Tomosyntese (Foto:Torin Halsey/Times Record News via AP, NTB Scanpix)
I en stor svensk studie blir det bekreftet at en 3D-screening (Tomosyntese) oppdager over 30 prosent flere kreftsvulster enn mammografi.
Den vanligste kreftformen blant kvinner er brystkreft og rammer rundt 3400 kvinner i Norge hvert år. Det vil si at en av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet.
I studien deltok nesten 15 000 kvinner i alderen 40-74 år i screeningundersøkelsen på Skåne Universitetssykehus i tidsperioden 2010-2015. Hovedmålet til forskerne var å undersøke nøyaktigheten av brysttomosyntese sammenlignet med tradisjonell mammografi.
Sophia Zackarisson, førsteamanuensis ved Universitet i Lund og radiolog ved Skåne universitetssykehus viser til resultatene de oppdaget i studien der 3D-scanningen (brysttomosyntese) fant 34 prosent flere kreftpasienter enn mammografi-screening.
Mammografi
Ved mammografi plasseres brystet oppå en filmholder. En plate legges på og brystet presses sammen mellom filmholderen og platen og det tas bilder. Det taes to bilder med ulike vinkler av hvert bryst. Det er individuelt hvordan man opplever undersøkelsen, men det kan kjennes smertefullt når brystet presses sammen.
Tomosyntese
Digital bryst-tomosyntese (DBT) er en relativt nyutviklet «tredimensjonal» avbildningsteknikk som skiller seg fra vanlig digital mammografi ved at den delen av røntgenapparatet som tar bildene (røntgenrøret) beveger seg i en bue over brystet mens det tas en serie med bilder. Deretter blir informasjonen fra bildene sendt til en datamaskin, hvor det lages (rekonstrueres) «tre-dimensjonale» bilder av hele brystet.
Ut fra tomosyntese-bildene kan man lage «syntetiske» todimensjonale bilder (tilsvarende vanlig mammografi). Dermed vil man kunne tilby todimensjonale og tredimensjonale bilder i én undersøkelse med samme stråledose som ved vanlig digital mammografi.
Det utvidede og forbedrede bildematerialet øker sjansen for at radiologene kan oppdage svulster.
Håper flere kvinner sjekker seg
Siden dagens mammografi blir gjort med en sammenklemming av brystene og kan oppleves smertefullt, håper Sophia Zackarisson at brysttomosyntese vil brukes mer i fremtiden. Denne metoden klemmer mye mindre, og vil være mindre vond for pasienten. Derfor foretrekker mange kvinner denne metoden fremfor mammografi. Hun håper at dette kan bidra til at flere kvinner sjekker seg.
Finner vi de rette svulstene?
Professor Hofvind var med på en studie om tomosyntese ved Oslo universitetssykehus i 2013 og mener den svenske studien ikke gir svar på om tomosyntese er en bedre undersøkelsesmetode. Den svenske studien bekrefter teorien, men tar ikke for seg hva slags type tumor det er. Dette kan være en ulempe da det kan medføre at det oppdages saktevoksende brystkreft som aldri ville ha vokst seg stor nok til å bli merkbar eller til fare. Dette kan føre til at vi overbehandler enkelte kvinner.
Vi har dessverre ikke nok kunnskap til å se forskjell på de saktevoksende og de hurtigvoksende aggressive kreftsvulstene. Målsettingen med screening er å oppdage svulstene på et tidligere stadium enn å vente til kvinenne kjenner en kul eller får symptomer. Alle kvinner med kreftsvulster får derfor tilbud om behandling. Men noen av disse kvinnene vil trolig få for omfattende behandling, da vi ikke vet hvilke svulster som vil forbli saktevoksende og hvem eller når svulstene kan endre vekstmønster.
Er tomosyntese fremtidens screeningmetode for brystkreft?
Pr i dag kan man ikke slå fast at det er hensiktsmessig å ta i bruk tomosyntese som screeningmetode i Mammografiprogrammet. Dette er basert på resultater fra såkalte tidligindikatorer for tomosyntese i screening (dvs. etterundersøkelser, deteksjon av brystkreft, svulstkarakteristikk osv.)
I tillegg bør flere aspekter undersøkes nærmere, som tiden det tar å tyde screeningmammogrammene, behov for bildelagringsplass, andel intervallkreft og kostnader. Det er også behov for kunnskap om gjentatt bruk av tomosyntese i screening.
Screening reduserer dødeligheten
Mammografiprogrammet er et screeningtilbud til alle norske kvinner mellom 50 og 69 år. Kreftforeningen anbefaler deltakelse i Mammografiprogrammet, basert på de mange studiene som viser at screening reduserer dødelighet av brystkreft.
Referanse:
- Sophia Zackrisson, Associate Professor and Breast Radiologist, Lund University, Sweden
- Forskning.no/kreft-norges-forskningsrad-partner/ny-teknologi-kan-erstatte-tradisjonell-mammografi/451959
- Kreftforeningen.no
- Kreftregisteret.no
Senior+ er et kosttilskudd som inneholder naturlige virkestoffer, og viktige vitaminer og mineraler du trenger for å holde kroppen frisk. Kombinasjonen av virkestoffene i Senior+ er unik og bidrar til en rekke funksjoner i kroppen:
• Reduserer tretthet og utmattelse
Senior+ inneholder magnesium og vitamin B12 som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
• Ledd, knokler og tenner
Magnesium bidrar til å vedlikeholde normale knokler og tenner, og zink bidrar til å opprettholde normale bein.
• Immunforsvaret
Astaxanthin, vitamin B12 og zink bidrar til immunforsvarets normale funksjon.
• Psykologisk funksjon
Magnesium, vitamin B12 og biotin bidrar til normal psykologisk funksjon. Zink bidrar til normal kogntiv funksjon.
