flere fordeler med gurkemeie enn man først trodde. Studier tyder på at gurkemeie har både fysiske og psykiske fordeler på en rekke områder.

    Styrker immunforsvaret

    Gurkemeie inneholder mye lipopolysakkarid, som har soppdrepende, antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av gurkemeie kan derfor både styrke immunforsvaret, og lindre symptomer ved forkjølelse og influensa.

    Betennelsesdempende

    Av fordeler med gurkemeie er den mest kraftfulle egenskapen til curcumin evnen til å kontrollere betennelse. En studie evaluerte flere ulike betennelsesdempende stoffer. Resultatet ble publisert i journalen Oncogene og viste at curcumin er blant de mest effektive betenneslesdempende stoffene i verden.

    Depresjon

    Studier viser at gurkemeie er svært effektivt for å redusere symptomer på depresjon. De sterke antioksidantene i krydderet (roten) skal kunne bidra til å lette på humøret og redusere symptomer knyttet til depresjonen.

    Naturlig smertelindring

    Det har blitt gjort flere studier på gurkemeies evne til å lindre smerter. Studier gjort på både mennesker og dyr tyder på at gurkemeie kan være en naturlig smertelindrer.

    Lindrer leddgikt

    Gurkemeie kan lindre effektivt smerter ved slitasjegikt, revmatoid artritt og andre leddplager.

    Kolesterol

    En studie fant at curcumin kunne sammenlignes med et gitt legemiddel for å redusere oksidativt stress og betennelse ved behandling av høyt kolesterol hos mennesker. Gurkemeie senker kolesterolet og bryter ned fett, og vil dermed bidra til å redusere risikoen for hjerterelaterte sykdommer.

    Av-gifter kroppen

    Hver dag blir vi utsatt for miljø- og diettrelaterte giftstoffer, også kjent som xenobiotika. Dette er kjemiske substanser som ofte assosieres med økt mengde betennelse. Studier viser at gurkemeie til en viss grad, har evnen til å av-gifte kroppen .

    Gurkemeie for huden

    Det har vist seg at gurkemeie er bra for huden og effektivt ved behandling av visse hudproblemer.

    Best effekt kombinert med bioperine

    Hjelpestoffet bioperine er et ekstrakt av svart pepper. Bioperine skal ha den egenskapen at det øker biotilgjengeligheten til andre virkestoffer i kroppen, og dermed gjør at disse taes bedre opp.

    Det er gjort flere studier på bioperine og curcumin, og resultatene lover veldig godt. I en klinisk studie gjennomført ved St. John’s Medical College i India i 1997 så de på kombinasjonen bioperine og curcumin. Resultatet av studien viste at bioperine hadde en viktig rolle i å øke kroppens opptak av gurkemeie.

    Hvordan innta gurkemeie?

    Hvis man ønsker å dra nytte av de gode egenskapene til gurkemeie og curcumin, kan du innføre krydderet i kostholdet på flere måter. Det finnes mange oppskrifter med gurkemeie både i mat og drikke. Gurkemeie som kosttilskudd er også effektivt da det ofte inneholder større mengder med konsentrert curcumin.

    Superdrikk med gurkemeie

    Denne oppskriften skal være brukt i tradisjonell østlig medisin og være en boost for helsa.

    Ingredienser:
    5 gulrøtter
    2 sitroner
    1 appelsin
    1 agurk
    5 cm ingefær
    1 ss gurkemeie i pulverform

    Fremgangsmåte:
    Skrell sitroner, appelsin, ingefær og gulrøtter.
    Kjør alle ingrediensene i en blender til du har fått en juice.
    Tøm over i glass og drikk.

    Anbefalt kosttilskudd med gurkemeie:

    [contact-form-7 id=»446e193″ title=»Order Form GURKEMEIE MAX»]
  • Fiskeprotein – Den nye folkemedisinen mot livsstilssykdommer?

    Fiskeprotein – Den nye folkemedisinen mot livsstilssykdommer?

    Visste du at fiskeproteiner kan være minst like viktig for kroppen som Omega 3? De siste årene har det vært forsket mye på fordelene med tilskudd av proteiner fra fisk og spesielt det som heter hydrolyserte fiskeproteiner. 

    Hydrolyse

    Når vi får i oss proteiner fra mat bryter kroppen vår ned disse til noe som kalles peptider i magen. Dette for at blodet skal klare å spre de raskt rundt i kroppen. Gjennom hydrolyseprosessen har man allerede brutt ned proteiner til peptider. Man får derfor optimal effekt av å spise disse, da kroppen ikke trenger tid på å bryte ned proteinene til peptider. Peptider er proteiner i konsentrert form. Optimalt og effektivt, rett og slett.

    Protein fra laks er et vidundermiddel

    Forklaringen på hvorfor laks er så sunt, hentes ofte fra omega 3 innholdet. Men nå ønsker flere ernæringsforskere å løfte frem proteinkvaliteten i laks og annen fisk. Laks inneholder høykvalitetsproteiner som gir alle de essensielle aminosyrene som kroppen trenger. Proteinene i laks kan bidra til redusert kolesterol, et balansert blodsukkernivå, muskelvekst, reparasjon av vev og andre viktige biologiske funksjoner.

    Det har blitt forskret mye på fiskeproteiner de siste årene, og forskningen viset at det er en rekke helsefordeler med å spise hydrolyserte fiskeproteiner. Blant annet gav en studie som pågikk over 8 uker svært gledelige resultater. Her ønsket forskerne å finne ut hva som skjer hvis overvektige personer tar tabletter med fiskeproteiner i 8 uker. Det ble gitt 3 eller 6 gram protein hver dag, tilsvarende 15 og 30 gram fisk. Resultatet viste at de som spiste fiskeprotein, økte sukkertoleransen, fikk redusert kolesterolverdiene, fettmengden i kroppen ble redusert og de økte muskelmassen. Deltakerne reduserte altså sin risiko for type 2 diabetes. Og dette skjedde uten at de endret sitt vanlige matinntak.

    – Fiskeprotein er som et vidundermiddel!


    En annen studie viser at hydrolyserte fiskeproteiner fra laks kan være et viktig våpen i kampen mot fedme. Denne placebo-kontrollerte studien fant ut at de som fikk et tilskudd av fiskeproteiner på 16 gram hver dag i 42 dager fikk sin BMI redusert med nesten 6%. Når man får redusert fettprosenten i kroppen reduseres også nivået av noe som heter triglyserider. Dette bidrar blant annet til å redusere kolesterolverdiene.

    Kroppen vår har to typer fettceller, hvite og brune. Funksjonen til de hvite fettcellene er å lagre energi, mens de brune cellene forbrenner fettceller for å holde kroppen varm. Inntak av fiskeproteiner vil øke dannelsen av de brune fettcellene og det forbrennes flere hvite fettceller. Dette vil ikke nødvendig vis føre til en ren vektnedgang, men siden det forbrennes mer fett, så bygger fiskeproteiner også muskler. Resultatet vil være lavere fettprosent og mer muskler.

    Perfekt for de som trener aktivt

    Peptider består av en kjede av aminosyrer som er bundet sammen. Proteiner bygger muskler og med hydrolyserte fiskeproteiner er jo proteinene allerede omgjort til peptider. Peptidene blir da raskt transportert rundt i kroppen gjennom blodet og ut til musklene.  Dette bidrar til optimal bygging, vedlikehold og restitusjon av muskler.

    Gir økt lykkefølelse

    En litt overraskende effekt av å spise fiskeproteiner er at du kan få økt lykkefølelse. Aminosyren tryptofan omdannes til serotonin. Serotonin er kjent for å utløse en lykkefølelse i kroppen. Mange vet at tryptofan finnes i sjokolade, men det er faktisk mer i laks. Lakseinntak kan også hindre produksjon av deprimerende stoff, og vil kunne gi deg mer energi og overskudd i hverdagen.

    5 tips til å spise mer fisk iløpet av uka:

    • Planlegg ukesmenyen: Innfør to-tre faste dager i uken hvor det serveres fisk.
    • Lag enkle bytter: Bytt ut kjøtt med fisk (laks i salat, lakseburger eller tilbered fisketaco)
    • Enkle oppskrifter: Lær å tilberede fisk på en enkel måte. Grillet, bakt, stekt eller dampet fisk kan være velsmakende og enkelt å tilberede. Du kan også eksperimentere med krydder, urter og sauser for å legge til smak.
    • Variasjon er nøkkelen: Prøv forskjellige typer fisk for å unngå kjedsomhet.
    • Fisk som pålegg: Bruk fisk som pålegg på brødskiver eller i wraps.

    Får du ikke nok fisk via kostholdet?

    Hvis du er en av svært mange som ikke makter å spise fisk hver dag, eller som ikke oppnår anbefalt mengde med fisk per uke, kan et kosttilskudd være et godt supplement til ditt kosthold.

    Anbefalt produkt:


    Les også:
    Smarte proteiner gir vektnedgang i studier!
    Overvinn søtsug og «cravings» med denne metoden!
    Gå ned i vekt på en sunn og effektiv måte!
    Enkle tips for å komme i bedre form

  • Gå ned i vekt på en sunn og effektiv måte!

    Gå ned i vekt på en sunn og effektiv måte!

    Hvordan gå ned i vekt på en sunn, men samtidig effektiv måte? I et hav av slanketips er det ikke alle som er like effektive. Vi har samlet noen tips:

    Gå ned i vekt med trening

    Det er godt kjent at trening er bra for helsa. Regelmessig fysisk aktivitet er anbefalt for folk i alle aldersgrupper og vil bidra til å forebygge sykdommer og helseproblemer. Det styrker immunforsvaret, muskler og ledd og stabiliserer blodtrykk. Trening vil ha god effekt for den fysiske helsen, men også den psykiske helsetilstanden vil ha store fordeler. Bedre humør og søvnkvalitet og redusert risiko for å utvikle depresjon er noen av fordelene ved trening.

    Gå ned i vekt med riktig kosthold

    Et godt sammensatt kosthold er svært viktig om man ønsker en betydelig vektnedgang. Nyere forskning viser at det er kostholdet, ikke trening, som må være i hovedfokus om man ønsker å oppnå vektnedgang. Mange spiser rett og slett for mye mat, noe som resulterer i overvekt. Det florerer av diett- og slanketips over alt og det er vanskelig å vite hva man skal tro og prøve. Mange som prøver seg på disse diettene faller raskt av igjen når sulten tar overhånd og motivasjonen faller. Det er viktig å etablere gode matvaner og måltidsmønster med et kosthold bestående av variert og sunn mat. Flere små måltider spredt utover dagen er bedre enn to store måltider.

    Å legge om kosthold og livsstil kan være en stor forandring og utfordring for mange, men man venner seg raskt til det.

    Fiskeproteiner kan bidra til vektnedgang

    Studier gjort hos NIFES (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at hydrolysert lakseprotein kan hjelpe til å øke forbrenningen, slik at mindre av energien går til lagringsfett. At proteinet er hydrolysert vil si at det er brutt ned i mindre biter.

    Proteinet gikk særlig løs på det farlige magefettet, og førte til en reduksjon av triglyserid i blodet som igjen reduserer faren for hjerte- og karsykdommer.

    Måten fiskeproteinet er spaltet på og innholdet av aminosyrer gjør at kroppen tolker proteinet som «ferdigfordøyd». Det tar derfor kort tid fra man inntar kapselen til opptak, noe som er ypperlig for dem som er opptatt av muskelvekst og trening.

    Via flere studier har man funnet ut at personer som spiser fiskeprotein fra laks får økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene stabiliserer seg. Fiskeproteinet vil også bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke. Og dette skjer bare ved å ta et kosttilskudd i tillegg til ditt vanlige matinntak.

    Gå ned i vekt med vann!

    Hvis du drikker for lite vann, er det ikke rart du kan slite med vekta. Når kroppen er dehydrert kan du oppleve å få en falsk sultfølelse som egentlig er kroppens skrik etter drikke.

    Ved for lite væskeinntak i kroppen, vil man bli oppleve å bli dehydrert. En mild dehydrering av kroppen vil ofte gi oss en sultfølelse først. Det kan ofte ta lang tid før man innser at man egentlig er tørst, og dermed vil dehydreringen (tørstfølelsen) ofte bli forvekslet med sult. Dette kan føre til økt inntak av mat som betyr ekstra kalorier, som igjen kan føre til at man går opp i vekt. Ved å drikke vann vil dette indirekte være med på å hjelpe til vektreduksjon, eller i alle fall forhindre vektøkning. Det kan derfor være lurt å drikke et glass vann før man spiser for å vurdere sultfølelsen man har.

    Et glass vann før et måltid og underveis, vil aktivere metthetssignalene i kroppen som kommer etter inntak av volum i magesekken. Dette vil føre til en raskere metthetsfølelse, og vi vil dermed spise litt mindre mat.

    En kombinasjon

    Kostholdet bør altså være i hovedfokus om man ønsker en betydelig vektnedgang. Likvel vil det føre med seg store helsefordeler om man legger til regelmessig fysisk aktivitet i tillegg. 30 minutter om dager er anbefalt, om det så er en gåtur.

    Hvordan gå ned i vekt på en effektiv og sunn måte?

    • Fokuser på kostholdet ditt.
    • Flere små måltider om dagen.
    • Drikk vann jevnt gjennom dagen.
    • Sunn og variert kost.
    • Kombiner med minimum 30 minutter fysisk aktivitet per dag for større helsefordeler.

    Les også:
    Smarte proteiner gir vektnedgang i studier!
    Overvinn søtsug og «cravings» med denne metoden!
    Enkle tips for å komme i bedre form

  • 10 enkle tips for et sunnere kosthold

    10 enkle tips for et sunnere kosthold

    Å ha et sunt kosthold er en viktig del av å opprettholde god helse og forebygge sykdom. Her er noen enkle tips for å forbedre kostholdet ditt.

    1. Spis variert og sakte

    Inkluder et bredt utvalg av matvarer fra alle de ulike matvaregruppene, som frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteinkilder og meieriprodukter eller alternative plantebaserte alternativer. Dette sikrer at du får et bredt spekter av næringsstoffer. I tillegg er tempoet du spiser i avgjørende for hvor mye du spiser. Det tar omtrent 20 minutter før hjernen mottar signaler om at du har spist og blir mett. Dette kan være nyttig å tenke over dersom du ønsker å gå ned i vekt.

    2. Øk inntaket av frukt og grønnsaker

    Frukt og grønnsaker bør utgjøre en betydelig del av kostholdet ditt. De er rike på vitaminer, mineraler og kostfiber. Prøv å få i deg forskjellige farger og varianter for å sikre et bredt spekter av næringsstoffer.

    3. Fullkornsprodukter

    Fullkorn er en betegnelse som brukes for å beskrive kornprodukter laget av hele korn. Hele korn inneholder alle deler av kornet, inkludert skallet, kli og kimen. Dette skiller seg fra raffinerte kornprodukter hvor deler av kornet fjernes under produksjonsprosessen.

    Å inkludere hele korn i kosten er gunstig fordi de er næringsrike og rike på fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fiber i fullkorn bidrar til å fremme fordøyelsen og kan bidra til å redusere risikoen for visse sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og noen former for kreft.

    Bytt ut raffinerte kornprodukter som hvitt brød, pasta og ris med fullkornsvarianter som fullkornbrød, fullkornspasta, brun ris, havregryn og quinoa.

    4. Øk proteininntaket

    Proteiner er grunnleggende byggesteiner i kroppens celler, vev og organer og spiller en viktig rolle i å vedlikeholde og bevare en sunn kroppsfunksjon.

    Anbefalingene for proteininntak varierer avhengig av faktorer som alder, kjønn, fysisk aktivitet og helsetilstand. Generelt sett kan et voksent individ trenge omtrent 0,8 til 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Personer som er mer fysisk aktive eller har spesielle ernæringsbehov kan trenge mer protein.

    Gode proteinkilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter som bønner og linser, nøtter og frø.

    5. Fiskeproteiner fra laks

    Studier gjort hos NIFES (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at hydrolysert lakseprotein kan hjelpe til å øke forbrenningen, slik at mindre av energien går til lagringsfett i kroppen. At proteinet er hydrolysert vil si at det er brutt ned i mindre biter.

    Proteinet gikk særlig løs på det farlige magefettet, og førte til en reduksjon av triglyserid i blodet som igjen reduserer faren for hjerte- og karsykdommer.

    Måten fiskeproteinet er spaltet på og innholdet av aminosyrer gjør at kroppen tolker proteinet som «ferdigfordøyd». Det tar derfor kort tid fra man inntar proteinet til opptak, noe som er ypperlig for dem som er opptatt av muskelvekst og trening.

    Via flere studier har man funnet ut at personer som spiser fiskeprotein fra laks får økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene stabiliserer seg. Fiskeproteinet vil også bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke.

    6. Drikk nok vann

    Kroppen vil iløpet av en dag miste omtrent 2-3 liter vann, som må erstattes med ny væske i form av mat og drikke. Man bør få i seg omtrent 30 ml væske per kg kroppsvekt hver dag.

    Når kroppen blir dehydrert kan du oppleve å få en falsk sultfølelse som egentlig er kroppens skrik etter drikke. Dette kan føre til økt inntak av mat som betyr ekstra kalorier, som igjen kan føre til at man går opp i vekt. Ved å drikke vann vil dette indirekte være med på å hjelpe til vektreduksjon, eller i alle fall forhindre vektøkning. Det kan derfor være lurt å drikke et glass vann før man spiser for å vurdere sultfølelsen man har.

    Unngå overdreven inntak av sukkerholdige drikker som brus, saft og energidrikker. Velg heller vann, urtete eller usøtet drikke som et sunnere alternativ. Blir rent vann litt kjedelig i lengden kan du tilsette litt sitron, lime eller agurk.

    7. Velg sunne fettkilder

    Inkluder sunne fettkilder i kostholdet ditt, som olivenolje, avokado, nøtter og frø. Disse gir viktige næringsstoffer og kan være bra for hjertehelsen.

    Begrens inntaket av mettet og transfett, som finnes i matvarer som smør, fete kjøttprodukter og bearbeidede matvarer.

    8. Begrens saltinntaket

    Reduser mengden salt du tilsetter i maten din. For mye salt kan øke risikoen for høyt blodtrykk og andre helseproblemer. Bruk urter, krydder og sitronsaft for å gi smak til maten i stedet.

    9. Unngå overspising

    Vær bevisst på mengden mat du spiser. Prøv å unngå overspising og bruk mindre tallerkener for å kontrollere porsjonsstørrelsen. Drikk gjerne et glass vann før inntak av mat for å vudere sultfølelsen du har.

    10. Lag handleliste og lag maten hjemme

    Når du skal på butikken er det lurt å ha en handleliste og sørg for å ikke være sulten i det du skal handle. Å ikke vite eksakt hva du trenger på butikken gir rom for impulshandling, mens sult kan gjøre at du velger å handle mer usunne matvarer i tillegg.

    Prøv også å lag maten din hjemme så ofte som mulig. Det gir deg bedre kontroll over ingrediensene og hjelper deg med å unngå skjulte tilsetningsstoffer og høyt natriuminnhold i ferdigmat. Velg heller naturlige og ferske matvarer.

    Det er viktig å merke seg at individuelle ernæringsbehov kan variere avhengig av faktorer som alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå og eventuelle underliggende helseproblemer. Husk at det å gjøre små endringer over tid kan ha en stor innvirkning på helsen din.

    HydroProt består av 94% hydrolyserte fiskeproteiner.
    Proteinet i Hydroprot er hydrolysert, noe som betyr at det taes mer effektivt og raskere opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.

    Du kan lese mer om Hydroprot og bestille HER >>