Stikkord: hudkreft

  • Avslører sjokkerende myter og fakta om soling!

    Avslører sjokkerende myter og fakta om soling!

    Mange har virkelig fått kjenne på sommerfølelsen de siste dagene. Langbuksene er pakket bort til fordel for shortsen. Men hva med soling? Kan man sole seg når man er gravid, kan man bli brun gjennom et vindu, og blir man mindre brun av å bruke solkrem? Det er mange myter rundt soling, så nå er det på tide å finne ut hva som er sant og hva som er myter.

    Jo høyere faktor, desto bedre beskyttelse

    Fakta: Studier viser at de som bruker SPF 15 eller høyere har mindre risiko for hudkreft enn de som bruker lavere beskyttelse. I Norge anbefales minst SPF 15, mens høyere SPF er nødvendig i solrike land. Smør deg jevnt og rikelig før soleksponering og sjekk om solkremen har UVA-beskyttelse, som utgjør en tredjedel av solfaktoren.

    En parasoll blokkerer sola fullstendig

    Myte: Parasoller skjermer godt mot direkte solstråler, men stopper ikke reflekterte stråler fra vann eller lys sand. Bruk solhatt, solbriller og solkrem for ekstra beskyttelse.

    Man kan bli solbrent gjennom et vindu

    Fakta: Ja, du kan bli solbrent gjennom et vindu. Glass filtrerer bort UVB-stråler, men UVA-stråler trenger gjennom skylaget og vinduer.

    Klær beskytter mot sola

    Fakta: Klær gir generelt god beskyttelse mot solen, men det er best å bruke klær laget av UV-beskyttet stoff, spesielt for små barn. Vanligvis er det tilstrekkelig å bruke solkrem på eksponerte hudområder. Imidlertid bør man vurdere sin egen hudtype. Personer med nordisk og lys hud, eller de med rødt hår og mange fregner, er spesielt utsatt for solbrenthet og bør derfor være ekstra forsiktige.

    Du trenger ikke solkrem når det er overskyet

    Myte: Her gjør mange feil! Mange tror feilaktig at de ikke trenger å bruke solkrem når det er lett overskyet. UVA-stråler trenger likevel gjennom skydekket, uansett om solen er synlig eller ikke. Dette gjelder både i Norge og i utlandet, selv om behovet kan variere med årstid og geografisk beliggenhet. Det er derfor viktig å huske på å beskytte huden selv på overskyede dager.

    Du får ikke D-vitamin når du bruker solkrem

    Myte: Du får D-vitamin selv med solkrem, men brunfargen utvikler seg langsommere og fargen vil vare lengre på huden. For å opprettholde fargen er det lurt å bruke rikelig med fuktighetskrem. Hvis huden blir tørr og flasser, kan fargen falme raskere.

    Solkremen virker ikke når den er over ett år gammel

    Både/og: Her er det vanskelig å si enten eller. Vi anbefaler å bytte solkrem hvert år for å være på den sikre siden. Oppbevaring og tilstand påvirker nemlig holdbarheten. Kast kremen hvis den lukter harskt.

    Huden har en naturlig solfaktor

    Fakta: Jo mørkere hudfarge man har naturlig, desto høyere er den innebygde solbeskyttelsen. På våren og tidlig sommer er man mer utsatt for solbrenthet enn på sensommeren. Dette skyldes at vi har hatt lite soleksponering gjennom vinteren, og derfor bør man være ekstra forsiktig og ta pauser fra solen. Uansett hudfarge er det viktig å bruke solbeskyttelse, da solskader kan oppstå selv om man ikke blir solbrent.

    Du må sole hele kroppen for å få nok D-vitamin

    Myte: Det holder å sole enkelte deler av kroppen. Solstråler treffer alltid noen deler av huden din. Solen er den beste kilden til D-vitamin, og for å supplere kostholdet ditt med dette vitaminet, kan du inkludere matvarer som fet fisk (laks, ørret, makrell), tran, torskelever, rogn og eggeplomme.

    Sola i Norge er ikke sterk nok til at vi blir solbrente

    Myte: Sola i Norge kan være sterk! Bruk solbeskyttelse.

    Du kan få solskade selv etter at du er blitt brun

    Fakta: Alle kan få solskader! Uansett hvor mye pigment du har i huden, varierer det individuelt hvor godt vi tåler solstrålene.

    For mye soling kan forårsake tidlig aldring av huden

    Fakta: Både UVA- og UVB-stråler påvirker huden vår på ulike måter. UVA-stråler, der «A» står for «aldring», trenger dypt ned i lærhuden og påvirker kollagen og elastin. Over tid kan disse strålene endre strukturen til kollagenfibrene og elastinet, noe som resulterer i slappere hud og dannelse av rynker.

    Jeg bør bruke solkrem hver dag

    Fakta: Ja! Vi utsettes daglig for forurensning, stress og stråling, inkludert fra skjermer som genererer frie radikaler. Mange kan kjenne seg igjen i dette, da man ofte føler seg stram og tørr i ansiktet etter å ha tilbrakt en hel dag foran en skjerm. Et godt tips er å bruke en fuktighetsgivende spray med antioksidanter for ekstra beskyttelse. Dette kan bidra til å gi huden din nødvendig fuktighet og beskyttelse mot påvirkninger fra omgivelsene.

    Det holder å smøre seg én gang når man bruker høy solfaktor

    Myte: Nei, smør deg gjentatte ganger for å sikre beskyttelse. Faktorer som bading og svetting reduserer effekten.

    Man blir brunere av saltvann

    Myte: Nei, saltvann gjør deg ikke brunere, men det har gunstige effekter på huden. Det kan hjelpe med å helbrede mindre sår og utslett, og har antiseptiske egenskaper. Saltvann har vist seg å være fordelaktig for tilstander som atopisk eksem og psoriasis. Man kan få raskere farge ved å sole seg ved sjøen, fordi vannet reflekterer solstrålene. Refleksjon fra vann, lys sand og snø kan gjøre solstrålene sterkere for huden.

    Hvis man ikke blir solbrent, får man ikke hudkreft

    Myte: Risikoen for hudkreft øker betydelig ved solbrenthet, men også ved langvarig soleksponering selv uten å bli solbrent. Det er derfor viktig å være forsiktig i solen. Norge er på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft. I 2023 fikk 2967 mennesker føflekkreft (melanom) i Norge, 1566 menn og 1401 kvinner. Dette er en liten økning sammenlignet med tallene fra 2021-2022.

    Opptil 90 prosent av tilfellene av hudkreft er knyttet til UV-stråler, primært fra solen og solarium. Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Økt fritid og ferie, ønsket om solbrun hud, økende reiseaktivitet til solrike områder og bruk av solarium er alle faktorer som bidrar til denne økningen. Både solbrenthet og intens eksponering for solen over korte perioder kan være skadelig for huden.

    Faktor 30 beskytter dobbelt så godt som faktor 15

    Myte: Ingen solfaktor beskytter 100 %, så du bør ikke stole kun på solkremen. Faktor 30 beskytter noe bedre enn faktor 15, men ikke dobbelt så mye. For de fleste nordiske forhold er faktor 15 tilstrekkelig, forutsatt at du smører deg jevnlig og med riktig mengde. Det er også viktig å ta hensyn til hudtypen din.

    Man bør ikke sole seg når man er gravid

    Myte: Det er helt trygt å sole seg når man er gravid, men det er viktig å ta noen forholdsregler. Under svangerskapet endres hormonbalansen, og nivåene av østrogen, progesteron og melanin øker. Melanin kan påvirke pigmenteringen i huden og føre til hyperpigmentering. Noen hudområder blir mer utsatt for mørkere farge, så jevn påføring av solkrem anbefales. Gravide kan bli overopphetet og dehydrert raskere i solen, noe som ikke er bra for hverken mor eller babyen i magen. Ta hyppige pauser i skyggen, spesielt på dagtid, for å kjøle deg ned. Drikk mye vann og bruk solhatt, sjal, parasoll og solbriller for ekstra beskyttelse.

    Man skal ikke sole seg når man er forkjølet

    Både/og: Du kan oppholde deg i sola ved mild forkjølelse, men unngå sola hvis du har blemmer eller sår.

    Jeg blir brunere når jeg soler meg med babyolje

    Myte: Vi anbefaler på det sterkeste å unngå å bruke babyolje eller andre typer sololjer uten solfaktor! Disse produktene kan faktisk øke risikoen for alvorlig solbrenning. Babyolje inneholder ikke solbeskyttelse (SPF), og bruk av slike oljer kan resultere i betydelige solskader og i verste fall hudkreft.

  • 10 kreftforebyggende matvarer du bør spise!

    10 kreftforebyggende matvarer du bør spise!

    Selv om genetiske faktorer kan spille en rolle i mange krefttilfeller, har livsstilsvalg like stor betydning. Kreft har vært en utfordring gjennom århundrer. Dens alvor og angrep på vitale organer gjør den til en fryktet sykdom. Forebygging er derfor nøkkelen!

    Forebygging av kreft involverer flere tiltak, inkludert et balansert kosthold og regelmessige legebesøk. Miljøgifter, forurensning og kjemikalier i matbehandling samt genetiske endringer kan øke risikoen for kreft.

    Å velge 100% økologisk mat, fri for sprøytemidler kan bidra til å forhindre en rekke helseproblemer. Her er 10 matvarer som kan bidra til å bekjempe kreft og forbedre helsen din.

    Rødvin


    Rødvin har lenge vært gjenstand for debatt når det gjelder helsemessige fordeler og ulemper. Selv om bekymringene angående alkoholinnholdet er forståelige, indikerer nyere forskning at rødvin faktisk kan ha helsemessige fordeler. Spesielt når det gjelder å bekjempe kreft.

    Den hemmelige ingrediensen som gir rødvin sin anti-krefteffekt er resveratrol. Resveratrol har vist seg å ha evnen til å hemme veksten av kreftceller i ulike deler av kroppen. Dette har fanget oppmerksomheten til forskere og helseeksperter over hele verden.

    Selv om dette funnet er oppløftende, er det nødvendig å understreke at man ikke bør konsumere store mengder rødvin. Moderasjon er nøkkelen, og det anbefales vanligvis ikke å overskride et daglig glass for kvinner og to for menn. Rødvin bør nytes med forsiktighet, og som en del av et balansert kosthold og en sunn livsstil.

    Granateple

    Granateple er kjent for sitt saftige fruktkjøtt og smakfulle frø. Frukten har lenge vært populær for sin deilige smak og sine potensielle helsefordeler. Den utmerker seg med sitt imponerende antioksidantinnhold og evne til å potensielt hindre spredning av kreftceller.

    Antioksidantene i granateple bidrar til å bremse effekten av frie radikaler i kroppen. Disse frie radikalene er kjent for å forårsake celleskader, som igjen kan bidra til utviklingen av ulike sykdommer, inkludert kreft. Regelmessig inntak av granatepler kan derfor bidra til å beskytte cellene våre mot denne skaden. Du kan enten spise frukten som den er, eller drikke den som juice.

    En interessant egenskap ved granateple er dens evne til å bremse migreringen av ondartede celler. Dette kan være avgjørende for å redusere risikoen for metastaser, hvor kreftceller sprer seg til andre deler av kroppen.

    Grønn te


    Grønn te har fått enorm popularitet på grunn av sine mange helsefordeler. Alt fra å hjelpe til med vekttap til å bekjempe kreft. Denne tradisjonsrike drikken inneholder en imponerende blanding av gunstige forbindelser, inkludert polyfenoler og andre antioksidanter. Disse spiller en avgjørende rolle i å opprettholde og fremme god helse.

    En av de mest imponerende egenskapene til grønn te er dens evne til å bekjempe kreft. En studie publisert i tidsskriftet «Cancer Causes & Control» i 2020, har evaluert resultatene fra flere ulike studier. Konklusjonen er at antioksidantene som finnes i grønn te, kan hemme celledelingen av kreftceller. Dette bekjemper svulster og reduserer risikoen for at de utvikler seg i tykktarmen, endetarmen, bukspyttkjertelen, lungene, leveren og brystene.

    Brokkoli og blomkål


    Brokkoli og blomkål er smakfulle grønnsaker og fortjener en plass på tallerkenen din. De har et høy innhold av fiber. Noe som bidrar til å opprettholde sunn tarmfunksjon ved å fjerne skadelig avfall og giftstoffer fra kroppen. Dette kan bidra til å redusere risikoen for ulike typer kreft i mage-tarmkanalen.

    I tillegg inneholder begge en kraftig forbindelse kjent som sulforafan, som har vist seg å ha imponerende kreftbekjempende egenskaper. Sulforafan fremmer avgiftning i leveren, og hemmer veksten av tumorer i mage-systemet.

    Ved å jevnlig inkludere brokkoli og blomkål i kostholdet ditt, vil du dra nytte av disse egenskapene. Dette vil styrke kroppens forsvar mot alvorlige sykdommer, inkludert kreft.

    Kaffe


    Ny forskning viser at både å drikke kaffe og bruke det lokalt kan bidra til å forhindre hudkreft. Denne oppdagelsen har vekket interesse fordi koffein, synes å spille en nøkkelrolle i denne beskyttende effekten.

    Studier har vist at koffein har evnen til å nøytralisere et protein kjent som ATR. Dette proteinet spiller en rolle i responsen på DNA-skade forårsaket av eksponering for solens skadelige UV-stråler. Ved å nøytralisere ATR-proteinet, kan koffein bidra til å ødelegge skadede celler og forhindre ytterligere utvikling av kreft.

    Denne oppdagelsen gir et nytt perspektiv på hvordan kaffe, kan bidra til å beskytte mot hudkreft. Det er verdt å merke seg at både inntak og direkte påføring av kaffe på huden kan ha lignende fordeler. Imidlertid er ytterligere forskning nødvendig for å forstå mekanismene bak denne effekten bedre.

    For å beskytte huden mot solskader og redusere risikoen for hudkreft, kan du nyte en kopp kaffe eller bruke det som en del av hudpleierutinen din.

    Hvitløk


    Hvitløk har lenge vært ansett som en av de mest effektive naturlige antibiotikaene i verden. Det som kanskje ikke er like kjent er at hvitløk også har vist seg å være en betydningsfull medisinsk matvare med potensial til å forebygge flere former for kreft.

    Denne allsidige løkplanten er rik på svovel, vitaminer og mineraler. Disse spiller alle en viktig rolle i å opprettholde god helse og beskytte mot sykdom. Spesielt svovel har vist seg å ha sterke anti-kreftegenskaper. Dette kombinert med det høye innholdet av næringsstoffer, gjør hvitløk til et verdifullt tilskudd til ethvert kosthold.

    En studie publisert i tidsskriftet «Cancer Prevention Research» i 2013, viste at hvitløk kan forhindre kreftformer i spiserøret, lungene, tykktarmen og magen. Denne imponerende evnen til å bekjempe kreft skyldes sannsynligvis hvitløkens antioksidant- og antiinflammatoriske egenskaper. Dette bidrar til å beskytte cellene mot skade og redusere risikoen for kreftutvikling.

    Nøtter

    Nøtter har vist seg å være mer enn bare en deilig snack. De kan også være et kraftig verktøy i kampen mot kreft. En av grunnene til dette er deres høye innhold av fytosteroler, molekyler som har vist seg å påvirke kreftforebygging betydelig. Fytosteroler fungerer ved å blokkere østrogenreseptorene i kroppen, samtidig som de bremser veksten av ondartede celler.

    En metaanalyse publisert i tidsskriftet «Nutrition Reviews» i 2016, evaluerte data fra flere ulike studier. Denne konkluderte med at inkludering av nøtter i kostholdet kan bidra til å redusere risikoen for brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Denne beskyttende effekten antas å være knyttet til fytosterolene i nøtter. Dette kan bidra til å regulere hormonelle faktorer og hemme veksten av kreftceller.

    Sitrusfrukt


    Sitrusfrukter som sitroner, appelsiner og grapefrukt er ikke bare velsmakende og forfriskende, de inneholder store mengder limonen. Limonen har vist seg å ha potente kreftbekjempende egenskaper. Dette stoffet stimulerer lymfocytter, en type hvite blodceller, til å bekjempe visse typer kreftceller i kroppen.

    Denne oppdagelsen har gjort sitrusfrukter til en populær del av et kreftforebyggende kosthold.

    Fersken


    Studier har avslørt at fersken inneholder visse næringsstoffer som har evnen til å bekjempe kreftceller som befinner seg i vitale kroppsvev. Denne oppdagelsen er spesielt betydningsfull i kampen mot brystkreft, da ferskenekstrakt retter seg mot de skadede cellene uten å skade de friske.

    En studie publisert i tidsskriftet «Food Chemistry» i 2018, undersøkte effekten av ferskenekstrakt på brystkreftceller. Resultatene viste at ekstraktet hadde betydelig kreftdrepende potensial, og kunne være et lovende verktøy i utviklingen av nye behandlingsmetoder.

    Denne lovende forskningen gir håp om utvikling av fremtidige behandlinger for de som er berørt av brystkreft og andre former for kreft.

    Oregano


    Denne aromatiske urten skjuler en kraftig forbindelse kalt carvacrol. Denne har vist seg å ha imponerende egenskaper i bekjempelsen av maligne celler, spesielt de som finnes i prostatakreft.

    En studie publisert i tidsskriftet «Molecular Medicine Reports» i 2017, undersøkte effekten av carvacrol på prostatakreftceller. Resultatene indikerte at carvacrol hadde betydelig antitumoraktivitet og kunne være et lovende verktøy i behandlingen av prostatakreft.

    I tillegg har oregano vist seg å være en effektiv bekjemper av betennelser og infeksjoner. Disse egenskapene er kritiske når det gjelder å redusere risikoen for kreft, da betennelse og infeksjoner ofte kan være utløsende faktorer for sykdomsutvikling.

    Med disse lovende funnene blir oregano ikke bare betraktet som en smakfull urt, men også en potent alliert i kampen mot kreft.

    Balansert inkludering i kostholdet

    Når det gjelder kreftbekjempende matvarer, er det viktig å huske på at balanse er nøkkelen. Selv om visse matvarer har egenskaper som kan bidra til å bekjempe kreft, skal du ikke overspise dem. Å inkludere slike matvarer i kostholdet ditt i sunne mengder er en god praksis. Dette kan omfatte et variert utvalg av frukt, grønnsaker, urter og nøtter.

    Selv om disse matvarene kan bidra til kreftforebygging, er de ikke mirakelkurer eller behandling alene. Det er viktig å opprettholde en helhetlig tilnærming til helse, inkludert et balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og sunne livsstilsvalg.

    Å konsultere med en lege eller ernæringsekspert kan hjelpe deg med å utvikle en tilpasset kostholdsplan. Den vil være tilpasset dine spesifikke behov og tar hensyn til din helse forøvrig. På denne måten kan du bidra til å styrke kroppens forsvar mot kreft og fremme optimal helse på lang sikt.