Et av de vanligste mageproblemene blant hele verdens befolkning er utvilsomt oppblåsthet. Det er både ubehagelig, smertefullt og til og med sjenerende. Men hva kan man gjøre for å lindre smerten?
Det finnes heldigvis mange tips, triks og kjerringråd man kan ty til hvis man først skulle bli oppblåst.
Spis mindre grønnsaker fra korsblomstfamilien Mange har store problemer med å fordøye brokkoli, blomkol, rosenkål eller grønnkål. Selv om disse grønnsakene naturligvis er veldig sunne, inneholder de store mengder svovelforbindelser, som kan skape ganske illeluktende gasser.
Reguler fiberinntaket Hvis du plutselig har begynt å spise mer fiber enn kroppen din er vant til, kan det være det som er årsaken til at du ikke føler deg helt vel i magen. Selv om fiber er en viktig del av kostholdet, bør man trappe opp inntaket gradvis dersom man spiser for lite fiber. Men pass på at du ikke spiser for mye fiber, da det kan føre til forstoppelse – og mer oppblåsthet.
Kutt ut meieriprodukter Voksnes evne til å fordøye laktose er ikke i nærheten av like god som babyers. Mange voksne er dessuten laktoseintolerante uten at de vet det selv. Prøv derfor å kutte ut meieriprodukter, og erstatt de heller med alternativer av soya, kokos, mandel eller hamp.
Reduser størrelsen på porsjonene dine Hvis du spiser noen få, men store måltider i løpet av dagen, kan det være verdt et forsøk å gå over til mange små porsjoner istedet. Ta deg også god tid når du spiser og tygg maten godt før du svelger den.
Beveg deg Noen ganger er litt fysisk aktivitet alt som skal til. Prøv å gå deg en liten tur etter middagen istedet for å legge deg ned på sofaen. Da «kickstarter» du fordøyelsen, og øker sannsynligheten for at alt glir lettere gjennom.
Kom i form med våre enkle og effektive tips! Året 2022 kan være inngangsporten til en bedre hverdag med mer energi og overskudd. En sunn livsstil trenger ikke å være så avansert!
Små justeringer
Både trening og et sunt kosthold bidrar til god helse på mange områder. Likevel kan det være vanskelig da mange starter for brått og går for hardt ut. Dette kan raskt gjøre at man: 1) Ikke greier å opprettholde den nye livsstilen over tid. 2) At man ikke kommer i gang da tanken i seg selv blir for overveldende.
Det er viktig å huske på at kun små forandringer vil bidra i positiv retning. Små kostholdsendringer, korte treningsøkter og små endringer i hverdagsvaner. Har man et generelt dårlig kosthold eller ikke trener i det hele tatt, er det lite som skal til for at man merker at både energinivå, kondisjon og livet generelt blir bedre. Gjør derfor små justeringer i hverdagen.
Kom i form med små kostholdsjusteringer
Mat fungerer både som kroppens drivstoff og byggeklosser, og et godt sammensatt kosthold er derfor viktig uansett hvilke mål man har.
Et kosthold med mye usunn mat vil bidra til at man føler seg mer sliten og uopplagt. Mange tenker ikke på hva de får i seg i løpet av en dag, eller en uke. Dette kan være problematisk da det er en sjanse for at man går glipp av viktige næringsstoffer.
Kostholdet er spesielt viktig hvis man trener i tillegg. Når man trener bruker kroppen mer energi enn normalt, og dermed er det viktig med tilførsel av energi i form av både karbohydrater, sunt fett og proteiner. Ønsker man å bygge litt muskler er det helt nødvendig med tilstrekkelig energi. Et sunt og variert kosthold vil dermed være viktig.
Har du et usunt kosthold og et ønske om å få mer energi og overskudd, vil også små justeringer hjelpe på. Man må ikke legge om alle kostholdsvanene sine – det kan for noen være vanskelig. Forslag til små grep kan være:
Bytt ut noen usunne måltider med sunnere og mer næringsrike alternativer: Laks med tilbehør, kyllingwok med grønnsaker, fullkornswrap med fiskepinner, mango og avokado.
Bytt ut brus med smoothies i ukedagene. Smoothien kan være en fantastisk god næringsbombe. I smoothien kan du ha i akkurat det du ønsker og både yoghurt, frukt og bær passer godt.
Bestem deg for at godteri og potetgullet hører helgene til. Usaltede nøtter kan være et godt alternativ i ukedagene.
Legg til minst én fiskemiddag i uken. Fisk inneholder gode næringsstoffer inkludert sunne fettsyrer og omega-3. Norske Myndigheter anbefaler også økt inntak av fisk.
Lag næringsrike frokoster. Frokosten danner grunnlaget for resten av dagen. Sørg for å få i deg en sunn og næringsrik frokost. Gjerne hver dag, men alt vil hjelpe på. Havregrøt med for eksempel banan og bær er et raskt og enkelt alternativ.
Kom i form med fysisk aktivitet og trening
Fysisk aktivitet har en stor betydning for helsa og er fordelsmessig av en rekke ulike grunner. Ved jevnlig fysisk aktivtet vil man få mer energi og overskudd, det vil virke positivt på den psykiske helsen og ha en rekke fordeler for den fysiske helsen.
Før man kommer i gang kan bare tanken på trening gjøre en sliten og dørstokkmila virker uendelig lang. Dette er ofte forbundet med at man setter for høye krav til seg selv og tror at man må på treningssenteret og trene hardt i flere timer i uken for at det skal være noen vits i det hele tatt. Dette er feil! Er man utrent og ønsker å komme i bedre form hjelper det meste av fysisk aktivtet på. Styrketrening kan gjøres på stuegulvet og kondisjonstrening kan gjøres utenfor huset eller på tur.
Hvis man ikke har noe ønske om å begynne å trene, men likevel ønsker å være litt fysisk aktiv, er det flere grep man kan gjøre:
Velge trappa i stedet for heisen.
Gå eller sykle i stedet for å kjøre eller ta kollektiv transport.
Hoppe av bussen et stopp før man egentlig skal av, eller parkere litt lengre unna inngangsdøra til hjemmet, jobb eller kjøpesenteret.
Gå en tur hver dag eller noen dager i uken.
Hvis du på en annen side ønsker å bygge litt muskler eller øke kondisjonen, bør du trene regelmessig ca 2-3 treningsøkter i uken som er en fin start.
Fiskeproteiner kan bidra til vektnedgang
Studier gjort hos NIFES (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at hydrolysert lakseprotein kan hjelpe til å øke forbrenningen, slik at mindre av energien går til lagringsfett. At proteinet er hydrolysert vil si at det er brutt ned i mindre biter.
Proteinet gikk særlig løs på det farlige magefettet, og førte til en reduksjon av triglyserid i blodet som igjen reduserer faren for hjerte- og karsykdommer.
Måten fiskeproteinet er spaltet på og innholdet av aminosyrer gjør at kroppen tolker proteinet som «ferdigfordøyd». Det tar derfor kort tid fra man inntar kapselen til opptak, noe som er ypperlig for dem som er opptatt av muskelvekst og trening.
Via flere studier har man funnet ut at personer som spiser fiskeprotein fra laks får økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene stabiliserer seg. Fiskeproteinet vil også bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke. Og dette skjer bare ved å ta et kosttilskudd i tillegg til ditt vanlige matinntak.
Oppsummering
Dersom man ønsker å komme i form bør man ta tak i både kosthold og fysisk aktivitet. Kun små endringer i trenings- og spisevaner vil være positivt og vil kunne gi en rekke fordeler både for den fysiske og psykiske helsen. I tillegg kan et kosttilskudd med fiskeprotein fra laks bidra til økt forbrenning, senke blodtrykk, redusere risiko for diabetes og gir mer energi og overskudd i hverdagen.
HydroProt består av 94% hydrolyserte fiskeproteiner. Årsaken til at Hydroprot har så høyt proteininnhold er at det utelukkende er laget av fiskekjøtt (avskjær fra laksefileter). Proteinet i Hydroprot er hydrolysert, noe som betyr at det taes mer effektivt og raskere opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.
En god natts søvn kan utgjøre forskjellen på en god og en dårlig dag. Søvn påvirker fysisk og psykisk helse, både direkte og indirekte. Derfor er det viktig å gjøre alt man kan for å få så god kvalitet på søvnen som mulig.
Hvor mye søvn man trenger varierer litt fra person til person, men hvis du følger de seks tipsene nedenfor, vil kvaliteten på søvnen din bedres.
Hold deg synkronisert med kroppens naturlige søvnsyklus Å holde seg synkronisert med kroppens naturlige søvnsyklus, eller den cirkadiske rytmen som det også heter, er et av de beste tipsene for å sove bedre. Hvis du legger deg til samme tid hver kveld, og står opp på samme klokkeslett hver morgen, blir det enklere både å sovne og lettere å stå opp om morgenen. Det bidrar også til at syklusen holder seg så stabil som mulig, noe som øker søvnkvaliteten betraktelig.
Kontroller eksponering for lys Søvnhormonet melatonin hjelper til med å regulere den cirkadiske rytmen. Når det er mørkt, øker kroppens produksjon av melatonin, noe som gjør deg søvnig. Hvis du eksponeres for mye lys, reduseres produksjonen og gjør det vanskeligere å sovne. Bruk av mobiltelefoner, datamaskiner og TV-er sent på kvelden kan derfor redusere søvnkvaliteten ganske mye.
Tren på dagtid Folk som trener regelmessig sover stort sett bedre enn de som ikke trener, og føler seg generelt mindre søvnig og sliten på dagtid. Regelmessig mosjon motvirker symptomer på søvnløshet og søvnapné, samtidig som det øker mengden REM-søvn du får.
Tenk over hva du spiser og drikker Kostholdet spiller en stor rolle i hvordan man sover, spesielt det man spiser de siste timene før man legger seg. Inntak av koffein og nikotin bør begrenses på ettermiddag- og kveldstid, da dette er stimulerende midler som gjør det vanskeligere å sove. Man bør også unngå alkohol, samt store måltider sent på kvelden. Ikke drikk for mye væske før leggetid, da det kan resultere i uønskede toalettbesøk iløpet av natten – som naturligvis forstyrrer nattesøvnen.
Stress ned og tøm hodet Mange har problemer med å sove på grunn av stress, bekymringer eller angst. Hvis dette er et problem i ditt tilfelle, finnes det noen grep du kan ta for å roe ned. Sørg for å ta deg god tid til å slappe skikkelig av før du skal legge deg. Les gjerne en bok eller hør på avslappende musikk. Unngå mobiltelefoner og andre skjermer. Ta et varmt bad.
Forbedre miljøet du sover i Det er ikke bare kropp og sinn man må tenke på når man skal forbedre søvnkvaliteten. Rommet man sover på spiller også en stor rolle. Gjør så godt du kan for å stenge ut støy fra naboer, trafikk og andre personer i huset. Sørg også for at rommet holder seg kjølig, men ikke for kaldt. De fleste sover best med rundt 18 grader på soverommet, med god ventilasjon. Pass også på at sengen, dynen og putene er rene og komfortable.
Bacopa også kalt Brahmi er en liten krypende plante som kan bli ca 50 cm høy. Planten er vanligvis funnet voksende i India. Den trives i myrer og ved tjern, og vokser tett i tett. Bacopa er preget av saftige blader og små hvite blomster som har fire eller fem kronblad. Det er fra disse saftige bladene Bacopa ekstraktet blir hentet fra. Ekstraktet besitter medisinske egenskaper og brukes til å behandle en rekke psykiske og fysiske forhold.
Medisinsk forskning har vist mange potensielle bacopa fordeler, spesielt når det kommer til hjernen og hjernens funksjon. Ekstraktet kan også tilby noen fordeler for hjerte og generell helse. Her skal vi gå gjennom noen av de viktigste fordelene med bacopa:
Bedrer hukommelsen
Bacopa urten kan bidra til å forbedre hukommelsen, redusere stress og øke evnen til å multitaske. Resultatet av en studie publisert i Phytotherapy Research viser at deltakere som tok bacopa viste forbedring på hukommelsestestene og viste lavere nivåer av stress i forhold til de deltakerne som fikk placebo.
I en annen studie publisert i Journal of Ethnopharmacology, fant forskerne ut at bacopa var særlig effektiv i å forbedre hastigheten på oppmerksomhet. Det viste seg at de som tok bacopa viste økt anerkjennelse og var i stand til å reagere raskere enn de som tok placebo.
Ytterligere forskning viser at bacopa er effektiv i å forbedre både hukommelse og minnet vårt. En klinisk studie utført av Steven Roodenrys, med tittelen Kroniske Effekter av Brahmi, viste at bacopa brukere betydelig forbedret hukommelsen og oppbevaring av ny informasjon.
Reduserer stress
Laboratorie studier og dyrestudier viser at bacopa kan bidra til å redusere stress og begrense effekten av angst. Forskere jobber fortsatt med detaljer om hvordan bacopa påvirker det menneskelige sinn. Men selv om mer forskning er nødvendig, er det betydelige bevis for dens effekt på nervesystemet og at urten øker serotoninnivået, som fremmer avslapning og lindrer stress.
Nyttig ved ADD og ADHD
Det er påvist at denne planten kan være til stor hjelp for mange barn, da den er et utmerket tonikum å ta med i urteblandinger for barn med diagnosene ADD (attention deficit disorder) og ADHD (attention deficit hyperactivity disorder). Disse nevrologiske tilstandene kan forårsake vansker med konsentrasjon og læring på grunn av indre uro. Noen undersøkelser viser at bacopa kan bidra til å redusere disse symptomene ved å forbedre oppmerksomheten.
I en studie gjennomført i India gav forskere 31 barn med ADHD i alderen 6-12 år, 225 milligram bacopa ekstrakt hver dag i seks måneder. Ved avslutningen av studien fant forskerne ut at 93% av deltakerne hadde en nedgang i rastløshet, og selvbeherskelsen var forbedret i 83% av gruppen. I tillegg var lærevansker og impulsivitet gått drastisk ned.
I en større studie viste resultatene at også lavere doser av bacopa — 125 milligram gir fordeler for ADHD. Studien besto av 120 barn med ADHD, der 80 av dem tok bacopa og 40 av dem fikk placebo. Forskerne fant ut at deltakere som tok bacopa viste dramatiske forbedringer i oppmerksomhet og kognitiv ytelse.
Betennelseshemmende virkning
Urten har også en betennelseshemmende virkning. En studie antyder at bacopa er like effektiv som standard ikke-steroide betennelseshemmende medisiner (NSAID), men uten å gi de mageproblemene som er vanlige ved bruk av NSAID. Bacopa stimulerer også produksjonen av skjoldkjertelhormoner, noe som kan være av verdi ved lavt stoffskifte.
Antioksidant
Bacopa inneholder høye nivåer av antioksidanter. Antioksidanter beskytter mot og reverserer celleskader forårsaket av reaktive oksygenmolekyler, kjent som frie radikaler. Hvis kroppen har tilstrekkelig med antioksidanter reduseres risikoen for bl.a. hjertesykdommer, alzheimers og kreft.
Studier av bacopa viser at urten kan bidra mot hukommelsestap. De aktive ingrediensene i bacopa bidrar til å forhindre skade av frie radikaler i fett molekyler. Dyrestudier har også vist at bacopa bidrar til å redusere demens i rotter, selv om disse resultatene ikke har blitt kopiert i menneskelige prøvelser.
Angst og andre psykiske lidelser
I India brukes bacopa hovedsakelig ved plager som nevralgi, epilepsi og psykiske lidelser. Bacopa kan framvise en kraftig antidepressiv effekt, og en betydelig betennelsesdempende og smertestillende virkning. Bacopa har også en kraftig beskyttende effekt mot giftvirkningen av opiater på viktige organer som hjernen, nyrene og hjertet. I en indisk studie tok 35 personer som led av alvorlig angst store doser av urten (12 g om dagen), og etter to uker var de betydelig mindre engstelige.
Epilepsi og luftveisplager
Tradisjonelle ayurvediske leger bruker bacopa til behandling av epileptiske anfall. Dyrestudier viser at bacopa har krampeløsende virkning, men bare i svært høye doser. I andre dyrestudier har bacopa vist seg å kunne åpne luftveiene inn til lungene og således virke som et bronkieavslappende middel. Av den grunn kan urten være til hjelp ved hoste, forkjølelse, halsbetennelse med heshet, bronkitt og astma.
Fordøyelsessystemet
Bacopa kan virke som et beroligende middel på magen. Pilotstudier antyder at bacopa har en avslappende virkning på fordøyelseskanalen og kan være til nytte ved dårlig fordøyelse, luftplager, lette forstoppelser, stressrelatert diaré og irritabel tarm syndrom.
Bivirkninger/kontraindikasjoner ved bruk
Bacopa er en trygg og effektiv urt å bruke, og den inneholder ingen avhengighetsskapende stoffer. Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når bacopa brukes forskriftsmessig og urten har vært brukt trygt i ayurvedisk medisin i over tusen år. Gravide og ammende bør imidlertid ikke bruke bacopa og man skal heller ikke gi bacopa til barn under 2 år.
Senior+ er et kosttilskudd som inneholder naturlige virkestoffer, og viktige vitaminer og mineraler du trenger for å holde kroppen frisk. Kombinasjonen av virkestoffene i Senior+ er unik og bidrar til en rekke funksjoner i kroppen; energinivå, ledd, syn, immunforsvar og nervesystem med mer.
Å føle seg som en oppblåst ballong er noe alle opplever fra tid til annen, og vi kan alle være enige om at det føles helt forferdelig.
Oppblåsthet oppstår som regel av at det danner seg gasser i fordøyelsessystemet, eller at man svelger mye luft. Man kan også føle seg oppblåst som følge av ubalanse mellom «gode» og «dårlige» bakterier i tarmen. Men kostholdet er som regel den største årsaken hos folk flest. Derfor er det greit å vite hva som er best å spise, og hva man ikke skal spise for å unngå å bli oppblåst.
Nedenfor finner du en liste med mat og drikke som hjelper deg å redusere oppblåstheten.
Selleri og fennikel
Selleri og fennikel smaker friskt og godt, og gjør kroppen godt. Disse sprø grønnsakene er vanndrivende og vil derfor hjelpe kroppen å skylle ut væske den holder på, samt salt andre toksiner.
Asparges
Denne grønnsaken inneholder stoffer som virker på samme måte som probiotika (gode bakterier), og er derfor god for magen. Den er også kalorifattig og inneholder mye jern og folat.
Ingefær
Ingefær er anti-inflammatorisk og har krampedempende egenskaper. Det kan derfor vær effektivt mot oppblåsthet og en ellers urolig mage.
Peppermynte-, ingefær, og kamillete
Disse urtene stimulerer fordøyelsesprosessen, slik at maten passerer raskere gjennom, og dermed ikke blir liggende å produsere gass.
Yoghurt
Yoghurt er en av de beste kildene vi har til probiotika, de såkalte gode bakteriene. Yoghurt inneholder også proteiner, kalium og vitaminer, som hjelper hele kroppen på mange måter. Det er altså mange gode grunner til å spise mer yoghurt!
Papaya
Verden er full av friske frukter som gjør godt for kroppen, og papaya er en av de. Denne søte frukten inneholder enzymet papain, som hjelper fordøyelsen med å bryte ned proteiner.
Ananas
En anne tropisk frukt du bør spise mer av er ananas. Her er det enzymet bromelain som hjelper fordøyelsen å fungere optimalt, og dermed redusere sannsynligheten for oppblåsthet.
Magimax er et helsekostprodukt som kombinerer alle de kjente naturlige virkestoffene som har vist seg å ha en god effekt på fordøyelsen. Leverandøren melder om mange positive tilbakemeldinger fra norske kunder som har begynt med produktet.
Magimax kan med sine virkestoffer, hyllebær, fennikel, ryllik og kalsium bidra til å hjelpe mot flere av de vanligste mageproblemene folk plages med i dag. Mange som har slitt med luft i magen, sure oppstøt eller løs mage, har fått hjelp etter at de begynte med Magimax.
Vitamin B12 er et vitamin med flere viktige funksjoner i kroppen.
Vitamin B12 er et av de tolv vannløselige B-vitaminene og er en viktig del av flere prosesser i kroppen. Siden kroppen vår ikke lager dette vitaminet selv, må vi få i oss dette vitaminet via kostholdet. B12 er blant annet viktig for nervesystemets normale funksjon og for produksjon av blodceller. Vitaminet er også viktig for at kroppen skal kunne produsere arvestoffet DNA og for at noen typer proteiner skal fungere som normalt. Opptaket av vitamin B12 skjer hovedsakelig i nederste del av tynntarmen.
Kilder til vitamin B12
Naturlige hovedkilder til vitamin B12 er animalske produkter. Vitaminet finnes ikke i planter og grønnsaker, men det finnes i gjærekstrakt.
Kilder til B12:
Fisk
Egg
Gjærekstrakt
Ost
Melk
Kjøtt
Mangel på vitamin B12
De fleste får i seg nok B12 via kostholdet og mangel på dette vitaminet er ikke så utbredt i Norge. Men dessverre finnes det noen personer som av ulike årsaker får i seg for lite av dette vitaminet. Dette kan for eksempel komme av mangelfullt kosthold eller at tarmen av ulike årsaker ikke klarer å ta til seg vitaminet. Siden vitamin B12 er viktig for produksjon av DNA i cellene våre kan en mangeltilstand påvirke svært mange forskjellige organer i kroppen, men særlig utsatt er celler som deler seg ofte, slik som blodceller.
Noen personer kan ha en større risiko for å utvikle B12-mangel enn andre:
Personer over 60 år
Personer med Crohns eller Cøliaki
Personer som har hatt en mage- eller tarmoperasjon
Veganere og vegetarianere
Vegetarkost
Veganere og vegetarianere har veganske eller vegetariansk kosthold og har ingen eller færre matprodukter produsert fra dyr. Vegetarkost kan ha positive helseeffekter og er forbundet med blant annet lavere risiko for en rekke sykdommer. Men man må være klar over at det også kan medføre mangeltilstander, slik som mangel på vitamin B12.
Det er hovedsakelig fra kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg, vi får i oss vitamin B12. Man kan finne mindre mengder i vegetabilske matvarer og melkesyregjærede grønnsaker, men dette er ofte i så små mengder at det ikke dekker opp kroppens behov.
Personer som har vegankost, og dermed ikke spiser noen animalske produkter, anbefales å ta tilskudd av vitamin B12. Dette kan man gjøre i form av kosttilskudd eller ved å kjøpe matvarer som er tilsatt vitamin B12.
For lite/mangel
Mangel på B12 kan være vanskelig å oppdage tidlig siden symptomene er vage, særlig ved lett mangel. Ved mangel over lengre tid kan det føre til lav blodprosent. Symptomer på lav blodprosent kan blant annet være tretthet, tung pust og hjertebank. I tillegg kan B12-mangel over tid påvirke nervesystemet og gi ulike plager. Symptomene kan da være:
Gangvansker
Redusert leddsans og vibrasjonssans.
Ustøhet.
Redusert hukommelse
Nummenhet eller prikking i fingre eller tær
Depresjon
Gravide og ammende
Vitamin B12 er svært nødvendig for utviklingen av fosterets nervesystem og hjerne. I tillegg er dette vitaminet helt nødvendig for å danne nye røde blodceller.
Som nevnt tidligere bør vegetarianere være ekstra oppmerksomme på å få i seg nok vitamin B12, og veganere bør ta tilskudd under graviditet og amming.
Diagnostikk
Diagnosen vitamin B12-mangel stilles ved en blodprøve.
Behandling
Behandlingen på slik mangel er tilskudd, ofte i form av tabletter. Effekten av behandlingen følges opp med nye blodprøver. Det er viktig at man tar tilskuddet slik legen har anbefalt da ubehandlet vitamin B12-mangel kan gi alvorlige helseplager.
Overforbruk
Overdoser av B12 ses svært sjeldent. Vitamin B12 er et vannløselig vitamin og overskuddet vil skilles ut. Ingen akutte bivirkninger er forbundet med inntak av store doser vitamin B12. Det er likevel lurt å holde seg til anbefalt døgndose, da reaksjoner ikke er utelukket.
Tomosyntese (Foto:Torin Halsey/Times Record News via AP, NTB Scanpix)
I en stor svensk studie blir det bekreftet at en 3D-screening (Tomosyntese) oppdager over 30 prosent flere kreftsvulster enn mammografi.
Den vanligste kreftformen blant kvinner er brystkreft og rammer rundt 3400 kvinner i Norge hvert år. Det vil si at en av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet.
I studien deltok nesten 15 000 kvinner i alderen 40-74 år i screeningundersøkelsen på Skåne Universitetssykehus i tidsperioden 2010-2015. Hovedmålet til forskerne var å undersøke nøyaktigheten av brysttomosyntese sammenlignet med tradisjonell mammografi.
Sophia Zackarisson, førsteamanuensis ved Universitet i Lund og radiolog ved Skåne universitetssykehus viser til resultatene de oppdaget i studien der 3D-scanningen (brysttomosyntese) fant 34 prosent flere kreftpasienter enn mammografi-screening.
Mammografi
Ved mammografi plasseres brystet oppå en filmholder. En plate legges på og brystet presses sammen mellom filmholderen og platen og det tas bilder. Det taes to bilder med ulike vinkler av hvert bryst. Det er individuelt hvordan man opplever undersøkelsen, men det kan kjennes smertefullt når brystet presses sammen.
Tomosyntese
Digital bryst-tomosyntese (DBT) er en relativt nyutviklet «tredimensjonal» avbildningsteknikk som skiller seg fra vanlig digital mammografi ved at den delen av røntgenapparatet som tar bildene (røntgenrøret) beveger seg i en bue over brystet mens det tas en serie med bilder. Deretter blir informasjonen fra bildene sendt til en datamaskin, hvor det lages (rekonstrueres) «tre-dimensjonale» bilder av hele brystet.
Ut fra tomosyntese-bildene kan man lage «syntetiske» todimensjonale bilder (tilsvarende vanlig mammografi). Dermed vil man kunne tilby todimensjonale og tredimensjonale bilder i én undersøkelse med samme stråledose som ved vanlig digital mammografi.
Det utvidede og forbedrede bildematerialet øker sjansen for at radiologene kan oppdage svulster.
Illustrasjon av tomosyntese. Laget av Å. S. Holen, Kreftregisteret.
Håper flere kvinner sjekker seg
Siden dagens mammografi blir gjort med en sammenklemming av brystene og kan oppleves smertefullt, håper Sophia Zackarisson at brysttomosyntese vil brukes mer i fremtiden. Denne metoden klemmer mye mindre, og vil være mindre vond for pasienten. Derfor foretrekker mange kvinner denne metoden fremfor mammografi. Hun håper at dette kan bidra til at flere kvinner sjekker seg.
Finner vi de rette svulstene?
Professor Hofvind var med på en studie om tomosyntese ved Oslo universitetssykehus i 2013 og mener den svenske studien ikke gir svar på om tomosyntese er en bedre undersøkelsesmetode. Den svenske studien bekrefter teorien, men tar ikke for seg hva slags type tumor det er. Dette kan være en ulempe da det kan medføre at det oppdages saktevoksende brystkreft som aldri ville ha vokst seg stor nok til å bli merkbar eller til fare. Dette kan føre til at vi overbehandler enkelte kvinner.
Vi har dessverre ikke nok kunnskap til å se forskjell på de saktevoksende og de hurtigvoksende aggressive kreftsvulstene. Målsettingen med screening er å oppdage svulstene på et tidligere stadium enn å vente til kvinenne kjenner en kul eller får symptomer. Alle kvinner med kreftsvulster får derfor tilbud om behandling. Men noen av disse kvinnene vil trolig få for omfattende behandling, da vi ikke vet hvilke svulster som vil forbli saktevoksende og hvem eller når svulstene kan endre vekstmønster.
Er tomosyntese fremtidens screeningmetode for brystkreft?
Pr i dag kan man ikke slå fast at det er hensiktsmessig å ta i bruk tomosyntese som screeningmetode i Mammografiprogrammet. Dette er basert på resultater fra såkalte tidligindikatorer for tomosyntese i screening (dvs. etterundersøkelser, deteksjon av brystkreft, svulstkarakteristikk osv.)
I tillegg bør flere aspekter undersøkes nærmere, som tiden det tar å tyde screeningmammogrammene, behov for bildelagringsplass, andel intervallkreft og kostnader. Det er også behov for kunnskap om gjentatt bruk av tomosyntese i screening.
Screening reduserer dødeligheten
Mammografiprogrammet er et screeningtilbud til alle norske kvinner mellom 50 og 69 år. Kreftforeningen anbefaler deltakelse i Mammografiprogrammet, basert på de mange studiene som viser at screening reduserer dødelighet av brystkreft.
Referanse:
Sophia Zackrisson, Associate Professor and Breast Radiologist, Lund University, Sweden
Senior+ er et kosttilskudd som inneholder naturlige virkestoffer, og viktige vitaminer og mineraler du trenger for å holde kroppen frisk. Kombinasjonen av virkestoffene i Senior+ er unik og bidrar til en rekke funksjoner i kroppen:
• Reduserer tretthet og utmattelse Senior+ inneholder magnesium og vitamin B12 som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
• Ledd, knokler og tenner Magnesium bidrar til å vedlikeholde normale knokler og tenner, og zink bidrar til å opprettholde normale bein.
• Immunforsvaret Astaxanthin, vitamin B12 og zink bidrar til immunforsvarets normale funksjon.
• Psykologisk funksjon Magnesium, vitamin B12 og biotin bidrar til normal psykologisk funksjon. Zink bidrar til normal kogntiv funksjon.
Alle vet at vi trenger søvn, og forskning viser at man kan bli syk av for lite søvn. Men hvor mye søvn trenger vi egentlig?
Førsteamenuensis Alvild Alette Bjørkum ved Høgskolen i Bergen mener at barn trenger 9 timers søvn i døgnet, ungdom trenger 8-9 timer og voksne trenger rundt 7,5 timers søvn. Hun sier at forsøk på rotter viser at de dør etter et par uker uten søvn. Søvn er altså like viktig som mat og mosjon.
Den danske siden Videnskab.dk skrev en spennende artikkel i 2014 der de så nærmere på hvorfor søvn er så viktig for oss. De tok utgangspunkt i hjerneforskeren Jeffrey Iliffs TED-talk hvor han forklarer viktigheten av søvn.
Han forklarer at spesielt hjernen er svært avhengig av nok søvn. Dette kommer av at det er stor forskjell på hjernen og de andre organene i kroppen.
Organenes oppgave er å holde oss i live, noe de gjør ved å skaffe næring til kroppens celler. I tillegg bruker de fleste organene det lymfatiske systemet, som er et nettverk av årer som sender avfallsstoff fra organene ut i blodårene slik at kroppen kan kvitte seg med det.
Hjernen er ikke forbundet med det lymfatiske systemet, siden den er beskyttet av et kompakt kranium der det ikke er plass til de ekstra lymfe-årene. I stedet for det lymfatiske systemet bruker hjernen søvn til å fjerne avfallsstoffer. Hjernen renser seg selv med cerebrospinalvæske som er avgjørende for stoffskiftet i hjernen. Denne blir skilt ut i hjerneventriklene med næring til hjernecellene, og absorbert i blodårene med avfallsstoffer. Samtidig tilfører cerebrospinalvæsken også livsviktig næring til hjernecellene.
Kaliumkonsentrasjonen hjelpeross til å sove
Denne renseprosessen skjer bare når vi sover. Det kommer av at hjernecellene krymper litt når vi sover, slik at det er plass til mer væske i hjernen. Kaliumkonsentrasjonen i hjernen spiller en stor rolle – det er nemlig den som styrer når vi sovner og som får hjernecellene til å krympe.
Er kaliumkonsentrasjonen høy, er vi våkne og med en gang den faller til et bestemt nivå sovner vi. Hjerneforskeren Maiken Nedergaard sprøytet væske med lav kaliumkonsentrasjon inn i mus – i et lite hulrom de har under lillehjernen. De sovnet med en gang. Sprøytet hun inn væske med høy kaliumkonsentrasjon, våknet musene.
Slik fungerer det også med menneskehjernen: Når du begynner å bli søvnig betyr det at kaliumkonsentrasjonen i hjernevæsken nærmer seg det nivået som må til for at du sovner.
Giftstoffer blir renset ut når vi sover
Forskere fra Boston Universitet har funnet ut at hjernen bryter ned giftstoffer når vi sover. Ett av de viktigste stoffene hjernen bryter ned heter adenosin som samler seg i hjernen i løpet av dagen. Stoffet er en av hovedårsakene til at vi føler oss trøtte.
Adenosin kan dermed oppfattes som en slags gift, for jo mer hjernen inneholder av stoffet, jo mer søvnig blir vi. Hvor grensen går varierer fra person til person, men de færreste av oss kan holde seg våkne i mer enn tre dager.
Adenosin har stor betydning for søvnen vår, og stoffet er grunnen til at alle uten unntak trenger å sove hver natt. Det er ingen som aldri sover, da det vil kreve at personen må ha høye verdier av adenosin i kroppen til en hver tid, noe som ikke er mulig.
Når du sover minker nivået av adenosin fordi cerebrospinalvæsken hjelper til med å rense det ut. Etter en god nattesøvn kjenner du deg frisk og klar til en ny dag.
Søvn er viktig for hukommelse og læring
En annen viktig bonus ved en god natts søvn er at hjernen får mulighet for å fordøye og lagre dagens opplevelser og inntrykk i langtidshukommelsen samt alle de tingene du har lært i løpet av dagen. Forskning viser også at vi sorterer bort unødvendig og likegyldig informasjon slik at det ikke tar opp plass i langtidshukommelsen.
Disse funnene er basert på studier utført på mus ved New York University. Her målte de musenes hjerner, både når de lærte noe nytt om dagen, og når de sov om natten. Med en gang musen nådde REM-søvnen (Rapid Eye Movements), ble de samme områdene i hjernen aktivert som når de lærte noe nytt om dagen.
Hvis forskerne vekket musene når de nådde REM-stadiet, ble ikke områdene i hjernen aktivert, og disse musene slet mer med å lære nye ting.
Hva skjer i resten av kroppen vår når vi sover?
Når vi sover vil renseprosessen som også foregår i våken tilstand øke betraktelig. Samtidig gjenoppbygges kroppsvev. Den slitasjen som aktivitetene har påført organer og muskler blir gjenopprettet og cellene får pusterom på grunn av lavere energinivå.
Under søvn vil kroppen rense ut og bygge opp slik at du føler deg restituert når du våkner. Immunforsvaret blir styrket og det dannes ekstra mye Interleukin-6 som er et viktig protein som bidrar til å slå ned infeksjoner og er trolig viktig i kroppens kamp mot kreftceller.
Søvn sørger også for å holde blodkarene i form slik at de lettere kan utvide og trekke seg sammen etter behov. Sover du for lite, blir de stivere. Da er det lettere for fett og kalk å sette seg i blodbanene.
Søvn senker også nivået av stresshormonet kortisol som er med på å styre appetitten. Sover du ikke nok, blir ikke nivået senket nok og du begynner å spise mer. Sover du rundt 7,5 timer hver natt senker kortisolnivået seg og det blir lettere å holde vekten, viser amerikanske studier.
Irritabel tarm er en tarmlidelse og rammer trolig rundt én av ti i Norge. Det er heller ikke alle som oppsøker lege for disse plagene.
De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:
IBS med diare
IBS med forstoppelse
IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.
Irritabel tarmsyndrom er vanligvis et livslangt problem og det kan være svært frustrerende å leve med det. Det finnes dessverre ingen kur mot IBS, men diettendringer kan ofte bidra til å kontrollere symptomene.
Behandling av irritabel tarmsyndrom (IBS)
Milde tegn og symptomer kan ofte kontrolleres ved å håndtere stress og ved å gjøre noen få endringer i kosthold og livsstil. Prøv å:
Unngå mat som utløser symptomene dine
Spis fiberrike matvarer
Drikk rikelig med væske
Tren regelmessig
Få nok søvn
I løpet av de siste to tiårene har det skjedd en vesentlig utvikling innen behandlingen av irritabel tarm (IBS). Nyere forskning viser nemlig at rundt to tredeler av de IBS-rammede blir bedre ved å følge en lav-FODMAP-diett.
FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Dette er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen. Disse karbohydratene kan gi økt ubehag og symptomer hos personer med IBS.
I denne gruppa stoffer finner vi:
Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
Galaktaner, som finnes i bønner og linser
Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –ol
Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter
Mennesker med normal fordøyelse tåler FODMAP godt, og mange matvarer med høyt innhold av FODMAP er sunne og bør inngå i et normalt kosthold. Men siden disse stoffene kan gi økt symptomer hos mennesker med IBS, vil en såkalt FODMAP-redusert diett være med på å redusere fordøyelsesplagene.
Eksempler på mat med mye FODMAP:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, cashewnøtter, pistasjnøtter, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol
Det kan være vanskelig å følge en lav-FODMAP-diett, og kuren kan medføre andre utfordringer som for eksempel feilernæring.
FODMAP-stoffene er føde for bakterier i tarmen. Ved å kutte ut flere av disse stoffene, kan det endre tarmfloraen din. Noe forskning tyder på at behandlingen kan gi en fattigere tarmflora, og vi vet lite om langtidseffekten av slike endringer i kostholdet.
Personer med IBS vil også reagere forskjellig på en slik lav-FODMAP-diett. Noen blir helt bra, noen opplever en bedring, mens andre opplever liten eller ingen bedring av å kutte ut FODMAP fra kosten. I sjeldne tilfeller kan enkelte oppleve å bli verre.
Det er imidlertid mye som gjenstår når det gjelder forskning på mat og irritabel tarm. Vi vet for eksempel lite om mekanismene som gjør at noen mennesker reagerer på FODMAP-er, mens andre ikke gjør det. Det er dermed vanskelig å forutsi hvordan denne dietten virker for hver enkelt.
Hvis problemene dine er moderate eller alvorlige, kan legen din gi råd eller henvise deg til en spesialist på fordøyelsessystemet (gastroenterolog). Langtidseffekten av lav-FODMAP-diett er ikke kjent. Så merker man ikke effekt av dietten etter en tid bør den avsluttes.
Generelle tips og råd:
Kontakt lege for en konsultasjon ved mage- tarmsymptomer som vedvarer over tid for å utelukke andre sykdomstilstander. En lege kan se på mulighetene for symptomlindrende medikamenter eller henvise deg til spesialist for utredning.
Veiledning/diett bør fokusere på individuell tilpasning for å sikre tilstrekkelig inntak av næringsstoffer.
Fysisk aktivitet kan bidra til å lindre plagene og reduserer stress. Trening stimulerer til normale sammentrekninger i tarmene, og kan derfor hjelpe deg til å føle deg bedre.
Et regelmessig liv med jevnlige måltider, lite stress og nok søvn kan bedre symptombildet.
Et kosttilskudd for magen, som inneholder kalsium kan bidra til fordøyelsesenzymenes normale funksjon.
Magimax er et helsekostprodukt som kombinerer alle de kjente naturlige virkestoffene som har vist seg å ha en god effekt på fordøyelsen. Leverandøren melder om mange positive tilbakemeldinger fra norske kunder som har begynt med produktet.
Magimax kan med sine virkestoffer, hyllebær, fennikel, ryllik og kalsium bidra til å hjelpe mot flere av de vanligste mageproblemene folk plages med i dag. Mange som har slitt med luft i magen, sure oppstøt eller løs mage, har fått hjelp etter at de begynte med Magimax.
Din sovestilling kan gi deg rygg- og nakkesmerter. Derfor har sovestillingen din en større betydning for helsa enn du kanskje var klar over. Det er ikke lett å bestemme seg for hvordan man skal ligge når man sover. Og de fleste av oss skifter stilling flere ganger underveis. Her har du den beste sovestillingen for din kropp – og stillingene du bør unngå:
Best på ryggen
Å sove på ryggen er det mest gunstige. Dette er en nøytral og utstrakt stilling som gjør at ryggsøylen, nakken og hodet blir minst utsatt for smertefulle trykkbelastninger. I tillegg reduseres muligheten for sure oppstøt, siden hodet gjerne ligger litt høyere enn resten av kroppen. Ryggsoving skal også være gunstig mot rynker, fordi man puster helt fritt og fordi ansiktet ikke ligger i press. En myk pute kan være en fordel, slik at hodet ditt får støtte uten å bli presset høyt opp. Ulempen med ryggsoving er at den gir større risiko for snorking.
På siden
Dette er den nest beste sovestillingen. Da ligger man med rett ryggrad, noe som reduserer mulighetene for smerter i øvre del av kroppen. Med en god madrass kan du fint sove på siden uten å verken belaste ryggraden eller nakken for mye. I følge forskning skiller hjernen og musklene ut avfallsstoffer fra kroppen bedre ved å ligge på siden. Da er det større sjans for å våkne uthvilt og med mindre risiko for å utvikle demenssykdommer.
Det er også litt forskjell på om du sover på høyre eller venstre side. Ligger du på venstre side, er det økt risiko for å oppleve halsbrann fordi magen presser på inngangen til magesekken. På høyre side skjer ikke dette, men da øker trykket på lever, lunge og mage. Gravide bør prøve å sove på venstre side, da dette vil være det beste for blodsirkulasjonen.
Fosterstilling
Fosterstillingen er en litt verre sovestilling. Da kan nakke og rygg bli utsatt for smertefulle belastninger. Står du opp med leddsmerter, kan forklaringen være at du har sovet med knærne høyt trukket opp og haken gjemt i brystet. Prøv i hvert fall å unngå alt for mye krum rygg i fosterstilling. Ekspertenes råd er å strekke seg ut litt, noe som også er bedre for pust og søvnkvalitet.
På magen
Å sove på magen er den verste sovestillingen, selv om den er effektivt mot snorking. Det å sove på magen gjør det nemlig vanskelig å innta en nøytral og avslappende posisjon for ryggsøylen. Press på ledd og muskler kan irritere nerver og gi smerte, nummenhet og kribling når du står opp. Derfor er ikke dette en sovestilling å anbefale for noen som har antydning til kink i nakke/rygg.
Vi er forskjellig
Det er viktig å huske på at vi mennesker er forskjellige og at disse rådene slett ikke gjelder for alle. Problemer med feil liggestilling kan variere mye i forhold til hvordan vi er skrudd sammen. Men det er viktig å bemerke seg at både nakke og rygg kan få problemer hvis liggestillingen ikke er optimal. Og generelt er soving på mage å fraråde.
Det er også viktig å vite at stivhet og stølhet om morgenen kan ha psykiske årsaker. Forskning viser at første del av natta er den viktigste for kroppens cellerestituering.
Stress og grubling når man går til sengs kan også gjøre det vanskeligere å sovne, noe som igjen kan gi deg fysiske utslag i form av en verkende kropp som ikke er uthvilt når man våkner.
Generelle tips:
Sengen
Hvis du lider av dårlig rygg, hofter eller kne er det viktig at du velger den rette sengen fordi den kan ha avgjørende betydning for deg. Det er først og fremst viktig at selve sengen er stabil. Sengen bør være minst 90 cm bred og 20 cm lenger enn deg. Dersom du du har problemer med hofter, kne eller rygg er det også viktig at sengen er høy nok, som gjør at den er lettere å re opp og enklere å komme seg inn og ut av.
Madrassen
Når man ligger på ryggen bør man kunne presse en hånd inn under korsryggen og merke et jevnt trykk på hele baksiden av kroppen. Om hæler og bak synker ned, er dette et tegn på at madrassen er for myk.
Dynen
Dynen skal holde personen passe varm, ha en god passform og godt fyll. Fyllet er det første man skal se etter da dyner fylles med ulikt materiale. Fiberdyner er de billigste, og de er også lette å vaske. I tillegg er de allergivennlige da dun og fjær kan skape problemer for allergikere. På den negative siden kan fiberdyner være mindre isolerende og puste dårlig. Dundyner er en veldig lett variant, noe som kan ha en positiv innvirkning på søvnen. Den holder også veldig godt på varmen og derfor er en dundyne spesielt god å ha om vinteren.
Man bør også være oppmerksom på dynens lengde. Tommelfingerregelen er at dynen alltid skal være 30 centimeter lengre enn ens egen høyde.
Puten
Hvis man sover mest på siden er en høy pute å anbefale, da vil nakken ikke belastes så mye. Jo mer bredskuldret man er desto høyere pute har man behov for. Derfor vil menn generelt sett ha bruk for høyere puter enn kvinner.
Hvis man sover mest på ryggen bør man ha en lavere pute. En lav pute gir nemlig mest støtte til nakken dersom man ligger på ryggen. Det gjør det lettere å slappe av, og ryggsøylen vil bli naturlig utstrakt.
Sover man ofte på magen bør man bruke en tynn pute eller ingen pute i det hele tatt.
