Daglig inntak av kjøtt kan påvirke kroppen på ulike måter. Det er viktig å merke seg at effektene vil variere avhengig av mengden og typen kjøtt som konsumeres, samt individuelle helseforhold. Selvfølgelig kan rødt kjøtt være en del av et balansert kosthold når det konsumeres med måte. Hvordan ernæringsprofil kjøttet har (spesielt fettinnhold og hvor bearbeidet det er) vil avgjøre hvor sunt det er å innta hver dag.
Kjøtt er en god kilde til proteiner og viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Disse er viktige for muskelvekst, energiproduksjon og andre kroppsfunksjoner. Velger du magert kjøtt har det et høyt protein innhold og lavt kaloriinnhold som holder deg mett i lang tid. Valgene av magert kjøtt kan være kylling, kalkun, indrefilet eller mørbrad. Viltkjøtt, som elg eller hjort, er et magrere alternativ til rødt kjøtt fra storfe.
For eksempel vil en grillet 121-grams mørbradbiff, inneholder 255 kalorier, 37 gram protein, 11 gram fett og 0 gram karbohydrater. Det er litt av et proteinkick. I tillegg til protein er rødt kjøtt en solid kilde til vitamin B12. Vitamin B12 er essensielt for metabolismen og finnes hovedsakelig i dyrebasert mat (kjøtt -spesielt lever, fisk, skalldyr, melk, egg og meieriprodukter).
Økt risiko for tykktarmskreft
Det er en pågående bekymring og flere studier har vist en sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, gir høyere risiko for tykktarmskreft. Dette har ført til anbefalinger om å begrense forbruket av disse matvarene.
Rødt kjøtt:
Rødt kjøtt inkluderer kjøtt fra pattedyr, som storfekjøtt, svin og lam. Flere studier har funnet en assosiasjon mellom høyt inntak av rødt kjøtt og en økt risiko for tykktarmskreft. Mekanismene bak denne sammenhengen er ikke fullt ut forstått, men det antas at visse kjemiske forbindelser som dannes under matlaging av rødt kjøtt, samt høyt fettinnhold, kan spille en rolle.
Bearbeidet kjøtt:
Bearbeidet kjøtt gjennomgår behandlingsprosesser som salting, røyking eller tilsetning av konserveringsmidler for å forlenge holdbarheten. Eksempler inkluderer bacon, pølser, skinke og pepperoni. Studier har funnet en sterkere assosiasjon mellom inntak av bearbeidet kjøtt og risikoen for tykktarmskreft. Noen av de mulige årsakene inkluderer tilstedeværelsen av nitritt og nitrosaminer, samt høyt fett- og saltinnhold.
En studie fra 2021 publisert i Cancer Discovery identifiserte et spesifikt mønster av DNA-skade i tykktarmssvulster for individer som ofte spiste rødt og bearbeidet kjøtt, noe som ytterligere koblet inntak av disse matvarene til en risikofaktor for utvikling av tykktarmskreft.
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer
Kjøttinntak kan være assosiert med hjerte- og karsykdommer, og effektene kan variere avhengig av typen kjøtt og mengden som konsumeres. Her er noen viktige punkter å tenke på:
Mettede fettstoffer:
Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, kan være høye i mettede fettstoffer. Et høyt inntak av mettede fettstoffer kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer ved å påvirke nivåene av kolesterol i blodet.
Kolesterol:
Kjøtt, spesielt visse typer rødt kjøtt og organkjøtt, kan inneholde kolesterol. Et høyt inntak av kolesterol fra mat kan bidra til å øke nivåene av LDL («dårlig») kolesterol i blodet, noe som igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Prosessert kjøtt:
Bearbeidet kjøtt, som pølser, bacon og skinke, er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Prosesseringsmetoder og tilsetning av konserveringsmidler kan spille en rolle i denne sammenhengen. Dette er dårlige nyheter for cheeseburger- og pølseelskere.
Velg magert kjøtt og fisk:
Magre kilder til kjøtt, som kylling uten skinn, kalkun, og fisk, er generelt sett sunnere valg med lavere innhold av mettet fett. Spesielt fet fisk som laks, makrell og sardiner, er rik på omega-3-fettsyrer, som kan ha gunstige effekter på hjertet.
For å redusere risikoen anbefaler flere helseorganisasjoner å begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Istedenfor kan man inkludere magre proteinkilder som kylling, fisk, belgfrukter og plantebaserte alternativer i kostholdet. Det er også viktig å kombinere dette med en generelt sunn livsstil, inkludert regelmessig fysisk aktivitet og et variert kosthold rikt på frukt, grønnsaker og fullkorn.
