Endelig er det noe som fungerer mot ubehag i leddene. Og denne gangen vokser nemlig hjelpen på trær.
Boswellia serrata, også kalt «indisk røkelse», er et urteekstrakt som hentes ut fra kvaen til trær i planteslekten boswellia. Treet vokser på tørre områder i Afrika og India og har blitt brukt i tusenvis av år for å vedlikeholde sunne og behagelige ledd. Væske trekkes ut fra treet på en skånsom måte, slik at det ikke skader veksten av treet. Deretter tørkes den til en gummiaktig bit som planteekstraktet kommer fra.
Kliniske studier har vist at urteekstraktet kan bidra til å opprettholde fleksible og sunne ledd. Dette kommer av at boswellia serrata blant annet har en betennelsesdempende effekt og virker smertestillende i tillegg til at den har en mykgjørende effekt på stive og ømme ledd.
Ekstraktet har i en årrekke blitt brukt i ayurvedisk medisin for å minske ubehag i leddene. Konklusjonen av studien var at ekstraktet fra boswellia serrata kunne være et alternativ til konvensjonell medisin.
Ekstraktet tas i kapsler eller tabletter for innvortes bruk. Hvis du ønsker å prøve et produkt som inneholde denne urten er det viktig at du ser etter et kosttilskudd som inneholder rikelig med boswellia. I tillegg kan det være en fordel hvis kosttilskuddet inneholder andre, naturlige ingredienser som også kan hjelpe mot ubehag i leddene. Her har vi samlet en oversikt over ingredienser du bør se etter. Felles for disse er at de har vist seg å ha god effekt:
Om produktet inneholder optimal dose boswellia serrata-ekstrakt (100-150 mg).
Om produktet inneholder magnesium – som er kjent for å vedlikeholde normale knokler og styrke skjelettet.
Om produktet inneholder vitamin B12 – som blant annet er viktig for nervesystemets normale funksjon og for produksjon av blodceller.
Om produktet inneholder Astaxanthin – som er kjent for å være en meget kraftig antioksidant.
Om produktet inneholder biotin – som bidrar til en normal psykologisk funksjon.
Om produktet inneholder andre ingredienser som styrker beinbygningen eller bedrer ubehag i leddene, som f.eks zink eller gurkemeie (curcumin).
Langtids bruk av Boswellia serrata viser at urten er trygg å spise. Imidlertid anbefales den ikke for gravide eller de som prøver å bli gravide, da det ikke finnes nok studier på dette området.
Vitenskapelig dokumentasjon av virkningen til boswellia
I en randomisert klinisk studie delte forskere ut Boswellia serrata-ekstrakt hver dag i seks måneder til et utvalg av pasienter med artrose i kneet.
For å måle effektene av behandlingene registrerte forskerne WOMAC-score for deltakerne ved starten av studiet, og utførte månedlige intervjuer samt intervju ved slutten av forsøksperioden.
Etter to måneder viste gruppen som tok en daglig dose av Boswellia serrata ekstrakt en statistisk signifikant reduksjon av smerte og stivhet og mindre vanskeligheter med å utføre daglige aktiviteter. Bedringen varte frem til en måned etter at pasientene hadde sluttet å ta ekstraktet.
Kjenn effekten selv
Har du glemt hvordan det føles å ha myke og smidige ledd?
Senior+ er et kosttilskudd som inneholder 100 mg boswellia serrata-ekstrakt pr døgndose. Senior+ inneholder naturlige virkestoffer, viktige vitaminer og mineraler du trenger for å holde kroppen frisk. Kombinasjonen av virkestoffene i Senior+ er unik og bidrar til en rekke funksjoner i kroppen, blant annet energinivå, ledd, syn, immunforsvar og nervesystem med mer.
Vi kan vel alle bli litt lei av maset om hva som er bra for oss og ikke. Følger du disse fem helserådene, har du i alle fall et godt grunnlag.
1. Ha et sunt kosthold
Å ha et sunt og variert kosthold vil gi mange helsegevinster. Lag gjerne mat fra bunnen av og se etter nøkkelhullsmerket når du handler. Unngå ferdigmat med mye fett, salt og sukker. Menn har i større grad et fetere kosthold enn kvinner, og får i seg en større mengde enn det som er anbefalt av Helsedirektoratet. Et dårlig kosthold er et uheldig utgangspunkt for en god helse og et aktivt liv.
2. Fem om dagen
Nordmenn generelt er for dårlige til å spise frukt og grønnsaker. Dette er synd, da det er en enkel måte å få i seg næringsnyttige vitaminer på. I følge en studie kan det å spise mer frukt og friske grønnsaker, nøtter og olivenolje gi god effekt på de mentale ferdighetene uansett alder. La det derfor ble en vane å ta en porsjon frukt og/eller grønt sammen med hvert måltid. En porsjon tilsvarer 100 gram, og kan for eksempel være en liten skål salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Jo mer du varierer mellom frukt- og grønnsakssortene, jo sunnere er det.
3. Vær i fysisk aktivitet!
Ønsker du å unngå en stadig økende midje eller dårlig kondisjon, er det beste rådet å begynne med en eller annen form for trening. Vitenskapelige undersøkelser viser at trening har en positiv effekt på kroppen vår. Trening reduserer blant annet angst, forbedrer humøret og motvirker depresjon. Et av de enkleste rådene er å begynne å gå eller sykle til jobben, gå av bussen en holdeplass for tidlig eller ta trappen.
Økt fysisk aktivitet bedrer helsa.
4. Spis fisk to til tre ganger i uken
Det er også viktig med mye fisk og sjømat i kostholdet. De sunne fettsyrene vil bidra til å ta vare på kroppen og hjernen. Laks er blant annet utrolig sunt, og det kommer fra det høye omega 3 innholdet denne fisken har. I tillegg viser studier at fiskeprotein fra laks vil gi økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene vil stabilisere seg. Fiskeproteinet vil nemlig bidra til å senke blodtrykk og reduserer risiko for diabetes.
Spis derfor fisk til middag to til tre ganger i uka. Hvis du ikke klarer å få i deg nok fisk via kostholdet, vil et kosttilskudd være et godt supplement.
5. Slutt å røyke
Røyking skader helsen din og kan gi deg alvorlige sykdommer. De mest alvorlige sykdommene som kan forårsakes av røyking er hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft. All røyking medfører helserisiko. Også dersom du bare røyker av og til. Det er individuelt hvor mye som skal til før man tar skade av det og det finnes heller ingen sikker nedre grense.
Før du anskaffer deg hund er det mange ting du bør tenke over. En hund vil forandre livet ditt på veldig mange måter. Vi vet at de kan gi deg ubetinget kjærlighet, vise deg hvordan du kan tilgi og glemme, og lære deg ansvar og empati. Imidlertid kan det også oppstå noen ulemper, som er lurt å tenke over før man anskaffer seg en hund. De kan for eksempel være til stor ulempe når du skal reise på ferie. De kan forårsake en rekke andre problemer, fra lukt og søl i huset, til bjeffing og ødeleggelse av gjenstander, og hvis de blir syke eller skadet kan det koste deg dyrt med et veterinærbesøk.
I følge studier veier heldigvis fordelene mer enn ulempene, selv om det finnes gode argumenter både for og imot. Men hunder gjør så mye mer enn å gjøre livet vårt bedre følelsesmessig, bant annet dette:
1) Mer fysisk aktivitet
En hund bidrar til mer fysisk aktivitet i hverdagen. Hunden oppmuntrer deg, og gjør det lettere å komme seg opp av sofaen og ut på tur. De gjør den daglige mosjonen lettere, og det er hyggelig å tilbringe litt kvalitetstid med den firbeinte ved å gå en tur sammen.
2) De hjelper deg med å bli mer ansvarlig
Hundeeierskap er ikke det samme som foreldreskap, men det kommer fortsatt med mye ansvar. Hunder må mates, ryddes opp etter, og trenger mye kjærlighet og oppmerksomhet! De er avhengige av at du tar vare på dem, noe som kan bidra til gode vaner. Å ha hund kan altså bidra til å lære deg hvordan du kan ta vare på andre og øke empatien din.
3) Minker angst og depresjon
Det er en grunn til at servicehunder ofte blir brakt til sykehjem eller sykehus. Å ha en hund rundt seg kan bidra til å lindre symptomer på angst og depresjon, og kan til og med gjøre deg lykkeligere! Det er altså en utmerket måte for å bedre mental helse og redusere følelsen av ensomhet.
4) Du blir mer strukturert
Har du hund i hus er sjansen stor for at du har en mer regulert timeplan, som igjen kan bidra til å lage sunne vaner i hverdagen. Hunden trenger tur blant annet på morgenen, noe som betyr at du må stå opp tidligere. Får du ekstra tid på morgenen kan du lage deg en sunn frokost, eller kanskje du rekker en raskt treningsøkt?
I tillegg har ofte hunder en tendens til å spise regelmessig. Du kan til og med oppleve at de tigger om mat på samme tid på dagen, da de vet at det er klart for neste måltid. Dette kan hjelpe deg med å få en bedre spiseplan selv, ved å lage et sunt måltid for deg selv også! Som vi vet trenger hunder daglig mosjon, noe som er en god vane for både deg og din firbeinte venn.
5) En hund styrker helsen
Barn som helt fra de er små vokser opp i et hjem med hund, utvikler i langt mindre grad astma og allergier enn barn som vokser opp i hjem uten hund. Dette kan vitenskapen gi en forklaring på:
En studie av mus ved University of California San Francisco viser at eksponering for støv fra et hus der det bor en eller flere hunder, medfører forandringer i bakteriekulturen i mage-tarm hos mus. Spesifikt utviklet musene en større mengde bakterier som er vitale i beskyttelsen av luftveiene mot allergener og luftveisinfeksjoner.
I tillegg til dette har forskere fra universitetet i Uppsala funnet en sammenhengen mellom det å eie en hund og forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Studien viser at hundeeiere har lavere risiko for å dø av hjertesykdommer enn folk som ikke har hund.
6) Blir mer hjemme
Selv om det å komme seg ut og sosialisere seg er en superviktig del av generell velvære, er det også viktig å være hjemme med familien eller å være hjemme for å finne tid til å hvile og slappe av. Når du har hund, vil du mest sannsynlig være mer hjemme, siden du ikke kan forlate hunden hele dagen og natten. Dette vil hjelpe deg til å slappe mer av, og i tillegg kan du også spare mer penger ved å ikke gå ut så mye. Det er en vinn-vinn situasjon.
7) Du smiler mer
La oss innse det, hunder har en god evne til å få deg i godt humør og smile mer. De elsker deg betingelsesløst, og er like ivrige hver gang du går inn døra. Et smil bidrar ofte til at vi føler oss gladere og kroppen blir mer avslappet! Latter er noen ganger den beste medisinen, så å ha en hund kan til syvende og sist gjøre deg lykkeligere.
8) Reduserer ulike kroppslige problemer
Ifølge en forsker ved University of Pennsylvania, kan hunder redusere problemer som hodepine, søvnløshet, nervøsitet, trøtthet og fordøyelsesproblemer.
9) Du blir sunnere
Å ha hund i hus vil bidra til mer trening, mer tid utendørs, mer hvile og mindre stress. Dette vil igjen støtte og styrke et sterkt og sunt immunforsvar og holde seg frisk hele året. Nyt derfor dagene og hvert øyeblikk sammen med din hund.
10) Du lever mer i øyeblikket/ i nuet
Hunder er ikke som mennesker som fokuserer på fortid, nåtid eller fremtid. De er skapninger som lever i øyeblikket, noe mange av oss kan lære av. Å være tilstede og leve her og nå vil i stor grad redusere følelsen av stress og angst. Ta deg tid til å tenke på hvordan hunden din oppfatter livet, og hva som skjer rundt dem. Dette kan hjelpe deg med å fokusere på det som skjer her og nå, og blant annet redusere følelsen av angst ved å tvinge deg selv til å ikke tenke for mye. Ta alltid dag for dag eller til og med øyeblikk for øyeblikk.
Hunder er fantastiske, og hvis vi virkelig tar oss tid til å stoppe opp og tenke på hva hunder har å tilby oss mennesker, kan vi alle ha stor nytte av deres tilstedeværelse i livet. Hvis du allerede har en hund, kan du være vel vitende om at han/hun mest sannsynlig allerede har forandret livet ditt på mange måter. Har du ikke hund, men vurderer å anskaffe deg en? Sørg for at du er godt forberedt på ansvaret, og gjør deg klar til å ha et lykkeligere og sunnere liv.
Konklusjon: Det er sunt å ha hund! Det er bra for både kropp og sjel!
Det er viktig å huske på at både fysisk og mental trening har positiv effekt på hukommelsen og andre hjernefunksjoner.
1. Hjernetrim daglig
Ut fra forskning har daglig mental hukommelsestrening vist seg å ha en målbar effekt på hjernen. Lege og hjerneforsker Andreas Engvig mener at hjernen blir synlig større ved slik trenging, på lik linje som en muskel. Treningen må også opprettholdes for at effekten skal vare og være såpass utfordrende at hjernen får brynt seg litt. Det kan være en fordel å bryte ut av rutiner, variere litt og tenke på nye måter. Å pirre sansene med nye smaker, lukter og lyder skaper nye assosiasjoner.
God hjernetrim kan være:
Sudoku- og kryssordløsing
Lesing
Strikking
Brettspill
Det er viktig at treningen oppleves som lystbetont om den skal ha en positiv effekt.
2. Spis sunt
I følge en studie kan det å spise mer frukt og friske grønnsaker, nøtter og olivenolje gi god effekt på de mentale ferdighetene uansett alder. Det er også viktig med mye fisk og sjømat i kostholdet. De sunne fettsyrene vil bidra til å ta vare på hjernen. Laks er blant annet utrolig sunt, og det kommer fra det høye omega 3 innholdet denne fisken har. I tillegg viser studier at fiskeprotein fra laks vil gi økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene vil stabilisere seg. Fiskeproteinet vil nemlig bidra til å senke blodtrykk og reduserer risiko for diabetes. Det har også vist seg at fiskeprotein fra laks vil bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke. Hvis du ikke får i deg nok fisk via kostholdet, vil et kosttilskudd være et godt supplement.
3. Lær deg et nytt språk
Det å lære og bruke flere språk har en positiv effekt på hjernens funksjon, fremfor å forbli enspråklig. Dette resultatet la den kanadiske forskeren Ellen Bialystok frem i 2007. Det å lære seg et nytt språk vil altså være en super måte å trene hjernen på. Så har du et språkkurs du har vurdert å begynne på, er det bare å sette i gang!
4. Fysisk aktivitet
Vitenskapelige undersøkelser viser at trening har en positiv effekt på kroppen vår. Hjernen er en av kroppsdelene som kan dra stor nytte av trening. En nyere studie viste at trening reduserer angst, forbedrer humøret og motvirker depresjon. Trening vil også føre til at kroppen frigjør endorfiner og serotonin. Endorfiner kalles ofte «lykkehormonet». Den kognitive funksjonen har også godt av fysisk aktivitet. Så her har du mange gode grunner til å begynne å bruke kroppen mer!
Det aller beste er trening som bruker oksygen:
Jogging
Sykling
Rask gange
Treningen krever ikke alltid den høyeste intensiteten. Det viktigste er at du mosjonerer jevnlig og gjerne i minst 30 minutter om dagen.
5 . Danse
En morsom og givende aktivitet som gir deg god hjernetrim er å danse. Å lære seg trinnene til en ny dans stimulerer nemlig store deler av hjernen, samtidig som du er i fysisk aktivitet, og ikke minst – sosial!
HydroProtbestår av 94% hydrolyserte fiskeproteiner. Årsaken til at Hydroprot har så høyt proteininnhold er at det utelukkende er laget av fiskekjøtt (laksefileter). Proteinet i Hydroprot er hydrolysert, noe som betyr at det taes mer effektivt og raskere opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.
De fleste av oss vet at lite søvn over lengre tid kan bidra til en rekke helseproblemer. Nå viser også forskning at for mange timer søvn hver natt kan få svært negative konsekvenser for kroppen.
Øker faren for demens
Nå hevder nemlig svenske forskere at mer enn ni timer søvn per natt øker faren for demens.
Forsker Geir Selbæk, professor og psykiater ved Aldring og Helse opplyser at det er mye forskning som publiseres om risikofaktorer for demens. Særlig er det stor interesse for faktorer som kan påvirkes, nemlig søvn. Det er flere studier som har vist at både for lite og for mye søvn kan ha sammenheng med risiko for demens.
For mye søvn øker risikoen for tidligere død
Amerikanske forskere har sett på hvordan for mye søvn kan gå utover helsen:
I studien, publisert i tidsskriftet Journal of the American Heart Assosiation, kommer det frem at mer enn syv eller åtte timer søvn per natt er assosiert med høyere risiko for tidlig død.
Forskerne så på data fra 74 studier som involverte mer enn tre millioner respondenter, og fant at de som sov mer enn ti timer per natt er 30 prosent mer utsatt for å dø tidligere enn de som sov i åtte timer.
Mer enn ti timer søvn var også forbundet med en 56 prosent økt risiko for å dø av slag, og 49 prosent økt risiko for å dø av hjerte-og karsykdom.
Svenske forskere ved Karolinska institutet har i sin studie kommet frem til at faren for demens seinere i livet øker med 24% dersom man har søvnproblemer i 40- eller 50-årsalderen. Hos de med dårlig søvn i 60- eller 70- årsalderen dobles risikoen for demens på et seinere stadium.
Ett av funnene som utmerker seg, er at folk som sover mer enn ni timer per natt er mer utsatt for å utvikle demens. Dessuten er økt søvnbehov i seg selv et symptom på demens, hevder forskerne.
– I slike studier kan det være krevende å sortere andre faktorer som også karakteriserer personer som sover lite eller mye. Det kan for eksempel være dårlig kroppslig helse, depresjon eller alkoholbruk, som også er forbundet med økt risiko for demens. I den svenske studien mener forskerne at de har klart i stor grad å sortere disse faktorene.
Risikofaktorer for demens
Selv om den svenske studien trekker fram søvnkvalitet som en faktor i henhold til risiko for demens, mener Selbæk at de viktigste faktorene assosiert med økt risiko for demens er:
Magnesium er et ekstremt viktig mineral, som deltar i mange nødvendige prosesser i kroppen. I følge en studie er det likevel nærmere 25 prosent av alle voksne mennesker i Norge som har for lite magnesium i kroppen, med et daglig inntak lavere enn det som er anbefalt.
Hva er magnesium?
Magnesium er et mineral med forkortelsen Mg.
Dette mineralet produseres ikke i kroppen, og må derfor tilføres.
Vi har ca 25 gram med magnesium i kroppen, men halvparten av dette er i skjelettet.
Siden kroppen ikke produserer magnesium selv, er det svært viktig at vi tilfører dette via kostholdet og via tilskudd.
Her er noen gode kilder til magnesium:
Grønne grønnsaker
Meieriprodukter
Kjøtt, fisk og skalldyr
Bananer
Mørk sjokolade
Chiafrø
Havregryn
Dessverre har det seg slik at vi spiser mer mat som kommer langveisfra noe som gjør at den må raffineres og foredles for lang holdbarhet. Dette fører til at mange matvarer er blitt næringsfattige, og inntak av vitaminer og mineraler har blitt drastisk redusert over flere år.
På grunn av dette er derfor ikke lett å finne ut om man trenger ekstra tilskudd av magnesium, for symptomene på mangel kan ofte være litt diffuse. Det vi vet er at lave verdier kan gi oss helseproblemer over tid, som for eksempel økt muskelkramper og økt risiko for diabetes.
Hvordan kan du vite om du mangler magnesium?
Hos legen måles magnesium (og andre mineraler) i serum blod. Siden kroppen har høy prioritet på å ha nok magnesium i blodet, vil en serum blodprøve sjelden vise lave nivåer av magnesium. En prøve tatt i røde blodceller (intracellulært) vil ofte gi en bedre indikasjon på magnesiumstatusen i cellene og kroppen din. Derfor er det anbefalt å ta en magnesium RBC prøve i stedet.
Helsefordelene med magnesium
Magnesium er et av flere mineraler som spiller en stor rolle i å holde kroppen, hjerte- og muskelfunksjonene dine friske.
1. Magnesium styrker skjelettet
Magnesium er en svært viktig byggekloss i skjelettet vårt. Ved for lave verdier av dette mineralet over tid kan det dessverre bidra til beinskjørhet eller leddgikt. Dette kan selvfølgelig forekomme selv om kroppen har fått i seg nok magnesium – men daglig inntak av riktig mengde magnesium vil bedra til å minske sjansen for disse diagnosene.
Magnesium hjelper også til med å holde knoklene friske, i tillegg til at tennene opprettholdes. Spesielt kvinner blir oppfordret til å ta kosttilskudd med magnesium, for å motarbeide beinskjørhet, ettersom kvinner er mer utsatt for det enn menn.
2. Viktig for at muskler skal fungere normalt
Magnesium inngår i over 300 enzymer i kroppen, og er nødvendig for en normal funksjon av musklene i de ulike muskelgruppene. Kroppen har rett og slett et fundamentalt behov for magnesium for at musklene i det hele tatt skal fungere slik de skal.
Magnesium er også viktig for kroppens kalsiumhåndtering. Kalsium strømmer kontinuerlig inn i cellene våre for å avgi elektroner til nervesignaltransport. Magnesium vil deretter lede kalsium ut av cellene igjen. Uten tilstrekkelig magnesium vil kalsium hope seg opp inne i cellene og gjøre dem forkalket. Flere forskere mener dette er en direkte årsak til inflammasjon, eller såkalte stille betennelser, inne i cellene.
Kalsium er viktig for normal muskelfunksjon. Overskudd av kalsium, og samtidig mangel på magnesium kan derfor føre til kramper.
3. Bidrar til å redusere for høyt blodtrykk
I følge flere studier kan det å få i seg nok magnesium være en motvirkende faktor i sammenheng med høyt blodtrykk. Magnesium kan hjelpe til med å sette en stopper for hjerte-relaterte plager som for eksempel uregelmessig hjerterytme og blodpropp. Hjertet er den viktigste muskelen i kroppen. Som nevnt tidligere er magnesium ekstremt viktig for normal funksjon av kroppens muskler, også hjertet. Gjør derfor magnesium til din hjertesak.
4. Motarbeider trøtthet
Det er bevist gjennom diverse studier at mangel på magnesium kan føre til generell trøtthet og slapphet. Da opplever man å være trøtt og sliten – selv når man egentlig burde være godt utvilt. Dette er faktisk et av hoved-symptomene på at man har magnesiummangel.
5. Viktig for essensielle prosesser i kroppen
Stoffskiftet (som også kalles metabolisme), er den viktigste prosessen kroppen foretar seg. Stoffskifte er en samling av komplett nødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i cellene våre, for at vi skal fungere.
Mennesker som får feil ved metabolismen sin opplever alle slags symptomer. Noen av disse er manglede energi, heshet, økt vekt, nedsatt sexlyst, smerter i muskler og ledd, problemer med å få sove og problemer med å holde konsentrasjon. Man kan også oppleve å være mer sensitiv for lyd og støy enn det man vanligvis er. Magnesium vil være nødvendig for at kroppens stoffskifte skal fungere som normalt.
6. Elektrolyttbalansen
Elektrolyttbalansen omhandler nivåene på stoffer som regulerer væskebalanse i blod, i tillegg til trykket i blodet, og kan derfor også kobles opp mot høyt blodtrykk.
Nok magnesium i kroppen vil hjelpe til med å opprettholde elektrolyttbalansen. Alvorlige elektrolyttforstyrrelser kan være farlig, men forstyrrelser i seg selv er helt vanlig. Har du noen gang vært fyllesyk? Mye av grunnen til at du føler deg slik du gjør, er fordi det er forstyrrelser i elektrolyttbalansen.
Så hvor mye magnesium trenger vi egentlig?
Hvor mye magnesium en person har behov for varierer ved alder og kjønn, og til grad hvilken livsstil vi lever.
Tabellen nedenfor viser tilstrekkelig inntak av magnesium for voksne, spedbarn og barn.
Alder
Menn
Kvinner
Fødsel til 6 måneder
30 mg
30 mg
7–12 måneder
75 mg
75 mg
1–3 år
80 mg
80 mg
4–8 år
130 mg
130 mg
9–13 år
240 mg
240 mg
14–18 år
410 mg
360 mg
19–30 år
400 mg
310 mg
31–50 år
420 mg
320 mg
51+ år
420 mg
320 mg
Behovet for kvinner øker dersom kvinnen er gravid. Da kan det være behov for alt fra 300 til 400mg om dagen for å opprettholde alle kroppens funksjoner til å fungere normalt. Det samme gjelder etter fødsel, når kvinnen ammer.
Et høyt inntak av alkohol kan føre til magnesiummangel. Alkoholen fører til forstyrrelser på elektrolyttbalansen, og fyllesyke. Et høyt inntak av koffein kan ha samme effekt på magnesiuminnholdet i kroppen vår.
Mennesker som har diabetes har også ofte problemer med å opprettholde riktig nivå av magnesium, ettersom sykdommen øker urinproduksjonen og bruker magnesium i denne prosessen.
Ta kosttilskudd, hvis det er nødvendig
Det er altså en ganske stor sjanse for at akkurat du har magnesiummangel. Det første du kan gjøre er å ta en titt på kostholdet ditt. Hvis kostholdet er sunt og friskt, men magnesiummangel fortsatt er et problem, kan kosttilskudd være en løsning.
Senior+ er et kosttilskudd som inneholder naturlige virkestoffer, og viktige vitaminer og mineraler du trenger for å holde kroppen frisk. Kombinasjonen av virkestoffene i Senior+ er unik og bidrar til en rekke funksjoner i kroppen; energinivå, ledd, syn, immunforsvar og nervesystem med mer.
Studier viser at hydrolyserte fiskeprotein kan være et vidundermiddel.
Overvekt er et økende problem, og sykdommer tilknyttet dette står for nesten halvparten av sykdomsbelastningen verden over. Det enkle svaret på hvorfor det er sånn, er at man spiser flere kalorier enn man forbrenner. Løsningen er nødvendigvis ikke like enkel. Mange leter etter hjelpemidler som får dem et stykke på vei, øker motivasjonen og faktisk har effekt.
Studier gjort hos NIFES (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at ingredienser fra fiskeråstoff kan hjelpe til å øke forbrenningen, slik at mindre av energien går til lagringsfett.
Går løs på det farlige magefettet
Det nevnte studiet ble utført ved hjelp av et diettforsøk med rotter, og resultatet var oppløftende. Dyrene som ble fôret med hydrolysert lakseprotein la mindre på seg enn rotter som fikk andre typer protein. At proteinet er hydrolysert vil si at det er brutt ned i mindre biter.
Proteinet gikk særlig løs på det farlige magefettet, i tillegg til at dietten førte til en reduksjon av triglyserid i blodet som igjen reduserer faren for hjerte- og karsykdommer.
Måten fiskeproteinet er spaltet på og innholdet av aminosyrer gjør at kroppen tolker proteinet som «ferdigfordøyd». Det tar derfor kort tid fra man inntar kapselen til opptak, noe som er ypperlig for dem som er opptatt av muskelvekst og trening.
Øker muskelveksten
I et annet forsøk gjort ved Universitet i Bergen var totalt 12 overvektige rotter med i et fireukers-forsøk. Mens den ene gruppen fikk hundre prosent av sitt daglige proteininntak fra melkeprotein, fikk den andre 25 prosent fiskeprotein – og her oppdaget man helseforskjeller på gruppene.
De som fikk fiskeprotein vokste raskere, men hadde samme fettprosent og muskelmasse relativ til kroppsvekten. Dette studiet underbygger også påstanden om at man faktisk bør spise fisk jevnlig, og helst rundt 30 gram hver dag, for optimal effekt av fiskeproteinet. Fiskeprotein er altså en ingrediens som viser tydelig effekt når det inntas jevnlig.
Overvektige personer spiser i snitt for lite protein, og så mye protein som mulig bør komme via vanlig kosthold. Et tilskudd kan likevel være nyttig for å sikre at man får i seg nok hver eneste dag.
Protein er ikke bare protein
Det snakkes mye om ulike typer karbohydrater og fett og hvilke som er sunne og ikke sunne. Men når det kommer til protein bør faktisk 10 til 20% av energien komme fra protein. Hvilke proteiner vi da får i oss, blir derfor helt essensielt. – Hvordan proteinene brytes ned i tarmen spiller også en rolle. Det er funnet ut via studier at fiskeproteiner brytes ned til sunne peptider som vi har vist seg å stabilisere blodtrykk og har antioksidantegenskaper.
Protein fra laks er rene kinderegget
Via studier har man funnet ut at personer som spiser fiskeprotein fra laks får økt sukkertoleranse og kolesterolverdiene stabiliserer seg. Fiskeproteinet vil også bidra til å redusere fettmengden i kroppen og muskelmassen vil øke. Og dette skjer bare ved å ta et kosttilskudd i tillegg til sitt vanlige matinntak.
HydroProt består av 94% hydrolyserte fiskeproteiner. Årsaken til at Hydroprot har så høyt proteininnhold er at det utelukkende er laget av fiskekjøtt (avskjær fra laksefileter). Proteinet i Hydroprot er hydrolysert, noe som betyr at det taes mer effektivt og raskere opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.
Du kan lese mer om Hydroprot, og bestille en prøvepakke til halv pris her
Vitamin B3 finnes i en rekke matvarer og har flere viktige oppgaver i kroppen.
Vitamin B3, også kalt niacin, er et vannløselig B-vitamin som er spesielt viktig for energiomsetningen i kroppen. Vitaminet er viktig når mat omdannes til energi og når fett dannes. Niacin er også viktig for å holde huden sunn og frisk.
Kilder til vitamin B3
Det finnes flere naturlige kilder til vitamin B3, men det kan også inntas som kosttilskudd for de som ønsker det. Den anbefalte dagsdosen er på 15 milligram for kvinner og 19 milligram for menn. For ammende, gravide og barn finnes det andre anbefalinger. Kroppen kan også selv danne niacin fra aminosyren tryptofan, men det er likevel behov for at vitaminet inngår som en del av kostholdet.
Naturlige kilder:
Belgfrukter
Grønne grønnsaker
Mel og kornprodukter
Fisk og kjøtt
Mangel på vitamin B3
Siden så mange forskjellige matvarer inneholder niacin, er mangel på vitaminet sjeldent i Norge. Unntaket er særlig utsatte grupper som svært alkoholiserte personer og personer med et svært ensidig kosthold. I noen tilfeller kan B3-mangel likevel forekomme, da ofte i kombinasjon med mangel på andre B-vitaminer.
Mangel kan gi ulike symptomer. Det kan blant annet føre til pellagra. Pellagra (fra italiensk: pelle = hud, agra = ru) er en hudsykdom som blant annet kan gi ru hud, utslett, brunpigmentering, kvalme og diaré. Andre symptomer som også kan forekomme i forbindelse med B3-mangel:
Det er utført mange studier på gurkemeie og dommen er klar. – Gurkemeie har fantastiske egenskaper, og er et av verdens sunneste og mest allsidige krydder. Her er de beste egenskapene til gurkemeie, og 3 sunne oppskrifter på drikker som inneholder dette krydderet:
Styrker immunforsvaret Gurkemeie inneholder mye lipopolysakkarid, som har soppdrepende, antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av gurkemeie kan derfor både styrke immunforsvaret, og lindre symptomer ved forkjølelse og influensa.
Godt for hjertet Gurkemeie vil bidra til å senke kolesterol og bryter ned fett, og kan dermed redusere risikoen for hjerterelaterte sykdommer.
Beskytter leveren På grunn av høye innhold av enzymer, renser gurkemeie kroppen for giftstoffer.
Leger sår Gurkemeie har kraftige antivirale og antiseptiske egenskaper, som gjør at det kan lege sår, kutt og brannskader.
Lindrer leddgikt Gurkemeie kan lindre effektivt smerter ved slitasjegikt, revmatoid artritt og andre leddplager.
Hjelper fordøyelsen Takket være sine antiinflammatoriske egenskaper og antioksidanter, kan gurkemeie hjelpe deg å bli kvitt fordøyelsesproblemer.
Motvirker depresjon De sterke antioksidantene i krydderet er til stor hjelp i behandlingen av depresjon.
Hjelper med vekttap Gurkemeie kan også hjelpe deg å gå ned i vekt, da den metter godt og forbrenner fett.
Her er 3 sunne oppskrifter på drikker med gurkemeie:
1. Gullmelk
Gullmelk er en populær drikk med gurkemeie og andre helsefremmende ingredienser. Den er iskald, god på smak og passer godt nå som sommeren begynner å nærme seg.
Ingredienser: 2 tykke skiver ingefær 5 dl mandelmelk eller annen usøtet plantemelk 1 ss agave- eller lønnesirup 1 ts gurkemeie 1 ts malt kanel 0.25 ts malt pepper
Fremgangsmåte: Kjør alle ingrediensene i en blender. Tøm det i en kjele og varm opp på svak varme. Blandingen skal ikke koke (da tykner den). Når det begynner å ryke lett, er det ferdig. Tøm over i en kopp og strø gjerne litt kanel over til slutt.
2. Honningbombe med ingefær og gurkemeie
Denne drikken kan være verd et forsøk hvis forkjølelsen lurer rundt hjørnet eller allerede har brutt ut. I tillegg byr den på en spennende kombinasjon av smaker.
Fremgangsmåte: Finriv ingefær. Har du ikke fersk ingefær, kan du doble mengden malt ingefær. Rør sammen alle ingrediensene og tøm det over på et glass. Til en kopp rører du ut ca. en spiseskje i kokt vann.
3. Superdrikk med gurkemeie
Denne oppskriften skal være brukt i tradisjonell østlig medisin og være en boost for helsa.
Ingredienser: 5 gulrøtter 2 sitroner 1 appelsin 1 agurk 5 cm ingefær 1 ss gurkemeie i pulverform
Fremgangsmåte: Skrell sitroner, appelsin, ingefær og gulrøtter. Kjør alle ingrediensene i en blender til du har fått en juice. Tøm over i glass.
Det er mange småbarnsmødre som sliter psykisk, og sliter i flere år senere. Mors psykiske helse kan igjen påvirke barnas psykiske helse.
Forskere mener det er viktig å fange opp disse mødrene tidlig.
En relativt stor gruppe mødre forteller om symptomer på angst og depresjon når barna deres er 1,5 år. I tillegg viser rapporter at det samme skjer når barna er 14,5 år. – Dette er overraskende og kan tyde på at de ikke har fått nok hjelp og støtte.
Unik studie TOPP-studien er en studie som gir unike muligheter til å følge mødre og barns psykiske helse over lengre tid. Både nasjonalt og internasjonalt. Det er svært få undersøkelser som har samlet så omfattende informasjon fra et stort antall familier over så mange år, som det TOPP-studien har gjort.
Andre studier har konsentrert seg mer om mødres psykiske helse i perioden rundt fødsel og det første året etter. Disse studiene fokuserer mer på den perioden mødrene er på sitt mest sårbare. Men i TOPP-studien kommer det frem at problemene vedvarer i flere år for mange.
Mangelen på studier som strekker seg over så lang tid har bidratt til at vi hittil har hatt lite kunnskap om sammenhenger mellom mødrenes symptomnivå, utfordringer knyttet til morsrollen i ulike faser av barnas liv og barnas symptomnivå.
Må fanges opp tidlig
En postdoktor ved Folkehelseinstituttet, har sett på tematikken fra barnas og ungdommenes perspektiv. Det er blant annet sett på hvordan mødres angst- og depresjonssymptomer påvirker problematferd hos barn og depresjonssymptomer hos ungdom.
Depresjon er en av de hyppigste lidelsene i barne- og ungdomsårene. For å kunne finne effektive forebyggende tiltak og iverksette behandling tidlig, trenger vi kunnskap om tegn på begynnende problematferd og oppvekstforhold som bidrar til utvikling av depresjon.
Et viktig funn i studien er at barn med mødre som rapporterte om psykiske problemer i de første par leveårene, også hadde høyere risiko for depresjon i ungdomsårene. Dette understreker viktigheten av at helsepersonell fanger opp psykiske problemer hos mødre så tidlig som mulig. De regelmessige helsekontrollene ved de lokale helsestasjonene i barnas første leveår er en god anledning til dette.
Det er også viktig at helsepersonell følger opp barna for depresjonssymptomer hvis mødrene har vansker.
Hva kjennetegner mødre som sliter? I studien er mødrene delt inn i ulike grupper basert på symptomnivå. Dette har ført til at man kan se på hva som kjennetegner de ulike gruppene, og hvilke faktorer som kan forutsi hvordan det går med dem over tid.
Forskningen viser at mødrene kan deles inn i fire hovedgrupper: * En gruppe med lavt symptomnivå (54 prosent av mødrene) * En gruppe med moderat symptomnivå (32 prosent) * En gruppe med lavt til stigende symptomnivå, som har få symptomer fram til barnet er åtte år, for så å stige til et høyt symptomnivå (4 prosent) * En gruppe med høyt symptomnivå (10 prosent)
Det kommer også frem i studien at mødrene i gruppen med kronisk høyt symptomnivå er yngre enn de andre mødrene. De har lavere utdannelse enn mødrene med lite symptomer. Flere av dem er også uten fast partner og en mindre andel er i betalt arbeid.
Barnerelaterte belastninger, sosial støtte og belastninger knyttet til mødrenes levekår var også viktige pekepinner for utvikling av symptomer på angst og depresjon.
I tillegg er det en viss forskjell i personlighet mellom mødrene i de ulike gruppene. De som hadde en tendens til å reagere sterkere følelsesmessig på ting, hadde sammenheng med mer symptomer på angst og depresjon.
Sosial støtte påvirker sosiale ferdigheter Forhold som påvirker mors psykiske helse, påvirker også indirekte barnas atferd og psykiske helse.
Problematferd og sosiale ferdigheter hos barn i åtteårsalderen vil påvirkes av belastninger som mor utsettes for. I tillegg henger sosiale ferdigheter sammen med sosial støtte barnet får fra venner, foreldre og lærere i ungdomstiden.
Det er altså svært viktig å oppdage kjennetegnene ved barnas atferd og psykiske helse så tidlig som mulig. Hvis et barn sliter eller viser begynnende symptomer på psykiske problemer, er det viktig å starte med forebyggende tiltak, og iverksette behandling så raskt som mulig.
