Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens

962

Helseundersøkelser avslører at 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har et kolesterolnivå som overstiger de anbefalte grensene. Dette peker på en alarmerende trend med høye kolesterolnivåer i befolkningen, som utgjør en betydelig risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne høye forekomsten understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt livsstilsvalg og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer knyttet til forhøyet kolesterol.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er en essensiell type fett som finnes i kroppen, i blodet, i cellene og i matvarer fra dyreriket. Når vi diskuterer kolesterol, refererer vi vanligvis til totalt kolesterol i blodet, som kan deles inn i «godt» HDL-kolesterol og «dårlig» LDL-kolesterol.

Det er LDL-kolesterolet som utgjør en ugunstig faktor, da det har en tendens til å avleires på innsiden av arterieveggene. Høye verdier av totalt kolesterol og LDL-kolesterol øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, og tilstanden med høyt kolesterol kalles hyperkolesterolemi.


HDL-kolesterolet, kjent som «det gode kolesterolet», har en beskyttende effekt ved å transportere overskuddsfett fra blodårene til leveren, hvor det ikke kan avleires på arterieveggene. Det er spesielt ugunstig å ha lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol.

Triglyserider er et annet fettstoff som finnes i blodet og i fettholdige matvarer. De fungerer som et lager og transportsystem for fettsyrer. Økte nivåer av triglyserider øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å opprettholde en sunn balanse av HDL- og LDL-kolesterol, samt triglyseridnivåer. Dette for å redusere risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer.

Optimale nivåer for kolesterol og triglycerider

For friske enkeltpersoner uten hjerte- og karsykdom, er følgende retningslinjer anbefalt for kolesterolnivåer:
Totalkolesterol, ofte angitt som P-Kolesterol på blodprøvesvar, har følgende retningslinjer:

  • Mindre enn 5 mmol/l regnes som tilfredsstillende.
  • Mellom 5,0 og 6,4 mmol/l betraktes som lett forhøyet.
  • Fra 6,5 til 7,0 mmol/l anses som moderat forhøyet.
  • Over 7,0 mmol/l er klart forhøyet.

HDL-kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn og høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.

LDL-kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l.

Triglyserider bør være lavere enn 2 mmol/l.

For individer med kjent hjerte- og karsykdom, er behandlingsmålet for LDL-kolesterolet under 1,8 mmol/l.


Disse retningslinjene er utviklet for å hjelpe med å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer og opprettholde en sunn hjertehelse. Det anbefales å konsultere med lege for individuell vurdering og oppfølging av kolesterolnivåer.

Symptomer på høyt kolesterol

Høye kolesterolnivåer gir vanligvis ingen umiddelbare symptomer, og det er sjelden at det vises på utsiden av kroppen. Det er mulig å være slank og likevel ha høyt kolesterol, samt å være overvektig med sunne kolesterolverdier. Vanligvis oppdages høyt kolesterol når en person tar en blodprøve hos legen eller gjennom andre helseundersøkelser. Dette understreker viktigheten av regelmessige helsekontroller for å identifisere og håndtere potensielle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, selv om man ikke opplever umiddelbare symptomer.

Årsaker til høyt kolesterol

For mange mennesker kan årsaken til høyt kolesterol eller høye triglyseridnivåer være knyttet til en ugunstig livsstil. Andre kan påvirkes av genetikk, kjønn og alder.

Kjønn spiller en rolle i kolesterolverdiene. Før 50-årsalderen har kvinner vanligvis lavere kolesterolnivåer enn menn, men i eldre aldersgrupper er nivåene høyere hos kvinner.

Alder påvirker også kolesterolnivåene. De øker typisk med 2-3 mmol/L fra 20-30 årsalderen til 55-60 årsalderen, for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av de over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol.

Arv kan spille en stor rolle, spesielt med familiær hyperkolesterolemi (FH). Det er en arvelig tilstand som påvirker evnen til å bryte ned kolesterol. Dersom FH ikke behandles, kan det føre til tidlig utvikling av hjertesykdommer som hjerteinfarkt og angina pectoris. FH har en 50 prosent sjanse for å bli arvet hvis en av foreldrene har tilstanden.

Kosthold er en annen faktor som påvirker kolesterolet. Inntaket av mettet fett, hovedsakelig fra kjøtt og meieriprodukter, kan øke kolesterolverdiene. Å velge riktig type fett kan imidlertid bidra til å redusere LDL-kolesterolnivåene og øke HDL-kolesterolnivåene.

Andre faktorer som røyking, inaktivitet og kraftig overvekt kan også redusere nivåene av «godt» HDL-kolesterol. Visse sykdommer som diabetes, hypotyreose (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer kan også forårsake høyt kolesterol.

Sjekke kolesterolnivå

For å undersøke kolesterolnivået gjennomføres en blodprøve, vanligvis hos legen. Når legen foreslår en lipidprofil, betyr det at alle komponentene av blodfettet, inkludert totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, vil bli kontrollert. Det anbefales at alle over 30 år kjenner til sine kolesterol- og triglyseridverdier.

En lipidprofil utføres vanligvis som en fastende blodprøve, noe som betyr at du ikke bør ha spist eller drukket noe de siste tolv timene. I tillegg bør du unngå alkoholinntak de siste 24 timene. Kolesterolmålinger rapporteres vanligvis i millimol per liter (mmol/l). Det anbefales vanligvis å gjennomføre minst to målinger for å sikre nøyaktige resultater. Dette bidrar til å få et mer pålitelig bilde av kolesterolnivåene og deres potensielle helsepåvirkninger.

Behandling

Behandlingen starter vanligvis med en gjennomgang av dine levevaner. Deretter kan medisiner brukes for å senke kolesterolet, vanligvis statiner.

Ifølge retningslinjene fra Helsedirektoratet bør et kolesterolnivå på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medisiner. Statiner er blant de mest effektive legemidlene for dette formålet. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Dersom du har høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, er det særlig viktig å bruke statiner for å forebygge utviklingen av slike sykdommer. Over 10% av befolkningen bruker medisiner mot høyt kolesterol, noe som vitner om utbredelsen av dette helseproblemet og behovet for behandling.

Konsekvensene av kolesterolnivåene avhenger i stor grad av risikoen for hjerte- og karsykdommer, mer enn selve kolesterolnivået. Selv om du har lavt kolesterol, kan risikoen for hjerte- og karsykdommer øke hvis du lider av høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker. Ved å endre livsstilen din og få riktig medisinering, er det likevel gode muligheter for å forebygge disse sykdommene. Dette understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til hjerte- og karsykdomsforebygging, som inkluderer både livsstilsendringer og medisinsk behandling.

Dette kan du gjøre selv

Det viktigste du kan gjøre er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Hvis du har lav risiko for hjerte- og karsykdom, bør du etterstrebe disse anbefalingene i minst seks måneder før du vurderer behandling med medisiner for kolesterolet. Her er noen viktige tiltak du kan gjøre:

Fysisk aktivitet:

Regelmessig mosjon kan øke det gunstige HDL-kolesterolet. En daglig halvtimes rask gåtur kan være tilstrekkelig. Hvis du er overvektig, kan en moderat vektreduksjon bidra til å øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene.

Sunnere kosthold:

Endring av kostholdsvaner er avgjørende for behandling av høyt kolesterol. Studier viser at bytte fra mettet fett til umettet fett i kostholdet kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Unngå mettet fett fra animalske kilder som fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter. Velg heller umettet fett fra fisk, myke margariner, planteoljer, avokado, mandler og nøtter. Inkluder mer fisk, magre meieriprodukter, kylling, og magert kjøtt i kostholdet. Spis fiberrike matvarer som grovt brød, fullkornspasta, havre, belgfrukter, frukt og grønnsaker.

Fiskeprotein fra laks:

Fiskeproteiner kan være minst like viktig for kroppen som Omega 3. De siste årene har det vært forsket mye på fordelene med tilskudd av proteiner fra fisk og spesielt det som heter hydrolyserte fiskeproteiner fra laks.

Hydrolyserte fiskeproteiner er proteiner som er brutt ned i mindre deler, kjent som peptider. Dette gjøres gjennom en prosess kalt hydrolyse. Hydrolyse betyr splittelse ved bruk av vann, og er metoden som brukes for å trekke ut næringsrike proteiner fra laksekjøttet. Hydrolyserte lakseproteiner er enklere for kroppen å ta til seg enn andre proteiner fordi hydrolyseprosessen ligner vår egen fordøyelsesprosess i tarmen. Kroppen vil da oppleve laksehydrolysatene som «ferdigfordøyde». Dermed bruker tarmene kortere tid på å bryte ned proteinene, og gjør at proteinet tas enklere og mer effektivt opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.


Forskning har vist at hydrolyserte fiskeproteiner, spesielt fra laks, kan ha en rekke helsemessige fordeler, inkludert forebygging av høyt kolesterol. Disse fordelene kan delvis tilskrives de bioaktive peptidene som dannes under hydrolyseprosessen. Disse peptidene har vist seg å ha egenskaper som kan bidra til å senke kolesterolnivåene i blodet, for eksempel ved å hemme produksjonen av kolesterol i leveren eller ved å fremme nedbrytningen av kolesterol.

I tillegg til å bidra til kolesterolkontroll, har hydrolyserte fiskeproteiner vist seg å ha andre gunstige effekter på hjertehelsen, inkludert antiinflammatoriske egenskaper og evnen til å regulere blodtrykket.

Det er imidlertid viktig å merke seg at å inkludere fiskeproteiner som en del av et balansert kosthold, sammen med andre sunne livsstilsvalg, er nøkkelen til å oppnå og opprettholde god helse.

Røykeslutt:

Røyking bidrar til å akselerere åreforkalkningsprosessen. Å slutte å røyke kan øke nivåene av det gode HDL-kolesterolet.

Kaffe og transfett:

Kaffe inneholder fettstoffer som cafestol og kahweol, som kan øke kolesterolet. Disse stoffene filtreres bort i filter- og pulverkaffe. Velg derfor filter- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe.

Unngå også matvarer med transfett, som finnes i ferdigbakte varer. Fra januar 2014 har produkter med mer enn to gram transfettsyrer vært forbudt. Men vær oppmerksom på at noen importerte matvarer kan inneholde transfett.

Reduser inntaket av triglyserider:

Inntak av karbohydrater, fett, alkohol og røyking kan øke triglyseridnivåene. Endring av livsstil er viktig for å redusere disse nivåene, da medisiner har begrenset effekt.

Ved å følge disse rådene kan du oppnå betydelige forbedringer i kolesterolnivåene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å ta ansvar for egen helse gjennom sunne levevaner og regelmessig oppfølging hos helsepersonell.