Det er livsviktig for hjernen å sove

1618

Alle vet at vi trenger søvn, og forskning viser at man kan bli syk av for lite søvn. Men hvor mye søvn trenger vi egentlig?

Førsteamenuensis Alvild Alette Bjørkum ved Høgskolen i Bergen mener at barn trenger 9 timers søvn i døgnet, ungdom trenger 8-9 timer og voksne trenger rundt 7,5 timers søvn. Hun sier at forsøk på rotter viser at de dør etter et par uker uten søvn. Søvn er altså like viktig som mat og mosjon.

Den danske siden Videnskab.dk skrev en spennende artikkel i 2014 der de så nærmere på hvorfor søvn er så viktig for oss. De tok utgangspunkt i hjerneforskeren Jeffrey Iliffs TED-talk hvor han forklarer viktigheten av søvn.

Han forklarer at spesielt hjernen er svært avhengig av nok søvn. Dette kommer av at det er stor forskjell på hjernen og de andre organene i kroppen.

Organenes oppgave er å holde oss i live, noe de gjør ved å skaffe næring til kroppens celler. I tillegg bruker de fleste organene det lymfatiske systemet, som er et nettverk av årer som sender avfallsstoff fra organene ut i blodårene slik at kroppen kan kvitte seg med det.

Hjernen er ikke forbundet med det lymfatiske systemet, siden den er beskyttet av et kompakt kranium der det ikke er plass til de ekstra lymfe-årene. I stedet for det lymfatiske systemet bruker hjernen søvn til å fjerne avfallsstoffer. Hjernen renser seg selv med cerebrospinalvæske som er avgjørende for stoffskiftet i hjernen. Denne blir skilt ut i hjerneventriklene med næring til hjernecellene, og absorbert i blodårene med avfallsstoffer. Samtidig tilfører cerebrospinalvæsken også livsviktig næring til hjernecellene.

Kaliumkonsentrasjonen hjelper oss til å sove

Denne renseprosessen skjer bare når vi sover. Det kommer av at hjernecellene krymper litt når vi sover, slik at det er plass til mer væske i hjernen. Kaliumkonsentrasjonen i hjernen spiller en stor rolle – det er nemlig den som styrer når vi sovner og som får hjernecellene til å krympe.

Er kaliumkonsentrasjonen høy, er vi våkne og med en gang den faller til et bestemt nivå sovner vi. Hjerneforskeren Maiken Nedergaard sprøytet væske med lav kaliumkonsentrasjon inn i mus – i et lite hulrom de har under lillehjernen. De sovnet med en gang. Sprøytet hun inn væske med høy kaliumkonsentrasjon, våknet musene.

Slik fungerer det også med menneskehjernen: Når du begynner å bli søvnig betyr det at kaliumkonsentrasjonen i hjernevæsken nærmer seg det nivået som må til for at du sovner.

Giftstoffer blir renset ut når vi sover

Forskere fra Boston Universitet har funnet ut at hjernen bryter ned giftstoffer når vi sover. Ett av de viktigste stoffene hjernen bryter ned heter adenosin som samler seg i hjernen i løpet av dagen. Stoffet er en av hovedårsakene til at vi føler oss trøtte.

Adenosin kan dermed oppfattes som en slags gift, for jo mer hjernen inneholder av stoffet, jo mer søvnig blir vi. Hvor grensen går varierer fra person til person, men de færreste av oss kan holde seg våkne i mer enn tre dager.

Adenosin har stor betydning for søvnen vår, og stoffet er grunnen til at alle uten unntak trenger å sove hver natt. Det er ingen som aldri sover, da det vil kreve at personen må ha høye verdier av adenosin i kroppen til en hver tid, noe som ikke er mulig.

Når du sover minker nivået av adenosin fordi cerebrospinalvæsken hjelper til med å rense det ut. Etter en god nattesøvn kjenner du deg frisk og klar til en ny dag.

Søvn er viktig for hukommelse og læring 

En annen viktig bonus ved en god natts søvn er at hjernen får mulighet for å fordøye og lagre dagens opplevelser og inntrykk i langtidshukommelsen samt alle de tingene du har lært i løpet av dagen. Forskning viser også at vi sorterer bort unødvendig og likegyldig informasjon slik at det ikke tar opp plass i langtidshukommelsen.

Disse funnene er basert på studier utført på mus ved New York University. Her målte de musenes hjerner, både når de lærte noe nytt om dagen, og når de sov om natten. Med en gang musen nådde REM-søvnen (Rapid Eye Movements), ble de samme områdene i hjernen aktivert som når de lærte noe nytt om dagen.

Hvis forskerne vekket musene når de nådde REM-stadiet, ble ikke områdene i hjernen aktivert, og disse musene slet mer med å lære nye ting.

Hva skjer i resten av kroppen vår når vi sover?

Når vi sover vil renseprosessen som også foregår i våken tilstand øke betraktelig. Samtidig gjenoppbygges kroppsvev. Den slitasjen som aktivitetene har påført organer og muskler blir gjenopprettet og cellene får pusterom på grunn av lavere energinivå.

Under søvn vil kroppen rense ut og bygge opp slik at du føler deg restituert når du våkner. Immunforsvaret blir styrket og det dannes ekstra mye Interleukin-6 som er et viktig protein som bidrar til å slå ned infeksjoner og er trolig viktig i kroppens kamp mot kreftceller.

Søvn sørger også for å holde blodkarene i form slik at de lettere kan utvide og trekke seg sammen etter behov. Sover du for lite, blir de stivere. Da er det lettere for fett og kalk å sette seg i blodbanene.

Søvn senker også nivået av stresshormonet kortisol som er med på å styre appetitten. Sover du ikke nok, blir ikke nivået senket nok og du begynner å spise mer. Sover du rundt 7,5 timer hver natt senker kortisolnivået seg og det blir lettere å holde vekten, viser amerikanske studier.

Nok søvn er altså livsviktig for oss!

Sliter du med nattesøvnen?