Hvis leddgikt blir oppdaget tidlig, kan man klare å begrense skadene sykdommen medfører. Utfordringen med en tidlig diagnose er at det kan være vanskelig å identifisere symptomer på leddgikt tidlig i sykdomsforløpet.
Hva er leddgikt?
Revmatoid artritt (RA), bedre kjent som leddgikt er en autoimmun sykdom som primært påvirker leddene og er en livslang sykdom. I denne tilstanden angriper kroppens immunsystem feilaktig leddets indre vev, noe som fører til at kroppen etterhvert vil bryte ned ledd, leddbrusk og beinvev. Dette vil over tid føre til at leddene blir deformerte og skjevstilte.
Leddgikt kan ha betydelige konsekvenser for livskvalitet og gi redusert livslengde. Den gir ofte kroniske smerter, stivhet, redusert bevegelighet og funksjonshemninger som kan begrense en persons evne til å utføre daglige aktiviteter og delta i sosiale og arbeidsrelaterte aktiviteter. De fysiske utfordringene gir ofte følelsesmessig belastning, inkludert depresjon, angst og redusert selvtillit.
Personer med alvorlig og ubehandlet leddgikt har økt risiko for komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, infeksjoner, og lunge- og nyresykdommer. Disse komplikasjonene kan redusere forventet levetid betydelig. Det er derfor svært viktig med en tidlig og riktig diagnose for å starte behandling raskt så raskt som mulig og få god oppfølging av helsepersonell. Dette kan redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner, og livslengden kan forlenges.
Hvem blir rammet?
Dette er en sykdom som kan være utfordrende å påvise tidlig i sykdomsforløpet, spesielt fordi symptomene kan være uspesifikke og ligner på andre typer leddsykdommer. For opptil 75 prosent av alle som rammes av leddgikt, kan sykdommen utvikle seg over flere måneder eller år, med ulike plager før en diagnose stilles. Disse plagene kan variere i intensitet, og kan komme og gå periodevis.
Hos ca 10-15% starter sykdommen med akutte symptomer som smerter og hevelser i leddene, feber, utslett og en generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan indikere en plutselig oppstart av sykdommen og kan være veldig belastende for personen som opplever dem. Hos ca 15-20% utvikler sykdommen seg subakutt, det vil si over en kortere periode på bare noen dager eller uker. Dette betyr at symptomene utvikler seg raskt, men kanskje ikke like plutselig som i det akutte tilfellet.
Leddgikt kan ramme personer i alle aldre, men revmatoid artritt forekommer hyppigst hos voksne i alderen 45 til 60 år. Ca 0,5 – 1% av befolkningen i Norge har leddgikt, og kvinner rammes oftere enn menn. Barn under 16 år kan også få en form for leddgikt. Denne typen heter juvenil idiopatisk artritt (JIA) som kan føre til leddbetennelse og andre symptomer som ligner på RA.
Det er viktig å merke seg at leddgikt kan ha forskjellige utfordringer avhengig av alderen til personen som er berørt. Barn med JIA kan for eksempel oppleve andre utfordringer knyttet til utdanning og sosialisering, i tillegg til de fysiske symptomene. En tidlig diagnose og riktig behandling er viktig uavhengig av alderen til personen som er berørt.
Symptomer på leddgikt
Symptomene på leddgikt kan være vage og uklare tidlig i sykdomsforløpet, men etterhvert vil de mer vanlige tegnene og plagene dukke opp:
Leddsmerter
Smerte i leddene er et av de mest fremtredende symptomene på RA. Dette kan være smertefullt og kan oppstå i flere ledd, spesielt små ledd i hendene og føttene. Vanligvis angriper betennelsen de innerste fingerleddene. De ytre fingerleddene blir sjelden betente. Over tid kan også større ledd, som håndledd, albueledd, ankelledd og kneledd rammes.
Morgenstivhet
Stivhet og smerter i leddene kan være spesielt merkbart om morgenen eller etter hvileperioder (sittet eller ligget stille i kortere tid). Denne smerten kan vare i minst en time og avtar når du begynner å bevege på deg.
Hevelse og ømhet
Betennelse i leddene fører ofte til hevelse, rødhet og ømhet rundt de berørte leddene. Hevelsen kan begrense leddbevegelsen og føre til funksjonshemming. Betennelsen opptrer ofte i de samme leddene på høyre og venstre halvdel av kroppen. Dersom du opplever at høyre hånd er varm og smertefull, vil ofte det samme gjelde den venstre hånden.
Tretthet
Personer med RA opplever ofte utmattelse eller en følelse av generell tretthet, selv når de ikke er spesielt aktive. Denne trettheten kan være invalidiserende og påvirke daglige aktiviteter.
Feber
Noen ganger kan RA føre til lavgradig feber, spesielt under perioder med forverring eller betennelse.
Hos ca 20 prosent av pasienter med leddgikt (reumatoid artritt), dannes det små knuter utenfor huden. Disse kalles revmatiske noduli. Nodulene er harde, faste klumper som vanligvis utvikler seg i områder som er utsatt for trykk eller friksjon, for eksempel på albuene, knærne eller fingrene. Revmatiske noduli er et kjennetegn på mer alvorlig og langvarig revmatoid artritt, selv om de ikke er til stede hos alle som har sykdommen. Disse nodulene kan variere i størrelse alt fra små erter til større boller og kan være smertefrie eller forårsake ubehag avhengig av størrelse og beliggenhet.
Slik stilles diagnosen
Siden symptomene kan ligne på symptomer fra andre revmatiske eller autoimmune sykdommer er det flere kriterier som er avgjørende for å stille diagnosen. Dette baserer seg på en kombinasjon av kliniske funn, symptomer, blodprøver og bildeundersøkelser. I tillegg er sannsynligheten for å få diagnosen leddgikt høyere jo flere små ledd som er betente. Videre må plagene og betennelsene ha vart i over seks uker. Ulike ledd i kroppen undersøkes systematisk, og det gjøres også undersøkelser av hjerte, lunger og øyne.
Metodene som brukes for å påvise leddgikt er:
Fysiske undersøkelser
Legen kan undersøke leddene for hevelse, ømhet, rødhet og begrenset bevegelse.
Ofte påvirkes leddene på begge sider av kroppen symmetrisk, spesielt små ledd i hendene og føttene eller begge knærne.
Blodprøver
Blodprøver er viktige for diagnosen og vurdere sykdomsaktivitet. Ved blodprøver måles CRP, blodsenkning (SR) og blodprosent. I tillegg måles forekomsten av reumatoid faktor (RF) og anti-cyklisk citrullinert peptid (anti-CCP). Høye nivåer av disse markørene kan være assosiert med leddgikt, men de er ikke spesifikke og kan også være til stede i andre tilstander.
Bildeundersøkelser
Røntgen, ultralyd og magnetisk resonansavbildning (MR) kan bidra til å vurdere skade på ledd og vev. Disse undersøkelsene kan være nyttige for å oppdage leddskader som kan være karakteristiske for leddgikt.
Kliniske kriterier
Diagnostiske kriterier som ACR/EULAR-kriteriene (American College of Rheumatology/European League Against Rheumatism) kan brukes til å vurdere og bekrefte diagnosen RA basert på en kombinasjon av kliniske funn, laboratorietester og bildeundersøkelser.
Behandling
Behandlingen av leddgikt fokuserer på å lindre symptomer, bremse sykdomsprogresjonen og forhindre skade på leddene. Dette kan omfatte medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kortikosteroider, immundempende medisiner og biologiske medisiner. Fysioterapi og riktig trening kan også være nyttig for å opprettholde leddbevegelighet og styrke musklene rundt de berørte leddene. I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å reparere eller erstatte alvorlig skadede ledd.
Forskning viser viktige og positive resultater
Forskning på gurkemeie viser interessante funn. Flere studier viser lovende resultater når det gjelder gurkemeies effekt på symptomer og sykdomsforløp hos personer med leddgikt. Curcumin som er det aktive stoffet i gurkemeie, er kjent for sine antiinflammatoriske, antioksidantiske og avgiftningsegenskaper. Disse egenskapene bidrar til å redusere betennelse og lindre symptomer som leddsmerter og hevelse. I tillegg vil personer med leddgikt kunne oppleve smertelindring og forbedret leddfunksjon.
Forskning viser at curcumin kan lindre smerter og betennelser i leddene som kommer av leddgikt. Leddgikt kan føre til at brusken i leddene gradvis brytes ned over tid, noe som kan føre til smerte, stivhet, hevelse og redusert bevegelighet i leddene. En studie fra 2016 konkluderte med at curcumin er trygt å bruke og kan bidra til å lindre disse symptomene (“Journal of Medicinal Food” i 2016).
Disse fordelene har curcumin ved leddgikt
Reduksjon av betennelse
Curcumin har sterke antiinflammatoriske egenskaper, og kan bidra til å redusere betennelse i kroppen. Dette kan bidra til å redusere betennelse og lindre symptomer som leddsmerter og hevelse.
Smertelindring
Flere studier har vist at curcumin kan bidra til å lindre leddsmerter og forbedre leddfunksjonen hos personer med leddgikt.
Beskyttelse av leddene
Curcumin har vist seg å ha beskyttende effekter på leddene ved å redusere nedbrytningen av brusk og forhindre leddskade.
Konklusjonen er altså at curcumin (gurkemeie) bidrar til å forbedre livskvaliteten til personer som lever med leddgikt ved å redusere symptomer og øke funksjonsnivået!
Gurkemeie Max: Din daglige dose med gurkemeie!
Gurkemeie er en plante som tilhører ingefærfamilien og er kjent for sin sterke antiinflammatoriske egenskap. Produktet Gurkemeie Max inneholder gurkemeie (curcumin), ingefær og bioperine (ekstrakt av sort pepper). Ingefær er en av verdens mest utbredte krydderplante, og er blant annet kjent for å bidra til å redusere betennelse i kroppen, styrke immunforsvaret og gi en smertelindrende effekt. Bioperine øker opptaket av curcumin og ingefær i kroppen. Noe som gir enda raskere og bedre virkning av kosttilskuddet!
Visste du at gurkemeiekrydder inneholder vanligvis rundt 3-5% curcumin, mens Gurkemeie Max som er laget av ekstrakt fra gurkemeieroten, inneholder hele 95% av det aktive virkestoffet.
Gurkemeie har også vist seg å ha flere helsefordeler:
Styrker immunforsvaret
Gurkemeie inneholder mye lipopolysakkarid, som har soppdrepende, antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av gurkemeie kan derfor både styrke immunforsvaret, og lindre symptomer ved forkjølelse og influensa.
Beskytter leveren
På grunn av høye innhold av enzymer, renser gurkemeie kroppen for giftstoffer.
Tarmsykdom:
Flere studier har undersøkt bruken av curcumin for å behandle inflammatorisk tarmsykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Disse studiene har vist lovende resultater når det gjelder curcumins potensielle antiinflammatoriske og beskyttende effekter på tarmslimhinnen hos personer med IBD (Clinical Gastroenterology and Hepatology 2006).
Kolesterol
En studie fant at curcumin kunne sammenlignes med et gitt legemiddel for å redusere oksidativt stress og betennelse ved behandling av høyt kolesterol hos mennesker. Gurkemeie senker kolesterolet og bryter ned fett, og vil dermed bidra til å redusere risikoen for hjerterelaterte sykdommer.
En annen studie indikerte at curcumin kan bidra til å forbedre hjertehelsen ved å redusere betennelse og oksidasjon (The American Journal of Cardiology).
Fordøyelse:
Curcumin har vist seg å stimulere galleblæren til å produsere og utskille mer galle, noe som kan forbedre nedbrytningen og absorpsjonen av fettstoffer i tynntarmen. Dette kan være spesielt nyttig for personer med fordøyelsesproblemer som skyldes nedsatt galleproduksjon eller utilstrekkelig gallesekresjon. (Digestive Diseases and Sciences).
Enkle ting du selv kan gjøre for å forbedre symptomene ved leddgikt:
- Ha et sunt og variert kosthold er viktig.
- Gå jevnlig til fysioterapi.
- Fysisk aktivitet og trening er viktig for å opprettholde leddbevegelighet og styrke musklene rundt de berørte leddene.
- Svømming kan være behagelig for leddene og lindre smerte. I tillegg kan dette redusere søvnproblemer og følelsen av å være sliten.
- Slutt med røyking. Røyking er vist å kunne forverre sykdommen, og øke faren for andre sykdommer som rammer hjerte og blodårer.
- Varme omslag eller varmebehandling kan lindre smerte og gi velvære.
- Støttebandasje og leddstøtte kan avlaste leddene.
- Massasje kan lindre muskelspenninger, forbedre leddbevegelse og øke avslapning og velvære.
